Unnveig Aas om å vokse opp rundt år 2000, se verden, være menneske i naturen og se en familie i oppløsning

­

Hva skriver du dikt om?

– Det kan være alt fra sokker som forsvinner i vaskemaskinen til tanker om verdens undergang. Innimellom også i samme dikt.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Begge deler. I den nye boka mi har jeg brukt barndommen på sein nitti-/tidlig 2000-tall som inspirasjon. Flere av diktene lister opp alt jeg omga meg med – tingene, møblene, fargene.

– Min oppfattelse av nittitallet var økonomisk oppgangstid, og lite bekymring. Så årtusenskiftet der man tenkte at systemer skulle kollapse, og verden stoppe opp. Isteden var det et lite liv som forandra seg, en mor som dro og tingene som liksom slutta å bety noe.

– Jeg tror det var på 2000-tallet jeg begynte å se verden utenfor hjemmet, og det var veldig spennende å se tilbake på akkurat det og bruke det i diktene. Bli et barn på vei inn i tenårene igjen.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Lyrikken kommer bare naturlig for meg. Kanskje fordi jeg også er låtskriver? I tillegg leser jeg mye lyrikk.

– Jeg liker det eksperimentelle med dikt, hvordan språket kan si mye med få ord (det finnes dikt med mange ord også riktignok, men ikke mine, og ofte ikke de jeg leser heller).

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg vil jo si at det jeg vil formidle bestemmes ut ifra enkeltdiktets tematikk, men helhetlig i min nye bok er det jo det å vokse opp rundt år 2000, se verden, være menneske i naturen, se en familie i oppløsning.

Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet?

vi redda verden ved å slå av tenninga
vaske melkekartonger

mamma farger håret

det lukter stramt
restene bruker hun til striper i mitt
kort pannelugg med kjøkkensaksa
en gul sky over byen fra fabrikken
vi lukker vinduene
en strandet knølhval på bystranda

vi ser den på avstand

måkene skriker

til sommeren skal vi bade akkurat der
dele havet
sole oss i sanda

sparke fra når vi treffer bunnen

– En diktsamling bør jo leses som en helhet, så dette er ganske vanskelig å velge. Men dette diktet får frem et bilde som preger min nye samling; kontrasten mellom familielivet hjemme, og verden ute.

Blir diktene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Å, det varierer veldig fra dikt til dikt, må jeg innrømme. Noen av diktene i samlingen har jeg brukt kanskje fire-fem år på å snekre på, mens andre er mer spontane og har blitt stående sånn de ble skrevet første gang.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Det hadde så klart vært hyggelig med flere opplag og millionsalg, men det er ikke derfor jeg skriver bøker. Jeg har aldri tenkt på om det er fordi jeg er opptatt av formidling, men jeg er jo sanger og trives med å formidle tekst i sang. Så kanskje?

– Når det kommer til diktsjangeren, er det er nok mest fordi jeg er opptatt av dikt og å skrive dikt. Det er en sjanger jeg liker, og som jeg selv leser (og kjøper). Jeg blir veldig glad når jeg får tilbakemelding fra lesere som berøres av det jeg skriver. Slik jeg berøres av poetene jeg leser. Da føler jeg at jeg har gjort noe riktig.

Hvem eller hva inspirerer deg til å bli en best mulig dikter?

– Det er nok en kombinasjon av litteraturen jeg har lest, låtskriverne jeg har lytta til og redaktøren min, Nils-Øivind Haagensen. Sistnevnte har vel både inspirert meg gjennom sin egen skriving, og gitt meg råd som har gjort diktene mine bedre.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Hva med noen jeg ikke håper leser den? Jeg syns nemlig alltid det føles rart når familie og nære venner skal lese det jeg skriver, eller se meg spille konsert. Det er en annen versjon av meg der, som jeg kanskje gjemmer litt bort for de aller nærmeste.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Jeg er veldig glad i den finlandssvenske poeten Tua Forsström. Den første boka jeg leste av henne var En kväll i oktober rodde jag ut på sjön, som jeg syns var helt fantastisk, så jeg sier den! Hun har et så stillferdig, nesten forsiktig, men allikevel skikkelig kraftfullt språk.