– Vi har ikke nok fortellinger om hvordan det er å være oss, noe som kan virke veldig isolerende

­

Hva skriver du dikt om?

– I denne samlingen skriver jeg om kjønn, seksualitet og natur, men uten helt å forholde meg til det språkpolitiske. Jeg skriver opplevelsesbaserte dikt om identitet, fra innsiden og ut.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Jeg skriver utfra meg selv og mine opplevelser, men også utfra en slags kollektiv skeiv opplevelse. Der jeg har savnet en litteratur, prøver jeg å skrive noe frem – noe for, heller enn om, oss. Noe med en lykkelig slutt. Dessuten er 'trans-tematikken' høyaktuelt i dag, og jeg skriver på en måte opp mot denne marginaliseringen og politiseringen av kjønn og identitet som finner sted i det offentlige.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Det er nok lettere for meg å skrive dikt. Da kan opplevelsen jeg ønsker å formidle noe om være hovedfokuset, uten at den filtreres gjennom karakterer og handling. For meg føles det både naturlig og riktig.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg vil nok formidle, i den grad det er mulig, hvordan det kan oppleves å være kjønnsskeiv. Samtidig har hovedfokuset mitt vært på å skape representasjon innad – på det å skrive for og til skeive og transpersoner selv. Vi har ikke nok fortellinger om hvordan det er å være oss, noe som kan virke veldig isolerende. Om denne samlingen kan få én transperson til å føle seg sett, er jeg fornøyd.

Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet?

jeg beundrer
kraften i hver av våre kropper
evnen til å transfigurere
alt vi når med tynne fingre
men ikke oss selv
om jeg forblir uendret
la verden bli vakrere
ved meg

– Dette syntes jeg står som et fint inngangspunkt til samlingen. Som mennesker har vi evnen til å skape, til å forandre verden rundt oss, på godt og vondt. Jeg mener at vi da må forandre og utvide samfunnet vårt slik at det kan romme oss alle, heller enn å prøve å forandre de menneskene som alt står på utsiden, som ikke får plass.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Noen dikt kommer helt plutselig, og krever ingen videre arbeid før de går i trykk. Men de fleste krever noen runder med revisjon. Jeg kan godt sitte å pusle med et dikt i ukevis, og likevel ende opp med å forkaste det. Det er en ujevn prosess.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Ja, jeg kan ikke si at jeg tenker mye på salg. Det er litt befriende, å ikke måtte markedsføre seg selv. Jeg skriver for å kommunisere noe, og det er egentlig det som betyr noe for meg. Så klart ønsker jeg å nå mange med det jeg vil si, men det er ikke mitt hovedfokus.

Hvem eller hva inspirerer deg til å bli en best mulig dikter?

– Jeg har en helt fantastisk redaktør, Nils-Øivind Haagensen, og han skal ha mye av æren for det jeg har kommet med. Han utfordrer meg samtidig som han har troen på meg, og det hjelper virkelig på. Selvfølgelig inspireres jeg også av andre poeter. Mary Oliver er en legende. Hun får meg til å ville skrive bedre.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Det er nok ikke én person som jeg har i mente for denne boka, men jeg håper den havner hos en som kanskje ikke vet så mye om temaet, som er åpen for å lytte. Så håper jeg også selvsagt at den havner hos en som trenger den, som kanskje føler seg alene i sin opplevelse, men som absolutt ikke er det.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Les Feminin gange av Molly Øxnevad. Det er en kort roman som nok vil gi deg en bedre forståelse av hvordan transpersoner blir behandlet i Norge i dag, og hvor grusomt dårlig helsetilbudet vårt er. Selv om det kan være ubehagelig, er det viktig lesning!