Guro Hoftun av Lina Hindrum.

Guro Hoftun (f. 1970) har bakgrunn som journalist og debuterte med romanen Anfall i 2011. Nå er hun aktuell med diktsamlingen Månelandinga.

Foto

Lina Hindrum

Guro Hoftun: – Jeg startet med små tekster, som enten kunne utvides eller destilleres

Publisert: 24. januar 2023 kl 07.30
Oppdatert: 24. januar 2024 kl 09.55

­

Guro Hoftun (53)

  • Yrke: Forfatter og frilansjournalist
  • Utdannelse: Journalistutdannelse
  • Bosted: St. Hanshaugen i Oslo
  • Aktuell med boken: «Månelandinga»
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Sider: 100

Hva skriver du dikt om?

– 20. juli 1969 bærer en far fjernsynet ut på tunet, slik at gjester og forbipasserende kan se månelandinga. Teltene lyser på jordet der havren en gang sto. Moren sitter inne i huset og teller sedler. Den unge dattera er astronauten som lengter etter å fly ut. Bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene. En dag raser alt.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Historien om faren som bærer fjernsynet ut på tunet den kvelden de første menneskene landet på månen, er en anekdote i min familie. Å gjøre om gården til turistbedrift, var min fars månelanding. I høst ble plassen rammet av flommen Hans. Denne hendelsen fikk også plass blant diktene. Innenfor disse rammene har jeg diktet.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg startet med små tekster, som enten kunne utvides eller destilleres. Jeg likte meg i den knappe formen, det slapp luft inn i både skrivingen og i manuset.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg ville skrive om uro. Og om å velge sin egen vei. Når noe endres, skyves noe fremover. Mens andre ting for alltid går tapt. Som et bakteppe ligger naturen, tilsynelatende uforanderlig. Helt til den snur seg mot menneskene.

Er det et av diktene dine du vil dele?

(Jeg velger et av diktene som handler om naturen, der minnene har satt spor)

Hvor er stien under vierkrattet
som ble feid av tunge jur

Lirypa veit
Fjellrypa veit
Snøugla hører
varsler
om hun må

Fjellvåken husker alt
i stille glideflukt over myra

Ulven streifer gjennom
skogen, setter spor
i snøen som skal falle
ulvedamp siver inn
mellom veggplankene
fukter de mjuke kjakene

Reven sliter seg fram
med rette spor i
djup snø vinteren gjennom

Hjorten feier greinene
med geviret og
skubber natta mot sola

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– De fleste diktene er skrevet i et inspirert øyeblikk. Men de er høvlet, spikket og pusset på utallige ganger.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– For meg er skriveøktene viktigst. Å søke frem stemninger og formuleringer. Det føles privat, men er selvsagt knyttet til et behov for å formidle noe. Størrelsen på opplag og salg tenker jeg lite på.

Hvem eller hva inspirerer deg til å bli en best mulig dikter?

– Som liten jente ble jeg inspirert til å skrive og lese av mine to onkler: Kjell som skrev dikt. Og Sigmund, som jobbet som forlagsredaktør og alltid ga oss bøker i julegave. Grandtante Guro Hoftun ga ut bygdebøker, det var stas å se navnet vårt på et bokomslag. Som voksen er jeg blitt inspirert av alle jeg har lest. Det er vanskelig å trekke frem noen, men om jeg må: Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas, Stein Mehren og Tor Ulven.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Miljøvernministeren og kommunalministeren. Det haster å verne om naturressursene.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Lina Undrum Mariussens Finne deg der inne og hente deg ut og diktsamlingen Ø av Thor Magnus Tangerås.

Hvis du måtte velge?

 

Jon Fosse – Dag Solstad

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Sykkel – Sparkesykkel

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Taylor Swift Lady Gaga

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet