Bjørn Stærk håper alle han har hatt stygge krangler med på nettet leser boka

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har endret mening om mange store og små spørsmål gjennom livet, og det har gjort meg fascinert av hva som egentlig foregår i hodene på folk når dette skjer. Er det uvanlig? Hvilke faktorer driver det? Finnes det gode eller dårlige måter å endre mening på? Jeg ønsket å finne svar som var forankret i forskning.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At nøkkelen for å forstå hvordan folk danner og endrer meninger er omgivelsene deres. Som bokas tittel sier, ingen tenker alene, vi tenker alltid sammen med de gruppene vi føler tilhørighet til. Når vi endrer mening, er endring av tilhørighet ofte også en del av prosessen, enten som en utløser eller en forsterkende faktor.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Debatter om offentligheten, fornuft og meningsendring har hatt et for sterkt fokus på enkeltmennesker. Mye som ellers fremstår mystisk, er langt lettere å forklare når vi plasserer mennesker i sin sosiale kontekst.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– En utfordring har vært å sette sammen forskning fra ulike psykologiske fagfelt som snakker om mye av det samme, men på hver sin måte. Forskere lever litt i siloer, og noe av målet mitt har vært å knytte disse sammen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tar meg god tid med research, og når alt dette er på plass, begynner jeg å jobbe fokusert med manus, med mål om å ha det ferdig i løpet av noen få måneder. Jeg er et morgenmenneske som får gjort det meste av skrivingen før resten av familien våkner.

Hva vil du oppnå med boken?

– Flytte samtalen om meningsendring, debatt og fornuft litt bort fra den overdrevne fokusen på enkeltpersoner, og rette mer oppmerksomhet mot gruppenivået. Her skjer det så mye spennende som altfor få kjenner til.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– At de får et klarere blikk på det sosiale landskapet vi alle beveger oss i når vi tar stilling til spørsmål og endrer mening, og blir mer bevisste på sine egne meningsendringer.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Alle jeg har hatt stygge krangler med på nettet gjennom årene. Boka er ikke et forsøk på å bli venner igjen, men kanskje hjelper oss å ta et steg til siden og betrakte det hele mer fra avstand.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– How Institutions Think av antropologen Mary Douglas, som med beundringsverdig skalpellpresisjon tar for seg hva som skjer når grupper tenker sammen.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Psykologen Hugo Mercier, som har skrevet mye bra om hvordan grupper tenker fornuftig sammen og hvorfor forestillingen om det godtroende mennesket er en myte. Dette har blitt en rød tråd i min egen bok: Mennesker tenker bedre enn sitt rykte, men vi må må gjøre det sammen, i gode grupper.