– Etter mange år som leder i Forfatterforeningen og lite skrivetid, hadde det bygd seg opp et vanvittig skrivetrykk

Hva handler novellesamlingen om?

– Bevisets stilling og andre noveller består av tre lengre fortellinger, og omhandler folk som er fanga i situasjoner. En mann som har blitt anmeldt for trusler i forbindelse med en utbyggingssak, får ikke den støtten fra samboeren sin han mener å fortjene. En far tar med seg dattera og mora på fisketur, men havner i trøbbel fordi han mangler fiskekort. Og en kvinne befinner seg motvillig på et fly til München for å besøke broren for første gang på mange år.

– Novellene handler om mellommenneskelig avstand og tilkortkommenhet, men også ulikhet i levevilkår.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen til å skrive den?

– Jeg er opptatt av ulikhet i levekår, og klasseforskjeller. Forskjellene øker i Norge. Det påvirker tilliten i et samfunn. Personer med lavere inntekt og utdanning har ofte mindre mellommenneskelig tillit og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner enn personer med høy inntekt. Sagt med andre ord så er tilliten lavere i områder der det er store økonomiske forskjeller mellom folk.

Hva vil du formidle med novellene dine?

– At hvordan vi rigger samfunnet påvirker de mellommenneskelige relasjonene. Det handler om strukturelle forskjeller. Og at alt henger sammen med alt. At det er grunner til at livet blir som det blir. Jeg vil at folk skal få ømhet med folk de kanskje ved første øyekast synes er irriterende og vrange.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er opptatt av presisjon i språket, og å variere det. De som leser disse novellene vil se at språket er ulikt jobba frem i de tre tekstene. Språket er kobla til karakterene. Jeg er opptatt av å skape troverdige karakterer. Jeg vil at folk skal få ømhet for de vrange typene. Men jeg vil også at det lekker inn humor her og der.

Hvorfor dette formatet?

– Jeg har tidligere gitt ut tre romaner. Og en sakbok. Denne gangen ble det noveller. Etter mange år som leder i Forfatterforeningen og liten, eller ingen skrivetid, hadde det bygd seg opp et vanvittig skrivetrykk, det var mange tekster med høy temperatur som meldte seg, og jeg har flere tekster enn det er i denne samlingen. Det er tekster jeg skal fortsette på, mens den romanen jeg hadde begynt på før ledervervet, ble liggende.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Jeg har likt å skrive siden jeg var barn, og hatt lyst til å bli forfatter, men det var først da jeg leste Per Petterson, at noe virkelig løsna i meg. At jeg tenkte det var mulig for meg å bli forfatter. Det handla blant annet om språket hans, jeg kjente meg igjen i det. Det var forløsende at det gikk an å skrive sånn. Før hadde jeg på sett og vis følt at jeg «herma» litteratur, sånn jeg tenkte litteratur skulle være. Men så fant jeg en annen nærhet til språket. Via Per P sine bøker. Forfatter Lars Amund Vaage var også helt avgjørende for meg da jeg gikk på forfatterstudiet. Inntil da hadde jeg bare skrevet dikt. Vaage ga meg i oppgave å skrive en åpningssetning, den setninga ble åpninga i debutromanen min: Faren min kom til Norge på grunn av Cirkus Arnardo.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– En som kanskje ikke leser så mange andre bøker, men vil kjenne seg igjen i denne, fordi de karakterene jeg skriver om ikke akkurat er overrepresentert i litteraturen.  

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Det er vanskelig å trekke fram én bok, det er mange bøker jeg vil anbefale. Litteraturen kan speile så mange ulike måter å være i verden på, menneskers mangfoldige egenart og levekår. Det gjør litteraturen så unik. Og viktig. Litteraturen er ikke bare viktig for enkeltmennesket, men for samfunnet. Jeg mener at skjønnlitteratur er en øvelse i medborgerskap. Det å bry seg om hverandre og samfunnet vi skaper.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Utviklingen av kunstig intelligens uroer meg. Jeg er nedslått over hvor utbredt blant annet KI-oversettelser er, selv NRK-nyhetene på nettet, en rekke eksempler på dårlig og upresist språk. Jeg er glad for at forfatter- og oversetterorganisasjoner følger med og jobber aktivt med å ivareta både litteraturen og de som skriver og oversetter den. Når det gjelder meg sjøl, så vil jeg heller lese om hvordan andre mennesker ser verden fra deres perspektiv, enn at en KI-tekst skal formidle hvordan den ser ut.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Nettenes hage, dikt av Kjersti Bronken Senderud