– Jeg bruker mye tid på å spore opp aktuelt kildemateriale og søker gjerne etter kilder som er lite benyttet

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– For en drøy mannsalder siden, da jeg arbeidet med bygdeboken for Flåm, ble jeg særlig opptatt av emigrantene og deres skjebner. Etter at jeg ble pensjonist, begynte jeg å sysle med historien til de aller første emigrantene herfra og så at det disse opplevde langt på vei må være representativt for mange andre emigranters opplevelser i møtet med Amerika i 1840- og 50-årene. Boken har derfor som mål å være en historie om tidlig norsk emigrasjon generelt. Boken er særlig aktuell nå, da det i 2025 er 200 år siden den første emigrantskuten la ut med Amerika som mål.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At reisen var risikabel, med stor dødelighet under overfarten, at så mange døde i de norske settlementene de første årene, og at de tidlige emigrantene var så lite forberedt på de utfordinger de møtte i Amerika var en overraskelse for meg. Likeså at de norske nybyggerne var lite knyttet til jordeiendommene sine. De solgte og kjøpte og flyttet ofte opptil tre-fire ganger før de slo seg til ro for godt. Et viktig poeng er også at der er mange likheter mellom utfordringene som de norske immigrantene fikk i Amerika og de utfordringer som innvandrere møter i vårt land i dag.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– De tidlige norske innvandrerne var lite opptatt av skjebnen til urbefolkningen som var blitt presset til å oppgi de landområder som nybyggerne tok over.

– Hierarkiet i mange norske familier ble utfordret som følge av språkvansker. De unge, som lett tilegnet seg engelsk, ble foreldrenes «læremestre» og måtte ofte hjelpe familiefaren i situasjoner hvor han kom til å føle seg underlegen.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Som tidligere vitenskapelig og lokalhistorisk forfatter ble det en utfordring å skrive en sakprosabok med innslag av fiksjon for en videre leserkrets enn det jeg var vant til. Uten god veiledning og nyttige kommentarer, først og fremst fra forlagsredaktør Frode Molven, hadde dette prosjektet neppe blitt fullført.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg arbeider mye med tekst og formuleringer, lytter til kritikk, omarbeider relativt lett og har ikke problemer med å innse at en tekst sjelden blir dårligere av å kortes ned. Jeg bruker mye tid på å spore opp aktuelt kildemateriale og søker gjerne etter kilder som er lite benyttet.

Hva vil du oppnå med boken?

– At en større leserkrets enn de som ellers er opptatt av emigrantlitteratur får innblikk i historien til de tidlige norske utvandrerne.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Erkjennelse av at også våre landsmenn en gang, med manglende språkkunnskap og uten riktig å vite hva de hadde i vente, har vært innvandrere i et fremmed land, og har møtt mange av de samme utfordringer som vår tids immigranter til Norge opplever.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Ingen bestemt norsk leser, men skulle det komme i stand en oversettelse i USA, som det nå arbeides med, kunne det vært artig om demokratenes visepresidentkandidat Tim Walz (som sies å være stolt over sitt ekstraordinære forhold til Norge) ville lese den. Han kunne kanskje trenge å få bedre kjennskap til hvordan de norske pioner-immigrantene overvant utfordringene de møtte i sitt nye hjemland, og den betydning de har hatt for økonomiske og sosial utviklingen av midtvestenstatene.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Norsk skrivekunst. En essay-antologi ved Erling Nielsen. J. W. Cappelens Forlag, 1ste utgave 1958. Denne samlingen med utvalgte tekster av 33 forfatteren, fra Vinje, Bjørnson og Kielland til Tor Jonson, Agnar Mykle og André Bjerke, er en god og ofte fornøyelig presentasjon av arbeider til sentrale representanter for den tids norske litteratur. Den har gitt meg motivasjon til å bli bedre kjent med forfattere som jeg ikke kjente fra før. Kanskje kan disse litterære godbitene, som neppe lenger er blant de mest leste, gi også yngre lesere litt av den samme leserglede som jeg i sin tid opplevde med denne boken.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Knut Hamsun. Det var i min tidlige ungdom, da jeg gikk på Landsgymnaset på Voss og lånte bøker på folkebiblioteket, jeg ble kjent med ham. Den livlige og fargerike fortellermåten hans var nå én ting, men i ettertid tror jeg det var hans stilbevissthet, hans rytme- og ordfølelse, som allerede da grep meg. I dag, mer enn 60 år senere, hender det stadig at jeg plukker frem en bok av Hamsun fra bokhyllen og igjen lar meg fengsle av hans skrivekunst.