DERFOR NOVELLE
– Utgangspunktet for novellene er som regel noe lite fra mitt eget liv, men så tar fiksjonen over
Marianne Egerdal fikk et stort behov for å skrive. Det skjedde i voksen alder på grunn av en livskrise. – Jeg oppdaget hvor frigjørende det var, og siden fortsatte jeg bare. Nå er hun aktuell med sin første bok, novellesamlingen Utsatt sommer.

Hva handler novellesamlingen om?
– Når skal livet begynne på ordentlig? Det tror jeg de fleste har tenkt på et tidspunkt i livet. I novellesamlingen er det flere kvinner som bærer på en slik fornemmelse og som prøver å finne ut hva de skal gjøre med det. Men historiene deres – og løsningene – er veldig ulike.
Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen til å skrive den?
– Ja, jeg har også tenkt mye over livet mitt og prioriteringene mine de siste årene. Utgangspunktet for novellene er som regel noe lite fra mitt eget liv, men så tar fiksjonen over. For eksempel starter novellen «Som i Syden» med at en jente møter en truende gutt på hjemveien. Det hendte meg en gang. Men resten av historien er ikke selvopplevd.
Hva vil du formidle med novellene dine?
– Ta livet på alvor. Karen Blixen har sagt: «Selve lengselen er et pant på at det man lenges etter er til». Jeg synes det er en vakker tanke. For mange avfeier lengsel som noe tåpelig. Jeg tror den sier noe viktig om behovene vi har – og om det urealiserte potensialet. Vi har jo dette ene livet. Da gjelder det å tenke grundig over hva man vil bruke det til.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– Jeg skriver helst når jeg er trøtt og sløv, og helst med musikk på øret. Jeg vil ikke se teksten for tydelig, men la den strømme ufiltrert ut. Det kritiske blikket skrur jeg på senere.
Hvorfor dette formatet?
– Fordi det er fantastisk gøy å skrive noveller! Det er utfordrende også, for novellen krever at både begynnelsen og slutten er effektive. Hvordan kan jeg få leseren inn i historien fortest mulig? Hvordan kan jeg lage en slutt som helst sitter i en stund etter ferdig lesning? Det finnes en million måter å gjøre det på, og det er et kick når jeg synes at jeg har fått det til.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?
– Jeg inspireres av mennesker som tør å satse på sine egne prosjekter. Kjæresten min, forfatteren Bror Hagemann, er en sånn, han går alltid all in.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har ikke tenkt at jeg ville bli forfatter. Men jeg fikk et stort behov for å skrive. Det skjedde i voksen alder på grunn av en livskrise. Jeg oppdaget hvor frigjørende det var, og siden fortsatte jeg bare.
Kan du nevne én person du håper leser boken?
– En person som synes han/hun leser for lite. Sett av et kvarter, og du har lest en hel historie! En spesifikk person? Det hadde vært veldig stas om Susanne Sundfør leste, for jeg har hørt mye på henne mens jeg har skrevet.
Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?
– Ok, jeg får akseptere det vanskelige premisset og velge bare én: Jane Eyre av Charlotte Bronté. Fantastisk språk, evig aktuell, kan leses om og om igjen. For meg illustrerer den litteraturens kraft. Her sitter jeg i 2025 og føler meg underlig nær en ung jente på 1800-tallet.
Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?
– Den inspirerer meg til å skrive mest mulig personlig og idiosynkratisk.
Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?
– Sirenene av Tormod Haugland.