DERFOR BOK
– Vi tror de fleste vil bli overrasket over metodene politiet har tatt i bruk i denne saken
Ingen andre kvinner er noensinne dømt til lovens strengeste straff. Da Elisabeth Aaslie ønsket at Kenneth Fossheim og Magnus Braaten skulle se på saken hennes, ville de se om det var hold i påstanden om at hun var utsatt for justismord. Det de fant, var en helt annen – men minst like utrolig – historie.
Hvorfor har dere skrevet denne boken?
– Etterforskningen av Elisabeth Aaslie er en kraftig underdekket sak i norsk presse. Da Elisabeth kom til oss og ønsket at vi skulle se på saken hennes, var vårt utgangspunkt at vi ville se om det var noe hold i hennes påstand om at hun var utsatt for et justismord. Det vi fant i dokumentene, var en helt annen – men minst like utrolig – historie. Det er en historie om hvor langt politiet kan og er villige til å gå for å avsløre en morder.
Hva er de viktigste poengene som kommer frem?
– Vi mener at dette er det mest detaljerte innblikket offentligheten noensinne har fått i en undercover-operasjon av denne typen. Norsk politi ønsker ikke at nordmenn flest skal vite noe særlig om politiagenter og infiltrasjon som metode. Vi mener det har vært helt nødvendig å vise hvordan politiagenter – og informasjonen de får tak i – brukes. Vårt håp er at denne boka vil føre til en mer opplyst debatt rundt bruk av infiltrasjon som politimetode.
Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?
– Elisabeth sitt syn på saken kommer tydelig til syne, på en måte det ikke tidligere har gjort. I tillegg problematiserer vi flere aspekter ved politiets etterforskning, blant annet det faktum at de går i retten med en drapssak uten å vite hva dødsårsaken er. De endrer til og med sin påstand om sannsynlig dødsårsak mellom behandlingene i tingretten og lagmannsretten.
Hvilke utfordringer møtte dere underveis i arbeidet med bokprosjektet?
– Det er aldri mangel på utfordringer når man behandler en drapssak journalistisk. For å trekke frem noe så har det vært utfordrende at politiet ikke ønsket å bidra til arbeidet vårt. Vi har tilgang til absolutt alt arbeidet de har gjort, og flere politifolk har forklart seg i retten, men vi skulle gjerne visst noe mer om hvilke prosesser som forgikk på politihuset i forkant av store avgjørelser i etterforskningen. Dessuten har det naturligvis vært en utfordring at vi ikke har det samme inntrykket av saken som det Elisabeth har, og at det naturligvis er noe som har frustrert henne.
Er det noe spesielt som kjennetegner deres måte å jobbe på?
– Vi har jobbet tett sammen som krimjournalister i mange år nå og kjenner hverandres styrker og svakheter godt. Noe av det som fungerer best for oss, er at vi kan gi hverandre nådeløse tilbakemeldinger uten at det påvirker stemningen oss imellom. Ellers jobber vi vel som krimjournalister flest. Vi ønsker å vite mest mulig om de sakene vi interesserer oss for, og da er det om å gjøre å skaffe mest mulig dokumentasjon. I denne saken har vi hatt svært god tilgang på informasjon.
Hva vil dere oppnå med boken?
– Vi håper at folk vil få øynene opp for politiets mest inngripende skjulte metoder, og vi tror som nevnt at boka kan føre til en mer opplyst debatt rundt disse metodene. Vi tror de fleste vil bli overrasket over metodene som politiet har tatt i bruk i denne saken. Så tror vi kanskje også at reaksjonene deretter vil være ulike. Mens noen vil tenke at det er veldig bra å se at norsk politi har ressurser, overskudd og verktøy til å gjøre disse tingene, vil andre tenke at politiet har for mye makt, og at de i hvert fall bør kikkes mer i kortene av et eksternt kontrollorgan.
Hva vil dere at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?
– I tillegg til de prinsipielle tingene som nevnt i forrige spørsmål, håper vi jo at folk lar seg engasjere av Elisabeth Aaslie sin sak. Det er en virkelig actionfylt og spektakulær drapsetterforskning.
Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?
– Vi har diskutert struktur og innganger løpende siden vi begynte med dette i 2023. Så har vi fordelt oppgaver og skriving og jobbet når vi har hatt tid. Dette har i all hovedsak vært et prosjekt vi har drevet med på fritiden.
Kan dere nevne én person dere håper leser boken?
– Skal det bli noen offentlig debatt, så må vi vel i hvert fall håpe at noen justispolitikere har lyst til å lese den.
Hvilken bok vil dere anbefale andre å lese?
– Vår mann i Washington av Hans Høeg er en sakprosabok som har gått litt under radaren. Det er en opprørende og lærerik historie.
Hvilken forfatter har betydd mye for dere?
– Det er vanskelig å trekke frem én. Vi lar oss inspirere av kolleger hver dag.