– I Norge er det en utbredt oppfatning at en «norsk» person er en hvit person

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg skrev boken Er jeg norsk, hvis jeg har mørk hud? fordi vi ikke stiller dette spørsmålet ofte nok i samfunnet vårt. I Norge i dag er det en utbredt oppfatning at en «norsk» person er en hvit person. Jeg mener at spørsmålet om hva det betyr å være norsk, om det handler om hudfarge eller en følelse av nasjonal tilhørighet, ikke diskuteres tilstrekkelig. 

– Jeg ønsket å vise etnisk norske hvordan det er for unge med minoritetsbakgrunn å vokse opp i Norge, et sted de betrakter som sitt hjem, på samme måte som etnisk norske ungdommer. Boken er også ment for foreldre med minoritetsbakgrunn, for å vise dem hva deres unge tenker om sine foreldre og deres kultur. Dette er en bok jeg følte manglet da jeg selv vokste opp.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

–  De viktigste poengene i boken er å formidle et klart budskap: Norskhet handler ikke bare om hudfarge, men om en følelse av nasjonal tilhørighet. Unge mennesker som er født og oppvokst i Norge, men som har en annen hudfarge eller foreldre fra en annen kultur, ser på Norge som sitt hjem, akkurat som etnisk norske ungdommer. Boken utforsker hvordan disse unge opplever sin identitet og tilhørighet i det norske samfunnet.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Et av de mest tankevekkende synspunkter er når jeg spør unge om de føler seg norske, og en elleveårig jente svarer: «Selv om jeg føler meg norsk, kaller noen meg tyrker fordi foreldrene mine er fra Tyrkia. Det får meg til å lure på hva mer jeg må gjøre for å bli sett som norsk i alles øyne». Hva mer kan forventes av disse unge som er født og oppvokst her, som betrakter dette landet som sitt hjem, snakker norsk, tenker på norsk, og drømmer på norsk?

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

–  I begynnelsen var det mange skoler som var positive til prosjektet og takket ja til å delta. Men situasjonen endret seg drastisk da jeg spesifiserte at jeg ønsket å snakke utelukkende med unge med minoritetsbakgrunn. Etter denne presiseringen trakk mange skoler seg, noe som var både overraskende og skuffende. Jeg følte at noen skoler kanskje var bekymret for hva en slik fokusering kunne avdekke, selv om jeg understreket at dette ikke var ment som en kritikk av skolene selv. Grunnen til deres tilbaketrekning er fortsatt uklar for meg, men det var definitivt en stor utfordring i prosjektet.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Mine faste rutiner og en sterk disiplin. Jeg setter klare mål for hver dag og holder meg til en strukturert tidsplan, noe som hjelper meg å holde fokus og være produktiv.

Hva vil du oppnå med boken?

–  Jeg ønsker at etnisk norske, spesielt de som kjenner noen med fordommer eller den såkalte «rasistiske onkelen» i familien, skal kjøpe en kopi av boken og gi den til dem. Boken er bevisst skrevet på en tilgjengelig måte og ikke som tung sakprosa, nettopp fordi målet er å nå ut til så mange som mulig. Hvis du vurderer en gave til noen som har fordommer mot mennesker med minoritetsbakgrunn, kan denne boken være et utmerket sted å starte.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

–  Jeg ønsker at leseren skal sitte igjen med en dypere forståelse av hvordan det er å vokse opp som en minoritet i dette landet. Det er viktig for meg å formidle hvordan det er å balansere livet mellom to ulike kulturer og å understreke at vi, som minoriteter, ser på Norge som vårt hjem på akkurat samme måte som etnisk norske ser på det som deres.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Min debut som sakprosaforfatter ble inspirert av en svært personlig erfaring. Ideen til boken sprang ut fra en identitetskrise jeg opplevde etter et uventet samlivsbrudd. Min samboer avsluttet forholdet brått fordi hun ønsket å være sammen med noen som hadde samme kulturelle bakgrunn som seg selv. Hun følte at jeg ikke kunne tilby de kulturelle nyansene hun savnet. Denne opplevelsen satte dype spor, og det vekket en trang til å utforske og formidle de komplekse spørsmålene om identitet og tilhørighet som mange med minoritetsbakgrunn står overfor i Norge.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg håper kanskje politikeren Sylvi Listhaug leser boken. Kanskje hun har godt av å lese om hvordan det er for oss med minoritetsbakgrunn å vokse opp her. Noen av oss, inkludert etnisk norske unge, kommer dessverre fra vanskelige hjem. Vi er alle like; hudfarge og kulturell bakgrunn bør ikke være det som skiller oss. Vi er mennesker formet av de samme utfordringene i livet.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. Denne boken er fylt med dype budskap og komplekse karakterer, men er fortalt på en enkel og tilgjengelig måte. Det er en bok som appellerer til både barn og voksne, men for voksne tilbyr den en unik mulighet til å reflektere over hva de kanskje har glemt fra sin egen barndom.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

–  Douglas Adams, Neil Gaiman og Haruki Murakami har alle betydd mye for meg, hver på sin unike måte.