Kristin Sevaldsen med singel om klimakrisen

Kristin Sevaldsen vil med sin nye singel «Melting Glaciers» rette lytternes fokus mot miljøet og klimakrisen. Hun ble inspirert av fjellet og isbreen Snøhetta til å skape det nye albumet. Det var alle lydene der som fanget oppmerksomheten hennes.

På singelen og det kommende albumet, blander musikeren naturlyder med elektronika. Dette ble til et eksperimentelt prosjekt hvor hun under produksjonen har måttet stole mye på egne evner.

Kristin ble inspirert til å lage det nye albumet etter et møte med snø i naturen. Hun tenker over en gang hun og en venninne besøkte Snøhetta, fjellet i Dovre kommune. Hun ble veldig fokusert på alle lydene av vann, hvordan det rant og på alt fra de bittesmå vanndråpene til de fossende elvene som finnes ved Snøhetta.

– Vi ble sittende en hel natt og se på naturen som endret seg. Det kom så mange lyder. Da jeg senere dro dit fikk jeg en visjon om at jeg skulle lage musikk ut av dette. Det tok en stund før jeg gikk tilbake, og jeg ser jo at snøkappa på Snøhetta blir redusert som på alle isbreer: de forsvinner.

Miljø og klimaendringer

Artisten sier hun er genuint opptatt av natur og naturvern, hun er selv svært bevisst på adferden hennes i forhold til de store klimaspørsmålene. Budskapet om miljø og klimaendringer er noe hun ønsker å formidle med musikken. Hun håper et musikkprosjekt som dette vil gjøre lytterne mer oppmerksomme på disse spørsmålene.

– Vi er jo en del av naturen, så hva skjer om vi ødelegger vårt eget habitat? Vi må ta vare på oss selv. Økosystemet er under press, vi må være mer bevisst til stede i naturen og musikk, utdyper hun.

På spørsmål om hvilke andre artister hun mener er flinke med formidling av budskap, trekker hun frem Jana Winderen. Hun gjør også flere ulike prosjekter som har et miljøbudskap. Sevaldsen er en slik person som hører lyder og hva folk spiller, fremfor teksten.

– Det forklarer jo hvorfor jeg blir helt kanakas av å gå ut i naturen, ler lydkunstneren.

For dette albumet var feltopptakene premissleverandører for det hun skapte. Gjennom utforskningen av disse lydene, teksturene og klanglikheten, valgte hun å tilnærme seg det veldig impulsivt.

Våknet opp til groove som barn

– Hva blir du inspirert av, både på det musikalske planet og det rent tekstmessige?

– Jeg er glad i grooves og liker rytmikk. Jeg husker jeg var fire år og våknet opp til en groove. Det har vært inspirerende. Når jeg forholder meg til tekst, jobber jeg ut fra en helt annen del av meg.

Den store utfordringen Sevaldsen møtte på, var å kunne komme seg ut av sitt gamle uttrykk. Intuisjonen fortalte henne at hun måtte ut av komfortsonen. Etter noen testopptak i felten i Rondane skjønte hun at hun hadde behov for mer.

Da hun studerte live electronics ved Norges musikkhøgskole fikk hun med seg flere nyttige verktøy hun kunne anvende i dette prosjektet. Men rett etter eksamen brøt pandemien ut. I isolasjon fikk hun nerdet ekstra med lydene hun satt inne med. Derfor er hun ekstra glad for endelig å kunne gi ut denne musikken.

– Det var verdt reisen, sier hun.

– Kan du beskrive det kommende albumet med tre ord?

– Kontemplativt, vakkert, nytt.

Ved tidligere prosjekter har Sevaldsen kommet med låter og invitert musikere til å bygge dem opp. Slikt arbeid har gjerne foregått i studio – en sterk kontrast til hvordan hun har jobbet med det nye albumet. Soundet er også annerledes fra tidligere jazz / fusion-melodier. Nå er hun og musikken mer i en mørk og dyp, ambient verden.

– Hvordan fletter du inn natur i musikken?

– Hele idéen som kom til meg var inspirert av lydene jeg hørte der, det er veldig mye forskjellig materiale. Så når jeg kom tilbake og skulle samle feltopptakene var det bare å begynne å finne hvilke lyder som fantes for meg der og da. Den sommernatta da idéen ble sådd var det ingen andre mennesker der, mens da jeg tok opp var det shufflebusser med masse turister. Det er jo dette med å åpne opp, være våken og oppmerksom. Det var jo helt en annet liv og røre der, som satte andre premisser for hva jeg kunne få med meg.

– Jeg tenkte jeg skulle inn i stillheten. Det var alt annet enn stillheten jeg traff. Stillheten hadde mange komponenter, utdyper Sevaldsen.

Artisten sier hun har et arktisk syn. Hun elsker den langstrakte arktiske naturen. Noe som definitivt skinner gjennom i musikken.

– Jeg ble jo også født i januar. Så jeg er jo et vinterbarn.

Jobbet helt alene med den nye plata

Helge Sten, også kjent som Motorpsycho-produsenten Deathprod, har mastret den nye plata til Kristin. Annet enn det har hun strengt tatt jobbet helt alene. Noe hun beskriver som en spennende, krevende og lærerik prosess.

– Hva er det beste med å være tilbake i arbeidsmodus?

– Det er jo det at jeg endelig kan begynne å planlegge litt igjen, uten denne usikkerheten i forhold til om det kommer til å bli nedstengt. Det synes jeg er fint. Jeg kan lage planer og se framover.

Når Kristin er på scenen, skjønner hun at det er der hun skal være. Det hun liker så godt ved å spille for andre er den gjensidige energien, utvekslingen mellom scene og sal. Hun innrømmer det var tungt under pandemien at hun ikke fikk være den hun er for publikum, og vice versa. Det var en øyeåpner for henne.

Etter en lang nedstengt periode er Sevaldsen, som de fleste artister, meget ivrig etter å ha konserter. Hun har et ønske om å finne noen bygninger som er tegna etter Snøhettas utseende, og spille der. Hun tenker i nye baner.