– Jeg er ikke kjøpt og betalt av noen i dag, nå kan jeg endelig være meg selv

For første gang i rockekarrieren har Ida Maria takket ja til å sponses med klær – nærmere bestemt fra Felleskjøpet. De forsynte rockeren fra nord med blant annet fjøskjeledresser som den hun bruker i sin nyeste musikkvideo. Og sønnen (5) er vilt misunnelig og mener det er litt juks.

– Han mener jeg ikke er ekte bonde, men at han er det!

Hun ler, og forteller om hvordan hun hjelper til på venners gårder. En lang virkelighet unna hennes gamle verden, som rockehåpet det ble satset internasjonalt på – og som hun fyrer av en bredside mot. Det gjør hun i låttekstene på sin første plate på en årrekke. Den heter «Dirty Money», etter en av låtene, og gis ut på hennes eget selskap, Nesna Records.

– Ingen kan styre mine ord, min kunst, mine ytringer mer. Jeg ville ha alt i orden før jeg begynte med musikk igjen. Det har jeg nå. Jeg er ikke kjøpt og betalt av noen i dag. Og for meg har det alltid handlet om musikken. Nå kan jeg endelig være meg selv.

Klarte ikke stå imot

Hun sa aldri ja til noen som helst sponsoravtaler da hun var på et storselskap. Allerede da ønsket ikke Ida Maria – Blekkulf-fan i barndommen, Natur og Ungdom-sympatisør og etter hvert MDG-politiker – ikke å «promotere konsumprodukter».

– «Nei, nei og atter nei», sa jeg, og trykket knapt opp egne T-skjorter; jeg fikk meg ikke til å fylle opp havet med mer søppel.

Verre var det da Ida Maria, heller aldri en «sminkejente», møtte en verden der hun allerede var ferdigsortert. For slik hun skildrer sitt møte med internasjonal musikkbransje, var det ikke lett å si nei.

– Jeg har opplevd så mye rart om krav til utseendet mitt. Folk fra plateselskapet som diskuterte min hårlengde og midjemål. Sa at jeg ikke fikk lov til å spise frokost før en full arbeidsdag med fotografering. Skulle jeg på morgen-TV her hjemme, var det sminke og spraytan før frokost, minnes hun:

– Det var hele tiden, det var et press – og jeg klarte ikke å kjempe imot. Du brytes ned, du gir opp. Jeg var for sjenert til å si fra, jeg hadde ikke noe språk til å forsvare meg, sier Ida Maria om starten på sin lange reise, som ble litt av en berg og dalbanetur. Men nå er hun tilbake. Og mens hun har hatt sin lange pause fra musikken, har artister som Sigrid, Zara Larsson og Girl in Red dukket frem.

Blir lykkelig

Det har gledet den gamle punkrockrebellen, som Tommy Lee nylig delte musikken til,

– Jeg blir lykkelig av å se dem. Sigrid uten sminke. Zara Larsson som kjører full popstjernestil, men har full kontroll selv.

Hun understreker at det er helt andre kvinnesyn enn det norske som rår i USA og Storbritannia. Hun havnet tidlig utenlands – og uten norske støttespillere. Ida Maria forteller om de to kategoriene som kvinnelige artister gis plass i, det er enten babe eller bad girl.

– Jeg er begge deler. Men da jeg bare ville gjøre som gutta og lage musikk og spille, ble jeg sendt av gårde til neglesalong for å få lange plastnegler; jeg måtte bite dem av for å spille gitar! Eller de ville at jeg – med mitt sceneshow – skulle bruke høye hæler! Jeg var så naiv: Jeg trengte meg inn i en bransje laget av og for menn, og fordi jeg hadde vokst opp i Norge trodde jeg ikke det ville være så ille. Jeg møtte en mye trangere verden.

«Fasadetull» kaller hun det i dag. Nå vil Ida Maria at yngre jenter skal vite at det finnes forbilder som faktisk er ekte – og ikke bare faket.

– Vi har så få forbilder fremdeles. Men det er steinhardt, det er en grunn til at det ikke er flere kvinnelige rockeartister, produsenter og bransjesjefer. Vi blir kunstnere fordi vi trenger å uttrykke oss, det er slik vi finner fred, og så møter vi en bransje med en ferdigtygd oppfatning om utseendet ditt. Disse gamle systemene og oppfatningene må ryddes opp i! Jeg vil gjerne være med på å gi en beskjed til unge jenter og gutter: Det viktigste er at du er deg selv, og ikke sammenligner ditt indre med andres ytre. Jeg har lyst til å være med på å skape mer rom for både kvinner og menn til å uttrykke seg.

Hadde hjemstedet

For Ida Maria har møtt, jobbet og festet med alle de store navnene. Hun «vet hva som ligger bak fasaden», erklærer hun» og forteller om tristheten i å se Amy Winehouse på nært hold i felles miljø i London.

– Jeg var så mye heldigere, jeg hadde Nesna å dra hjem til.

For nordlandsbygda er stedet der Ida Maria får beina ned på jorden. Allerede i 2008, etter å ha vært på verdensturné, kjøpte hun seg leilighet der, etter hvert hus.

– Jeg innså at jeg trengte en fast adresse og en fastlege et sted. Her har jeg mitt anker, dette er heime.

Hun fortsatte å farte; Stockholm, London, Los Angeles, New York. Men i noen år nå har det bare vært Nesna. Her er hun inne i sin andre periode som politiker i kommunestyret, herfra kjemper hun for bondeopprøret, for distriktsopprøret, for lokal bestemmelsesrett over naturressursene. Hun snakker med overbevisning og kunnskap:

– Jeg kan formulere meg selv om jeg ikke har formell utdanning. Jeg vokste opp i en bygd med både akademikere, bønder og fiskere! Jeg er makroøkonom på hobbybasis, jeg begynte faktisk å lese meg opp da jeg var på turné og ble lei av å drikke og krangle og sitte på turnébussen! Og så har jeg faktisk erfaring fra multinasjonal business – musikkbransjen. Jeg har prøvd å være politiker – men får mer gjort som artist, fastslår Ida Maria.

Som forrige helg opptrådte med rockevennene i Senjahopen i grønn Felleskjøpet-dress – og de lengste løsvippene hun klarte å få limt på.

– The best of both worlds, ler Ida Maria anno 2021.