– Vil få på plass det lokale kulturløftet vi skulle i gang med da vi tapte regjeringsmakt

Hva er Sps hjertesak(er) for kulturen?

– Vår hjertesak er å styrke den kulturelle grunnmuren og få på plass det lokale kulturløftet vi skulle i gang med da vi tapte regjeringsmakt.

– Kulturutøvelse og –opplevelse er svært viktig for lokalsamfunnene våre over hele landet – i bygd og by, og det er på tide å satse mye mer på vedlikehold og bygging av kulturhus, grendehus og bydelshus, styrke bibliotekene og leselysten, styrke kulturrom-ordningen og ordninger som den kulturelle skolesekken. Vi vil utvide kulturskoletilbudet, bygge opp både amatør- og profesjonell kunst, kunstnere og kultur over hele landet, styrke tilbud for barn og unge og utviske sosiale og økonomiske forskjeller med lokale tilbud som fritidsklubber og gratis museum, samt sørge for at større andel av det statlige kulturbudsjettet går til institusjoner og kultur utenfor hovedstaden.

– Ellers er jo Senterpartiet ekstra opptatt av kulturarven vår, noe som alltid betyr et fokus på bevaring og formidling av kulturminner, historie, folkekunst og språk.

Hva vil være de største endringene for kultursektoren med Senterparti- og rødgrønn-politikk?

– Senterpartiet er en garantist for å øke overføringene av frie midler til kommunene og fylkeskommunene betraktelig. Det vil automatisk føre til at det blir enklere for kommunene å støtte og utvide sitt kulturtilbud.

– SP har også fremmet forslag gang på gang om å rettighetsfeste frivillighetens ønske om 100% momskompensasjon på varer og tjenester på kulturbygg. Det vil gi den frivillige kulturen mye bedre økonomiske kår og kulturen bedre lokaler. Her har vi etter hvert fått med oss de andre rød-grønne.

– Sammen med AP og SV har vi også programfestet at 1% av statsbudsjettet skal brukes på kultur – noe som vil bety en betydelig større andel brukt på kultur enn under Ernas mange regjeringer, hvor andelen har gått ned. Det vil da gjøre oss i stand til å levere på planene om et lokalt kulturløft over hele landet og å styrke kunstnerøkonomien, for bare å nevne noe.

– Vi vil også gå inn og se på bruken av tippemidler til kultur, som regjeringa har brukt til å finansiere flere nye ordninger, som gaveforsterkningsordningen. Sistnevnte ordningen har derfor blant annet forsynt seg av over 70 millioner årlig fra ordningen til desentraliserte kulturhus, noe som har rammet mangt et lokalsamfunn.

Hvordan vil dere bygge opp norsk kulturliv igjen etter koronapandemien?

– Senterpartiet vedtok nylig i vårt partiprogram at vi skal sikre oppbygging, aktivitet og rekrutering innenfor kultur, frivillighet og idrett etter pandemien. Det handler på kort sikt om å sørge for at stimulerings- og støtteordningene forlenges i tråd med behovene under og etter pandemien. Samt at alle de hullene og manglene ved innretningene på stimulerings- og støtteordningene rettes opp i, slik at flere kulturaktører og andre som er en del av verdikjeden får den støtten de for lengst hadde fortjent å få.

– Vi må også få på plass insentiver og ordninger for å få i gang aktivitet og rekrutering, bidra til at Norsk kunst og kultur kommer tilbake i samme imponerende posisjon internasjonalt som vi hadde før pandemien, og ikke minst legge til rette for at befolkningen tar opp igjen sitt kulturkonsum. Et viktig tiltak for å legge til rette for det sistnevnte er å beholde lavest mulig moms/mva på kultur, noe som vil påvirke billettprisene slik at det blir billigere å gå på teater, konserter, kino, festivaler, museum osv.

Hvilke andre utfordringer ser dere sektoren har i dag, og hvilke tiltak vil dere møte de utfordringene med?

– Vi ser med bekymring på at lesingen faller dramatisk, og ønsker oss både aktiv leselyststrategi og en boklov for å bygge opp under litteraturen vår.

– Vi ønsker også å satse mer på film som næring i Norge og sørge for at det potensialet som finnes for norske arbeidsplasser i selve produksjonen av film og TV-serier, samt i tilstøtende næringer som hotell, catering, transport, i større grad kan utløses. Det betyr at vi vil satse ytterligere på filmintensivordningen (gjøre den regelstyrt) og innføre tiltak for at flere opptaksdager blir i Norge, for eksempel ved å innføre spendkrav slik de fleste andre land har for sin nasjonale filmstøtte. Nå skjer nemlig så mye som 45% av innspillingsdagene på norske produksjoner i utlandet og det bygger ned vårt eget filmmiljø i stedet for å bygge det opp.

– Vi i SP er også kritisk til at Kulturrådet plutselig har fått langt flere forvaltningsoppgaver som tidligere lå i Kulturdepartementet. Foruten at det har vært en dårlig og lukket prosess rundt disse endringene, så er det ikke er i tråd med vår politikk at vi skal etablere enda flere direktorater og flytte ansvar og oppgaver vekk fra departementer. Å skyve ansvaret over til direktoratene er mindre demokratisk, men desto mer byråkratisk enn å beholde oppgaver og beslutninger i departementene.