– Jeg er besatt av tiden som går

I 2021 er det 30 år siden Lars Saabye Christensen var med på å danne bluesbandet Norsk Utflukt, og han er langt fra ferdig med sitt hjertebarn. Tvert om:

Denne uken slipper bandet løs sitt femte album «Heder & Verdighet», der Saabye Christensens tekster speiler det han har opplevd de siste årene. Han skapte store overskrifter da han i 2019 tilsynelatende skrev seg ut som forfatter i det mange oppfattet som «hans siste roman».

Men han «spilte seg inn igjen», som han kaller det, med nye bøker og plateutgivelser.

Det er han som pryder coveret på den nyeste. Tegnet som en linedanser. Låtene har linjer som «Det er jeg som stiller klokkene mens det ennå er tid. For jeg vet at ingen kommer hit for å bli».

– Jeg er besatt av tid. Absolutt. Man merker det personlig, i ens egen historie som kommer til syne i tekstene slik det må gjøre, bekrefter Lars Saabye Christensen.

Ord i behold

Det første man hører på den nye platen, er lyden av regnvær, piano, strykere – og forfatteren som fremsier ordene «De døde trekker på smilebåndet og feller nok ei tåre også for oss, de levende og aleine, som lytter til Frelsesarmeens soldater i regnet».

Han har helt fra Norsk Utflukt-starten av vært opptatt av at bluespoesien har noe grunnleggende ved seg, som skjærer rett inn til beinet.

– Blues handler om jeg-fortellinger som er allmenne. Jo sterkere og tydeligere dette jeget er, jo mer allment blir det. Det er bluesens paradoks. Ideelt sett så holder man på med dette på vegne av andre. Man gjør det ikke for sin egen skyld, men for å dele noe med andre. Dette er for de blå folkene, dette er sanger for dem som synes det lugger og er kladdeføre noen ganger. Det er dem disse sangene angår.

Men å skrive sterk bluespoesi, en sjanger der ærlighet står sterkt, hvordan er det i et tross alt trygt og velfødd land som Norge?

– Å påberope seg lidelse og smerte er svært ufint, det vil fremstå som utroverdig. Man gidder ikke høre på jug, og man merker det fort, er jeg helt overbevist om. Så langt jeg kan se, har jeg mine ord i behold på denne platen. Det er ekstremt viktig for meg. Det er viktig å ha sine ord i behold.

Skriver der han er

Lars Saabye Christensen regner tekstene han skriver for Norsk Utflukt som en viktig del av sitt forfatterskap, og klarer heller ikke å plassere dem noe annet sted.

– Vi er et bluesband når det kommer til feeling og livsinnstilling. Det verste jeg vet er når man prøver å være i en annen alder enn den man er. Jeg prøver å skrive i den etasjen jeg er i i livet – slik musikerne prøver å spille der de er i livet. Og det er sånn det skal være, synes jeg, sier Saabye Christensen, og legger til:

– På 1990-tallet var det mye uteliv i tekstene til Norsk Utflukt, nå er det mye inneliv og indre liv. Det er preget av min egen fortelling de siste par årene, der jeg har fått et annet syn på både livet og døden. Vi har aldri vært direkte muntre. Men det ligger en svart humor i bunn. Ler man ikke underveis, er man ferdig, sier han skrått og påpeker hvordan livskraftig, svart humor er «en underkjent del i bluestradisjonen».

– Bluesen er klagende, men aldri sytende, sier Lars Saabye Christensen, som er «hekta på gamle opptak på YouTube», og refererer til ett der Muddy Waters Band gjør «Got My Mojo Working» på Newport-festivalen i 1960.

– Det svinger som bare helvete, det er helt ufattelig. Og da ser du at de få svarte blant publikum danser, mens det hvite publikummet sitter der andektig og med urytmiske rist på hodet. Det er respektløst i Norge å danse til blues. Men jeg vil gjerne at folk danser til Norsk Utflukt. Absolutt.

Beste 2020-øyeblikk

Innspillingen av den nye Norsk Utflukt-skiven foregikk i 2020, som han kaller «det forferdelige koronaåret». Første runde var i januar, og 14. mars skulle Saabye Christensen og hans musikalske makkere Kåre Virud, Baard Slagsvold, Tore Wildhauer møtes på ny. Innlysende nok gikk ikke det. Til slutt fant de noen smutthull å spille inn platen i, noe Saabye Christensen kaller «et mirakel».

– Vi kom oss inn i Juke Joint Studio på Notodden. Det var stas. Det er de beste øyeblikkene fra det året. Vi satt med god avstand og spilte og sang.

For den feirede forfatteren, som i plateomslaget selvtitulerer seg som vokalist og byr på mer av sin talking blues på norsk i de 13 (!) låtene, er inderlig begeistret for plateinnspillinger.

– Jeg elsker det ensomme forfatterlivet. Men jeg er også veldig glad i være sammen med musikere som kan håndverket sitt. Man kommer der med noen ark og plutselig er det noe mer. Det er en like fantastisk følelse hver gang: Man har en liten tekst, så kler man den opp i studio, så legger man på flere lag med lyd. Folk kommer på besøk i studio, de spiller trompet og synger og så har man noe felles til slutt. Det er så fint.

To konserter

Han gir mye av æren for sluttresultatet til Baard Slagsvold, som har produsert og skrudd sammen «Heder & Verdighet». Slagsvold og Espen Fjelle har bidratt mer på melodisiden enn tidligere, noe Saabye Christensen mener har utvidet bandets uttrykk.

– Men det er fremdeles Kåre Viruds gitar og groove som helt opplagt er nøkkelen vår, og som vi er tro mot. Man må fornye seg, rendyrke det man holder på med, men uten å finne opp kruttet på nytt, sier Lars Saabye Christensen, som skal entre konsertscenen flere ganger denne sommeren: Først 19. juni på Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, og deretter på Notodden Blues Festival i august.

– Det gleder vi oss til. Jeg tror folk synes det skal bli fint å komme ut og oppleve noe sammen igjen.