Foto:

Maria Astrup.

Samer diskrimineres og det påvirker det helsen i den samiske befolkningen

Publisert: 1. august 2022 kl 09.30
Oppdatert: 1. august 2022 kl 11.55
Amalie Seljenes studerer medisin ved Norges arktiske universitet – Universitet i Tromsø. For sin fordypningsoppgave om etnisk diskriminering av den samiske befolkningen og diskrimineringens helsemessige konsekvenser mottok hun diplom (for «eksemplarisk oppgave») fra Vitenskapskomiteen ved universitets helsevitenskapelige fakultet.
Foto:

Fredrik Berger.

Studier viser tydelige sammenhenger mellom etnisk diskriminering og uhelse hos urfolk…samer og Black Lives  Matter… flertallet av nordmenn ikke er klar over i hvilken grad samer utsettes for diskriminering.

Lesetid: Ca 13 minutter.

Dagen min koftesyerske sendte meg melding om at min Ullsfjordkofte var klar og ferdig sydd, var jeg stolt. Jeg hadde vært med på hele prosessen, alt fra fargevalg til å bestemme lengde til pynt. Jeg er stolt av min bakgrunn, stolt over å kunne bære kofte. Å skaffe seg det plagget mine forfedre var tvunget til å slutte å bruke, har vært viktig for min samiske identitetsbygging. Mine samiske forfedre ville ha vært stolte av meg for at jeg tar tilbake det tapte. Jeg vet at min bestefar og min pappa er stolte av meg.

Samtidig har jeg en dyster historie og statistikk i bakhodet, for jeg vet at når jeg tar på meg kofta, vil noen bli provosert. Noen kommer til å rope etter meg, noen kommer til å prøve å joike når de ser meg på gata. Det har allerede skjedd. Første gang jeg brukte min kofte, var i Umeå i Sverige, vi hadde ikke passert mange kvartaler før flere litt eldre menn ropte etter oss og klappet i hendene. Jeg vet at noen mennesker iblant vil se på meg som en representant for et helt urfolk. Noen vil diskutere kompliserte samepolitiske spørsmål med meg, for eksempel landrettigheter – i kommuner langt borte fra min egen hjemkommune. Hvorfor? Fordi jeg er samisk, og det blir synlig når jeg bærer kofte. 

De siste årene har det blitt fokusert mer på hvordan diskriminering og hets påvirker den samiske befolkningen. Det er gjort flere studier på feltet som viser at det er tydelige sammenhenger mellom etnisk diskriminering og uhelse hos urfolk, både i inn- og utland. Flere nyhetsreportasjer har belyst temaet. Her er noen eksempler:

Skrev om «sam jævlan» på 1,30 – dømt.[1]

Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet.[2]

Saken fortsetter under annonsen

Samehets-sak ble henlagt – unge vil ha tiltak mot hatkriminalitet.[3]

Går sammen om opprop mot samehets: opplever å bli ledd av og joiket etter.[4]

Opprop mot samehets i Tromsø tar av på sosiale medier.[5]

Nordlending dømt for hatefulle ytringer mot samer.[6]

Debatten om behandlingen av samer i Norge er også blitt påvirket av bevegelsen Black Lives Matter. I Tromsø har samehets blitt satt på̊ agendaen ved at tromsøfolk sier nei til hets gjennom oppropet #doarváidál/#noknu, som kjemper for et Tromsø fritt for samehets. Bevegelsen startet med at en ung kvinne i Tromsø ble hetset på bybussen. Hun snakket samisk til noen andre, da en medpassasjer henvendte seg direkte til henne og sa at samer ikke hører til noen steder, iallfall ikke på en buss der alle kan høre dem.[7]

Et annet eksempel er hendelsen der en ung samisk mann ble slått ned på gata i Tromsø. Personen som utøvde volden, sa at han alltid hadde hatt lyst til å slå ned en same.[8] Den blinde volden kan sees på som en av de mest alvorlige formene for hets. Denne hverdagslige hetsen forekommer så ofte at det nesten ikke snakkes om. Samiske ungdommer blir sett ned på når de snakker samisk i offentligheten, mange samer kvier seg for å lese kommentarfelt i sosiale medier når det skrives om saker som angår det samiske.  

Alle disse historiene om grov rasisme fra media og fra mennesker som står meg nær, handler om én ting: At noen er same. Dette vekker sterke følelser i meg. Jeg har selv sjøsamiske røtter fra Karlsøy utenfor Tromsø. Jeg vet at mine forfedre var tvunget til å legge bort sin egen identitet, slutte å snakke språket sitt og gi opp tradisjonene sine og sin kultur.

Saken fortsetter under annonsen

Etnisk diskriminering av samer

Diskriminering av samer på bakgrunn av etnisitet er et alvorlig samfunnsproblem. Den samiske befolkningen er ofte utsatt for mobbing og hatefull sjikanering. Samer rapporterer signifikant hyppigere om etnisk diskriminering og mobbing enn nordmenn.[9] Gjennom århundrer har den samiske befolkningen blitt utsatt for fornorsking og marginalisering.[10] I SAMINOR 1-undersøkelsen, den første helse- og levekårsundersøkelsen for samisk og nordnorsk distriktsbefolkning, kommer det frem at én av tre samer mellom 36 og 79 år rapporterer om diskriminering.[11] Diskrimineringen forekommer på flere arenaer i samfunnet, og defineres ofte som dårlig behandling eller forskjellsbehandling av individer. Den kan handle om kjønn, funksjonsnedsettelse, religion, livssyn, seksuell legning eller etnisitet.[12]

Alle disse historiene om grov rasisme handler om én ting: At noen er same.

Diskrimineringen kan være rettet mot enkeltmennesker eller mot en gruppe, og bunner i generaliseringer, fordommer og stereotypier.[13] Eksempler på stereotypier og myter om samer kan for eksempel være at alle samer driver med reindrift, samer er ikke et urfolk eller du må snakke samisk for å være same.[14] Dette er bare et lite utvalg eksempler, det finnes utallige fordommer mot det samiske folk. Etnisk diskriminering kan forekomme i arbeidslivet, i kulturelle og institusjonelle sammenhenger,[15] i form av hatefulle ytringer direkte mellom mennesker eller på internett i kommentarfelt og i media; da blir den ofte omtalt som samehets. Det finnes også strukturell diskriminering av samer, for eksempel at samiske barn ikke får muligheten til å lære samisk språk på skolen. Et annet eksempel kan være et mangelfullt helsetilbud for eldre samer utenfor samiske kjerneområder.  

I min fordypningsoppgave, skrevet ved medisinstudiet i Tromsø, oppsummerte jeg studier som ser på hvordan helsen til samer blir påvirket av etnisk diskriminering. Konklusjonen var uomtvistelig: Det er tydelig at etnisk diskriminering påvirker helsen til den samiske befolkningen både somatisk og mentalt. Etnisk diskriminering og mobbing kan være med på å forklare flere negative helseutfall, psykiske plager som stress, depresjon, selvmordstanker og dårligere selvvurdert helse, og til somatiske lidelser som kardiovaskulære sykdommer, fedme, diabetes og kroniske muskelsmerter. Som minoritet kan flere samer føle seg splittet mellom to kulturer. Mange kan slite med å finne sin identitet og plass i samfunnet. Studiene jeg gjennomgikk i arbeidet med oppgaven min, viser at den mentale helsen påvirkes sterkt av etnisk diskriminering. I en relativt fersk undersøkelse, Mihá-prosjektet, kommer det frem at rundt tre av fire unge samer har opplevd å bli diskriminert minst én gang i livet.[16] Målet med Mihá er å kartlegge erfaringer og opplevelser knyttet til det å være ung same. Deltakerne oppgir at diskrimineringen påvirker dem negativt. Ungdommene fortalte at diskrimineringen som oftest foregår på skolen eller på internett.

I den svenske studien The health of young Swedish Sami with special reference to mental health fra 2012 kommer det frem at de samiske ungdommene jevnt over hadde god mental helse, med unntak av at flere følte på stress, irritasjon og bekymringer.[17] Rundt halvparten hadde opplevd diskriminering. I en annen svensk studie, If you do not birget [manage] then you don't belong here fra 2019, knytter deltakerne negativ behandling og undertrykkelse til selvmord.[18] Flere svenske studier har sett på selvmord blant svenske reindriftssamer, etter bekymringsfullt høye selvmordsrater. Når man blir diskriminert av andre og generelt i samfunnet, kan det påvirke psykisk helse hos den enkelte, og et utfall av dette kan være selvmord.

Et annet viktig aspekt ved diskriminering av samer er historien om brutal fornorsking, tidligere og pågående marginalisering. Flere samer lever med tap av identitet, kultur og språk. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har slått fast at tidligere politikk rettet mot blant annet samer, har betydning for situasjonen i dag.[19] Behandlingen som forfedrene våre har blitt utsatt for, bæres videre som en del av identiteten vår i dag. Negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan henge igjen, selv om politikken endres.

Saken fortsetter under annonsen

I studien Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status: A study of Sami and non-Sami Norwegian populations fra 2010, påpekes en forskjell mellom samer og majoritetsbefolkningen mellom 56 og 60 år.[20] Det vil si at samer i dette alderssjiktet har høyere risiko for dårlig helse sammenlignet med etniske nordmenn. Man kan tenke seg at diskriminering over mange år påvirker den mentale helsen.

Behandlingen som forfedrene våre har blitt utsatt for, bæres videre som en del av identiteten vår i dag.

En annen studie (fra 2015) som baserer seg på SAMINOR, viser at yngre opplevde mer diskriminering enn eldre.[21] En mulig måte å tolke dette funnet på, er at de eldre er mindre aktive i arbeidslivet og ikke like delaktige på arenaer der samer er utsatt for mest diskriminering. Samtidig kan man tenke seg at de eldre blir mindre påvirket av diskriminering, de har kanskje opplevd det i store deler av sitt liv og har lært seg ulike måter å håndtere det på.

Medisinsk kan man se på etnisk diskriminering som en betydelig stressfaktor. Mengden stress vi opplever over tid, kan påvirke kroppen vår. Opplevelse av diskriminering i det daglige kan føre til akutt fysiologisk aktivering, endring av hjertefrekvens, blodtrykk, og at stresshormonet kortisol frigjøres.[22] Om man utsettes for en eller annen form for diskriminering, vil det mest sannsynlig skape en reaksjon i kroppen. Dette kan utløse sykdom, og kan være med på å forklare den økte risikoen for kardiovaskulære sykdommer og stressrelaterte sykdommer.[23]

Enda en studie (fra 2013) som baserer seg på SAMINOR, viser at samer som er utsatt for marginalisering og ikke bor i samiske kjerneområder, har dobbelt så høy forekomst av kardiovaskulære sykdommer som samene i kjerneområdene.[24] En mulig utlegning av dette kan være at fornorskingspolitikken var mer intens i minoritetsområdene. I tillegg har landbruk og fiske vært under sterkt press i tiden etter andre verdenskrig, noe som har hatt negativ påvirkning på økonomi og levesett. Samer som ikke bor i majoritetsområder, kan også ha svakere tilknytning til samiske samfunn, og har dårligere samiske språkferdigheter – og vi vet at språk ofte kan fungere som en beskyttende faktor mot diskriminering. Fornorskingen og datidens politikk gikk ut på at samene måtte fortrenge sitt språk og endre sine kulturelle verdier og identitet. Prosessen var omfattende og pågikk over lang tid.[25] Selv om politikken er endret, rapporterer samer fortsatt om diskriminering. De som bor i minoritetsområder, må ofte kjempe en hard kamp for å beholde sin tilhørighet og identitet. I minoritetsområdene er det dårligere samiske kulturtilbud og tilrettelegging av samisk kultur og språk. Som nevnt tidligere, kan dette være en del av forklaringen på hvorfor samer som ikke bor i majoritetsområder, i større grad kan få helseproblemer som følge av etnisk diskriminering.

Veien videre

For flere år siden flyttet pappaen min til Sørlandet. En periode jobbet han på et dekkverksted. Der ble han kalt for «samen» av enkelte kunder, og noen joiket når de så ham. Hvorfor? Fordi han var fra Nord-Norge, og ja – pappa har samiske aner, men det visste ikke de som kalte ham for same. Hvorfor har vi et samfunn der det er akseptert å bruke «same» i en negativ betydning, hvorfor er det for enkelte sørlendinger tilsynelatende innafor å joike og kalle en nordlending for same? Det var nok ikke ment som direkte hat når noen kalte pappa for same, men jeg tror slike episoder er uttrykk for en slags hersketeknikk eller dårlig forsøk på humor. Jeg tror mye handler om fordommer. Som samfunn har vi en lei tendens til å inndele mennesker i «oss» og «dem». Om man skulle drøftet hvorfor vi mennesker er redd for det ukjente, tror jeg man kunne trengt flere utgaver av Samtiden.

Saken fortsetter under annonsen

Hvordan skal vi kvitte oss med hetsen i samfunnet? Fordommer har nok eksistert like lenge som vi mennesker. Om det skal bli mindre hets og færre fordommer hos majoritetsbefolkningen, trengs det holdningsendringer i samfunnet, i tillegg må undervisningen om det samiske styrkes i skolen. Det sterkeste virkemiddelet man har, er kunnskap. Det er ikke tilstrekkelig å tegne et samisk flagg en gang i løpet av barneskolen eller å se en film med samisk innhold på ungdomsskolen. Skal majoritetsnordmenn klare å se forbi stereotypiene, trenger de dybdekunnskap om hva den samiske kulturen innbefatter, og hvor mangfoldig den er.

Foto:

iStock/Systematischer Bilder-Atlas zum Conversations-Lexikon, Ikonographische Encyklopaedie der Wissenschaften und Kuenste (Brockhaus, Leipzig) in 1875.

Men det er ikke gjort i en håndvending å endre holdninger og fjerne fordommer mot det samiske. Like viktig som kunnskap er åpenhet rundt temaet.

Norsk rasismedebatt handler ofte om innvandrere og innvandringspolitikk. Mitt inntrykk er at flertallet av nordmenn ikke er klar over i hvilken grad samer utsettes for diskriminering.

Derfor forstår de kanskje heller ikke hvorfor det oppleves sårende å bli joiket etter. Hetsen er ikke alltid direkte bevisst, ofte handler det om fordommer eller nedarvede holdninger, mens andre ganger bunner hetsen i hat. De fleste samer har jo humor, men om det til stadighet vitses om etnisitet, har vi å gjøre med en rasisme som kan få fatale konsekvenser for det enkelte mennesket, og dermed for samfunnet som helhet.

Norsk rasismedebatt handler ofte om innvandrere og innvandringspolitikk. Mitt inntrykk er at flertallet av nordmenn ikke er klar over i hvilken grad samer utsettes for diskriminering.

Fordi samfunnet er som det er, må samiske foreldre snakke med barna sine om hvordan de kan håndtere hets. Vi vet også at mange blir utsatt for hets som et resultat av at de tar tilbake sin tapte kultur. I ulike sammenhenger kreves det stort mot å være same, især når diskrimineringen og hetsen gjentas gang på gang.

Saken fortsetter under annonsen

            Slik jeg ser det, er det viktig med støtte fra storsamfunnet for å få til en bedring. Mye går i riktig retning, både politisk med for eksempel Sannhets- og forsoningskommisjonen og i samfunnet for øvrig. Det etableres flere samiske møteplasser i mange norske byer, det finnes samiske barnehager og samiske skoler. Det legges mer og mer til rette for samisk språkopplæring. Samisk kulturliv styrkes.  

Det overordnede målet bør være et samfunn der det samiske har en helt naturlig plass, og at etnisk diskriminering og hets opphører. Om vi skal komme dit, må vi stå sammen og støtte hverandre på veien.

 

Denne teksten sto originalt på trykk i Samtiden nr. 1, 2022.

Referanser

  1. ^ Tilgjengelig fra: https://www.dagbladet.no/nyheter/skrev-om-sam-jaevlan-pa-130---domt/70722813
  2. ^ Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/4dp6LR/han-drev-samehets-som-tidsfordriv-naa-blir-han-straffet-harald-stan
  3. ^ Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/sapmi/unge-vil-ha-tiltak-mot-samehets-etter-flere-episoder-i-tromso-1.15282662
  4. ^ Tilgjengelig fra: https://www.itromso.no/pluss/eksklusiv/2020/12/09/Går-sammen-om-opprop-mot-samehets-Opplever-å-bli-ledd-av-og-joiket-etter-23135502.ece
  5. ^ Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/opprop-mot-samehets-i-tromso-tar-av-pa-sosiale-medier-1.15280873
  6. ^ Tilgjengelig fra: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GGOWbQ/nordlending-doemt-for-hatefulle-ytringer-mot-samer
  7. ^ Tilgjengelig fra: https://www.itromso.no/nyheter/2021/12/03/–-Jeg-skulle-ønske-at-foreldre-kunne-slippe-å-ha-praten-med-barna-om-at-de-kommer-til-å-oppleve-hets-fordi-de-er-samer-24884449.ece
  8. ^ Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/sapmi/jon-richard-_21_-ble-slatt-ned_-_-skal-fortsatt-ha-pa-meg-samekofta-1.14714120
  9. ^ Hansen, Ketil Lenert. "Ethnic Discrimination and Health: The Relationship between Experienced Ethnic Discrimination and Multiple Health Domains in Norway's Rural Sami Population." Int J Circumpolar Health 74, no. 1 (2015): 25125-25. https://doi.org/10.3402/ijch.v74.25125.
  10. ^ Sjölander, Per. «What is known about the health and living conditions of the indigenous people of northern Scandinavia, the Sami?». Glob Health Action 4, nr. 1 (2011): 8457–11. https://doi.org/10.3402/gha.v4i0.8457.
  11. ^ Lund, Eiliv, Marita Melhus, Ketil Lenert Hansen, Tove Nystad, Ann Ragnhild Broderstad, Randi Selmer, and Per G. Lund-Larsen. «Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations − The saminor study». International Journal of Circumpolar Health 66, nr. 2 (2007/04/01 2007): 113–28. https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241. https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241.
  12. ^ Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). In LOV-2017-06-16-51. LOV-2019-06-21-57, 2017. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2017-06-16-51.
  13. ^ Hall, Lena E. Dictionary of Multicultural Psychology: Issues, Terms, and Concepts. Thousand Oaks: Thousand Oaks: SAGE Publications, 2005.
  14. ^ Antirasistisk senter, Jurddabeassi «samisk myteknuser». 2013, lest: 01.02.2021, 2021, tilgjengelig fra: http://samiskmyteknuser.no.
  15. ^ Krieger, N. «A Glossary for Social Epidemiology». Journal of Epidemiol Community Health 55, nr. 10 (2001): 693–700. https://doi.org/10.1136/jech.55.10.693.
  16. ^ Hansen, Ketil L., og Sara W. Skaar. «Unge samers psykiske helse» (2019–2021).
  17. ^ Omma, Lotta, Lars H. Jacobsson og Solveig Petersen. «The health of young Swedish Sami with special reference to mental health». International Journal of Circumpolar Health 71, nr. 1 (2012): 18381–81. https://doi.org/10.3402/ijch.v71i0.18381.
  18. ^ Stoor, Jon Petter Anders, Gro Berntsen, Heidi Hjelmeland og Anne Silviken. «’If you do not birget [manage] then you don't belong here’: A qualitative focus group study on the cultural meanings of suicide among Indigenous Sámi in arctic Norway». International Journal of Circumpolar Health 78, nr. 1 (2019): 1565861-61. https://doi.org/10.1080/22423982.2019.1565861.
  19. ^ «Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn». Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, oppdatert: 18.12.2020, lest: 21.01.21, 2021, tilgjengelig fra: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Etnisitet/Diskriminering/.
  20. ^ Hansen, Ketil Lenert, Marita Melhus og Eiliv Lund. «Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status: A study of Sami and non-Sami Norwegian populations». International Journal of Circumpolar Health 69, nr. 2 (2010): 111–28. https://doi.org/10.3402/ijch.v69i2.17438.
  21. ^ Hansen, Ketil Lenert. «Ethnic discrimination and health: The relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway's rural Sami population». International  Journal of Circumpolar Health 74, nr. 1 (2015): 25125-25. https://doi.org/10.3402/ijch.v74.25125.
  22. ^ Harrell SP. A multidimensional conceptualization of racism-related stress: implications for the well-being of people of color. American Journal of Orthopsychiatry 2000;70(1): 42–57.
  23. ^ Hansen, Ketil Lenert. «Ethnic discrimination and health: The relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway's rural Sami population». International Journal of Circumpolar Health 74, nr. 1 (2015): 25125-25. https://doi.org/10.3402/ijch.v74.25125.
  24. ^ Eliassen, Bent-Martin, Marita Melhus, Ketil Lenert Hansen og Ann Ragnhild Broderstad. «Marginalisation and cardiovascular disease among rural Sami in Northern Norway: A Population-Based Cross-Sectional Study». BMC Public Health 13, nr. 1 (2013): 522-22. https://doi.org/10.1186/1471-2458-13-522.
  25. ^ Minde, Henry. Fornorskinga av samene − hvorfor, hvordan og hvilke følger? Gáldu Čála. bd. Nr. 3/2005, Kautokeino: Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, 2005.