Hvorfor kommer de autoritære lederne tilbake?

Flukten fra friheten (Escape from freedom) av Erich Fromm ble utgitt i 1941, midt i kampene under den 2. verdenskrig. Slaget om Atlanterhavet var ikke avgjort, og Hitlers Nazi-Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen. Krigsutfallet var ukjent. Den tyske sosiologen og psykoanalytikeren Erich Fromm (1900-1980) ville forstå hva som fikk mennesker til å følge Hitler. Hvorfor valgte så mange å gi fra seg sin egen frihet?

En advarsel til menneskeheten

Fromm ville utvide psykoanalysens innsikter til en bredere teori om mennesket i det moderne samfunnet. Han søkte å beskrive de psykologiske drivkreftene i individet – men også å forstå hvordan mennesker blir formet av kulturelle, økonomiske og historiske samfunnsstrukturer.

Fromm var opptatt av å forstå de psykologiske og sosiale årsakene til masseødeleggelsene i det forrige århundret. Flukten fra friheten var hans hovedverk – og en dypt personlig bok.

Som jødisk forsker måtte Fromm flykte da nazistene kom til makten. Han emigrerte til USA i 1934, og etablerte seg som psykoanalytiker og forsker i New York og Columbia University. Fromm fulgte den politiske utviklingen i Europa med voksende bekymring. Roger Frie gir i boken Edge of catastrophe: Erich Fromm, Fascism and the Holocaust (Oxford University Press, 2024) et nytt innblikk i den personlige dimensjonen bak arbeidet med Flukten fra friheten. Fromm skrev boken mens han forsøkte å redde familie, venner og kollegaer ut av nazi-Tyskland. Han brukte egne inntekter til å hjelpe familiemedlemmer, men kunne ikke hjelpe alle. Han kunne heller ikke redde dem som var igjen da krigen brøt ut i Europa. 

Flukten fra friheten ble skrevet for å advare om trusselen som nazismen utgjorde for demokratiet – og menneskeheten. Fromm mente at vi trenger å forstå de psykologiske og sosiale årsakene til at mennesker søker til autoritære ledere og totalitære ideologier. Boken var et pionerarbeid i politisk psykologi, som har blitt oversatt til 30 språk og solgt i mer enn fem millioner eksemplarer. Flukten fra friheten reiste spørsmål om de menneskelige kreftene som kastet verden ut i en historisk katastrofe. 

Hvorfor flykter mennesker fra sin egen frihet?

I Flukten fra friheten påpekte Fromm at den menneskelige friheten i det moderne samfunnet ikke er et entydig eller absolutt gode. Den historiske samfunnsutviklingen har gitt mennesker økt mulighet til å forme sine egne liv, men også svekket tradisjonelle bånd til andre mennesker, lokalsamfunnet og naturen. Løsrivelsen fra disse båndene (frihet fra) åpner for at mennesker kan realisere sine indre muligheter og aktivt forme sine egne relasjoner til verden (frihet til). Dette gir mennesker selvstendighet og uavhengighet, men fører også til at tidligere kilder til trygghet, mening og felleskap forsvinner. Mange blir stående alene, i en fremmed og likegyldig verden. Dette skaper angst, og gjør mennesker sårbare for autoritære ledere. 

Fromm mente at de psykologiske kreftene i nazismen ble utløst av samfunnsøkonomiske omveltninger. Nazismen sprang ut av resignasjon og utmattelse etter Tysklands nederlag i 1. verdenskrig, og den ydmykende fredsavtalen i Versailles. Fromm påpekte at Hitlers personlighet og politiske ideologi ble formet av ydmykelse og utenforskap. Han var en karismatisk leder som artikulerte frustrasjonene mange tyskere kjente i mellomkrigstiden, og lovet å gi dem styrke og verdighet tilbake. Nazistenes ideologi traff mennesker som var rammet av de økonomiske nedgangstidene etter inflasjonen i Tyskland i 1923 og det amerikanske børskrakket i 1929. Fromm så de psykologiske farene i sosial ulikhet og utenforskap.

Frihet i en urolig verden

I Flukten fra friheten beskriver Fromm de autoritære kreftene som en sovende vulkan. Autoritære tenkemåter kan ligge i dvale i mange år, for så å bryte ut på nytt når mennesker opplever at samfunnet og livet de lever er truet. Fromms analyser har – dessverre – fått ny aktualitet i en urolig verden.

Det store håpet mange hadde til globaliseringen ved inngangen til det 21. århundre har veket for bekymring over en verden som er ute av kontroll. Våre indre liv og handlinger blir utsatt for en digital overvåkning som overgår George Orwells 1984 og Aldous Huxleys Brave new world. Konspirasjonsteorier og alternative fakta har fått vokse fritt i internettets ekkokamre. Ekstreme stemmer sprer frykt og hat, og radikaliserte mennesker begår brutale voldshandlinger. I raseriets tidsalder lever mennesker i adskilte virkeligheter: Løgner blir «alternative fakta», og sannheter blir anklaget for å være løgner.

De autoritære kreftene er tilbake, og kaster en mørk skygge inn i det 21. århundre. Det amerikanske demokratiet går inn i en usikker fremtid. Vestlige demokratier og autoritære regimer kjemper om makt og innflytelse på den internasjonale arenaen. Mange dras mot «sterke» ledere og autoritære ideologier. Mange land ruster opp sine militære styrker for å møte en mer ustabil verden. Avtaler om nedrustning og våpenkontroll blir brutt, og faren for atomulykker og atomkrig er tilbake i vår kollektive bevissthet.

Fromm hevdet at håpet for menneskeheten ligger i demokratiet. Det er kun i et demokratisk samfunn at mennesker kan realisere sin individuelle frihet. Det er også det første vi mister i et autoritært regime.

Artikkelen er et forkortet utdrag av innledende essay til nyutgivelse av Erich Fromms Flukten fra friheten (Arneberg/Sisyfos Forlag, 2024).