Søndag ønsker HBO «Velkommen til Utmark» – og der går det for seg

Serieskaper Kim Fupz Aakeson sier til NTB at sivilisasjon er «en skrøpelig konstruksjon».

– Hver gang vi trår tilbake eller sjusker med det, så tar de sterkeste og rå kreftene over. Vi må hele tiden passe på, holde ved like og insistere på, fordi det er så lett å dukke seg og gi etter for den sterkeste, sier dansken til NTB.

Serien, som har premiere på strømmetjenesten søndag 18. april, er lagt til et øde hjørne av Nord-Norge, ikke nærmere angitt. Aakeson kaller det for «Nordens frontier» og sier til NTB:

– Det er vårt westercountry, hvor det er skytevåpen, hvor det er alkohol og hvor det er en opprinnelig befolkning. Det var så opplagt å lage en småby med en prest, en sheriff, en bedemann, en bar. Og et slikt lite samfunn er jo nettopp trygt, fordi alle kjenner alle, og klaustrofobisk – fordi alle kjenner alle.

Nordlig vill vest

En stjernerekke skuespillere byr på et mørkt drama med lysglimt og humor, som allerede har fått begeistrede anmelderkarakteristikker som «Coen møter Twin Peaks på Finnmarksvidda». Det er ikke første gang dansken tar for seg utkantnorges mørkere sider:

Kim Fupz Aakeson skrev manus til blant annet Hans Petter Moland-filmen «Kraftidioten» fra 2014. Men fikk øynene opp for mektig, norsk natur allerede to år tidligere – i arbeidet med den tysk-norske spillefilmen «Gnade», som foregår i Hammerfest.

– Jeg ble blåst av banen over naturen, hvor små vi er, hvor vill og heftig Mother Nature er der oppe. Det er ikke den danske virkelighet: Hos oss er naturen en beslutning, «her lar vi noen trær stå så vi har en skog, her bygger vi ikke, så vi har en park». Men i Norge er det omvendt, der må mennesket finne seg i å leve i skyggen av noe mye større, villere og voldsommere, sier Aakeson, og innrømmer villig vekk at danskene er misunnelige.

Mystisk naturmann

Det er islendingen Dagur Kári som har regihånd om «Utmark», med sitt galleri av alkoholisert sauebonde, macho reingjeter, en tidligere skjønnhetsdronning, en stakkarslig lillebror som liker dameklær og så videre.

Og to av hovedrolleinnehaverne, Tobias Santelmann og Marie Blokhus, kan ikke få fullrost å jobbe med den prisbelønte – og nokså innadvendte – islendingen. Santelmann påstår til og med at han prøvde å la seg «smitte litt av hans indre rytme og tempo», når han skulle spille rollen som den tause sauebonden Finn.

For det var en type rollekarakter som den energiske Santelmann ikke hadde prøvd seg på før.

– Jeg snakker i annet tempo, og på annen dialekt – nordnorsk, så det var som et helt blankt lerret. Jeg ga meg selv oppgaver – som hvor lang tid jeg kunne bruke på å si «nei», hvor lang tid jeg kunne bruke på å si «unnskyld», ler han og legger til:

– Jeg fikk masse kjærlighet for ham. Finn har problemer, og ja – han er alkoholiker og sier og gjør ting man ikke skal gjøre og si. Men hjertet hans er udiskutabelt stort, han vil bare godt, men er ikke så god til å snakke om følelser og konflikter.

Ikke rart det allerede tidlig i serien går galt mellom Finn og kona Siri, som landet i bygda som 19-åring ved en tilfeldighet der hun og venninnene fra Oslo festet seg forbi. Hun vant en skjønnhetskonkurranse – Miss Midnight Sun – og falt for den tause og mystiske naturmannen Finn.

Smerte og humor

Men som det heter i HBOs beskrivelse: «Siri fant sakte ut at bak Finns taushet var det lite visdom, og absolutt intet mysterium, bare sauemøkk og hardt arbeid». Siri blir spilt av Marie Blokhus, som sier hun er stolt over å være med i «Utmark». Rolletilbudet kom da hun var på filminnspilling i Litauen. Å lese manus til noen av episodene, samt en Skype-samtale med Dagur Kári, overbeviste henne.

– Og i dette tilfellet stemte anelsen min om at dette ble bra, sier Blokhus, som har sett «Velkommen til Utmark» i ferdig tilstand og sier den foregår i et helstøpt univers og «skikkelig bra».

– Dagur Kári har en dypt menneskelig tilstedeværelse, og er interessert i balansen mellom smerte og humor. Det er en artig rammehistorie – om hvordan folks historier krysser, enten det er i hevn eller kjærlighet. Ja, karakterene er litt «store». Men samtidig kjennetegnes serien av sin skildring av lengselen etter kontakt med andre mennesker, og det lille mennesket i den store naturen. Karakterene virker ulike, men gjennomsyres alle av en lengsel som det er noe ømt over, sier Marie Blokhus:

– Å se andres hjelpeløshet skildret så presist, gir seeren en lettelse – vi har alle noe å streve med. Jeg tror årsaken til at den resonnerer i meg, har noe med at det midt i den mørke humoren også er presise drypp av håp. Det er veldig vakkert å se, ikke minst når vi under denne pandemitiden har levd så atskilt fra hverandre.

Pandemisk relevans

«Velkommen til Utmark» har premiere i hele Europa, og er en del av strømmetjenestens satsing på nordiske originalserier. Derfor satt Tobias Santelmann og Marie Blokhus en dag denne uken i nettintervjuer med blant annet en rekke polske journalister, som har vist stor interesse for den norske serien.

– Jeg spurte dem rett ut, jeg, sier Tobias Santelmann:

– Hvorfor Polen? Og da svarte de at «Utmark» var gjenkjennelig, at slike steder hvor alle kjenner alle har de mange av i Polen. De kjente også igjen miseren, at noen mennesker får utdelt dårligere kort enn andre – en dårlig hånd som man bare må gjøre det beste utav.

Santelmann mener regissør Dagur Kári klarer å treffe noe menneskelig og gjenkjennbart og sårt, og føyer seg til det kollega Blokhus sier om at «Velkommen til Utmark» har fått en ekstra relevans i koronatiden – selv om den ble innspilt i 2019.

– I den tiden vi har nå, er ensomhet og det å trenge noen, samtidig som man forsøker å stå i et liv som egentlig er ganske vondt og vanskelig, blitt ekstra aktuelt. Alle karakterene i dette dramaet har en sorg, et mørke, samtidig som de prøver så godt de kan.