To kvinner forelsket i livet og i hverandre – Nå er filmen «Ingen hverdag mer» ute

30. juni var det hundre år siden lyrikeren Gunvor Hofmo ble født. 21. oktober 2021 er det premiere på Elsa Kvammes film «Ingen hverdag mer». Filmen er en historie uten de tradisjonelle krigsheltene, men om de unge forelskede kvinnene Gunvor Hofmo og Ruth Maier.

Filmen skal første gang vises på Nasjonalbibliotekets utstilling «Gunvor Hofmo 100 år» 21. oktober 2021. Den skal også vises under Bergen Internasjonale filmfestival og på NRK.

Ruth Maier var en av 100 «kvoteflyktninger» som i 1939 fikk midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Tre år etter blir hun arrestert, deportert og drept. Hvordan kunne dette skje, og hvorfor blir hun fortsatt husket?

Uten tradisjonelle krigshelter

«Ingen hverdag mer» er en historie uten de tradisjonelle krigsheltene, men to unge kvinner som var forelsket i livet, verden og hverandre, og, som Gunvor Hofmo sa i ettertid: «Ikke visste at sånn ondskap fantes». Idag fremstår de som moderne mennesker, som kjempet for å ta vare på og beskytte kjernen i det å være menneske, men til en høy pris.

Jeg går tilbake til 1971. Jeg hadde oppdaget en beskjeden liten lyrikksamling av Gunvor Hofmo som het «Gjest på jorden».

Det var der alt sammen: Flakkende stearinlys, gitar med slitte nylonstrenger, kapodasten, fløyelsbukser og pannebånd, busserull og munnharpe, visesang og diktopplesning.

Vi leste åndfulle ting av Olav H Hauge, Inger Hagerup og Astrid Tollefsen. Lyrikere som fikk oss til å dukke ned i våre sanselige sinn. Vi var på grensen til ungdomsdepresjon.

En dag kom jeg jublende glad. Jeg hadde funnet svaret på livets underlige gåte. Jeg hadde funnet henne. Jeg bladde meg gjennom en skittenbrun diktsamling skrevet av nettopp Gunvor Hofmo.

Og jeg leste til øyet ble stort og vått. Ordene filleristet meg. Jeg tok del i universets store mysterium. Livet ble liksom ikke det samme etter å ha lest hennes dikt «Gjest på jorden»:

Gjesten som venter,

Urørlig, dypt i Hans skjønnhets myldrende rum,

Urørlig, som måker ved klipper,

Dypt i Hans skjønnhets solhvite rom …

Som en re-debut

Da hun i 1971 utga «Gjest på jorden», var det som om hun debuterte på nytt, og hun rakk å gi ut 15 diktsamlinger før hun døde i 1995. Hun ble så treffende kalt mørkets sangerske i norsk lyrikk. Det blåser ødslige vinder gjennom hennes vers. Her er tomhet og hjemløshet, men likevel håp:

… se deg om blant rosene på veien

Sier hun videre i diktet. Og jeg fulgte hennes oppforing, og fant en blomstereng.

Gunvor Hofmo hadde meldt seg ut av verden. Hun svarte ikke på henvendelser om intervju. Men jeg var en av de få heldige som fikk en liten korrespondanse med henne.

Bilde fra filmen.

Foto

Nils Petter Lothrington

Jeg fikk et koselig brev tilbake, fra Dikemark: «Det er alltid hyggelig å vite at ens dikt når en annen, skrev hun. Ha det godt! Vennlig hilsen Gunvor Hofmo».

Hun hadde en håndskrift som et usikkert barn.

Tilbake til Elsa Kvammes film om Gunvor Hofmo. Ruth Maier var Gunvor Hofmos kjæreste og samboer. Hun var en av 100 «kvoteflyktninger» som i 1939 fikk midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Tre år etter blir hun arrestert, deportert og drept. Hvordan kunne dette skje, og hvorfor blir hun fortsatt husket? ¨

– «Ingen hverdag mer» er en historie uten de tradisjonelle krigsheltene, sier Elsa Kvamme. Men to unge kvinner som var forelsket i livet, verden og hverandre, og, som Gunvor Hofmo sa i ettertid: «Ikke visste at sånn ondskap fantes». Idag fremstår de som moderne mennesker, som kjempet for å ta vare på og beskytte kjernen i det å være menneske, men til en høy pris.

– I denne dokumentaren går vi i deres fotspor, fortsetter hun, samtidig som vi retter søkelyset på ideene bak Hitlers rasestat, og noen av ytringene og handlingene som medvirket til at Ruth Maier ble arrestert og deportert.

Gunvor Hofmo (1921-95). Forfatter.

Foto

Gyldendal

Gunvor Hofmo skrev siden: «Og om vi i glemsel går, det er asken deres vi trår». Hennes skjebne ble nettopp ikke å glemme, men å prøve å omsette smerten til poesi, og å ta vare på Ruth Maiers dagbøker for ettertiden.

Dokumentaren berører mange nivåer som fortsatt er sørgelig aktuelle: Hva en rasistisk tankegang kan medføre i ytterste konsekvens, dersom de som mener det får makt og hvilke konsekvenser innføring av diskriminerende lover kan få. Den handler også om hvordan en flyktning som Ruth Maier prøver å bevare egen integritet ved å beskrive det som skjer med egne ord, og et tidsvitne som Gunvor Hofmo prøver å gi mening til et traume.

– Trenger nye vinklinger for å skape diskusjoner

Styrken til denne dokumentaren er at man kjenner historiens fasit, og at den bygger på ubestridelige fakta i forhold til konsekvensene av et regime bygget på raselover og at noen er mer verdt enn andre.

– I dagens debattklima ser vi at det trengs stadig nye vinklinger for å skape diskusjoner rundt dette. Vi er oppvokst med mytene om at det i liten grad fantes nazister i Norge, og at disse holdningene forsvant i 1945, sier Elsa Kvamme.

Foto

Gyldendal

Filmaviser fra okkupasjonen viser at mange nazisamlinger var svært godt besøk. Det blir også stadig mer fokus på at også mange ikke-nazister trodde på raseteoriene, og at historien om massakren på de norske jødene lenge ikke var en del av den nasjonale fortellingen om krigens ofre, noe som gjorde at Gunvor opplevde seg alene med sin smerte og indignasjon.

– Sett i lys av økende fremmedhat og konspiratoriske idéer, er det interessant å sette søkelyset på dette både gjennom denne filmfortellingen, og ved å invitere flere til å delta i debatten, avslutter Elsa Kvamme.

«Ingen hverdag mer»

• Manus, og regi: Elsa Kvamme
• Foto: Kjell Vassdal, Nils Petter Lotherington,
• Klipp: Marius Smit
• Logging / produksjonsassistent: Helene Kvale
• Sminke / maskør: Veslemøy Fosse Ree
• Musikk: Henning Sommerro
• Skuespillere: Julia Schacht, Ingvild Holthe Bygdnes, Nina Woxholt med flere
• Lyd: Bernt Syversen
• Online / fargekorrigering: Nordisk film Shortcut