Annonse
Film og tv
Dramatisk nedgang for norske kinoer
Kinoåret 2022 åpnet lovende med tidenes åpningshelg i slutten av januar. Men billettsalget til norske kinoer har stupt siden.
Annonse
Pandemien var krevende for filmbransjen på flere måter, og spesielt gikk det hardt utover kinoene, som måtte holde helt eller delvis stengt i lange perioder.
Nordisk Film Kino AS leverte kinobransjens største underskudd i 2020 med 62.645.000 kroner, selv om de også var aktøren som hadde mottatt mest støtte, ifølge tall fra Kulturrådet.
Det er klart det er dramatisk når man ikke er tilbake på det nivået vi hadde håpet og trodd ennå.
En undersøkelse Norstat gjennomførte for NRK tidligere i år viste at over halvparten av befolkningen oppsøker kulturarrangementer, som kino, sjeldnere nå enn før pandemien, til tross for at alt nå er åpent igjen.
– Publikums måte å konsumere skuespillerkunst har flyttet seg fra teatersalen og kinosalen til flatskjermen hjemme, sa leder av Norsk Skuespillerforbund, Knut Alfsen, under en konferansen om status quo i kultursektoren for noen uker siden.
Nedgang på 37 prosent
Kinoåret 2022 åpnet lovende da filmen «Spider-Man: No Way Home» ga tidenes åpningshelg i slutten av januar. Men billettsalget til norske kinoer har stupt siden.
Ser man på perioden januar til april, har kinobesøket gått ned med 37 prosent siden 2018. Nedgangen er 22 prosent sammenlignet med 2019. Det viser tall fra bransjeorganisasjonen Film & Kino.
Norske kinoer selger vanligvis rundt 1 million billetter i gjennomsnitt hver måned. I årets fire første måneder ble det solgt i snitt bare 659.000 billetter.
– Det er klart det er dramatisk når man ikke er tilbake på det nivået vi hadde håpet og trodd ennå, sier direktør Guttorm Petterson i Film & Kino til Aftenposten.
Mye av årsaken er mangel på skikkelige storfilmer.
Publikums måte å konsumere skuespillerkunst har flyttet seg fra teatersalen og kinosalen til flatskjermen hjemme
En rekke premierer har blitt utsatt. Det var for eksempel ventet at den norske storfilmen «Kampen om Narvik» skulle dra billettsalget opp denne våren, men den ble først utsatt flere ganger på grunn av pandemien, og deretter på ubestemt tid på grunn av krigen i Ukraina.
– Vi hadde håpet at «Kampen om Narvik» kunne gå på kino fra mars, men slik ble det ikke. Uten den blir det et hull for norsk film hos kinoene i år, har Petterson i Film & Kino tidligere uttalt.
Flere utfordringer
Utsettelsene har flere konsekvenser. Elisabeth O. Sjaastad, leder av Norsk Filmforbund, har tidligere pekt på utfordringene filmbransjen står overfor.
– Vi får en ketchupeffekt med alle de som har utsatt filmer som skulle vært på kino eller som har utsatt produksjoner som skulle vært innspilt, sier hun.
På den ene siden rammer dette arbeidstakerne, ifølge henne: Hvis man for eksempel skulle jobbe på to filmer, og én eller begge ble utsatt, er det en god mulighet for at disse to blir lagt til opptak samtidig nå. Det gjør at man da mister én av to jobber.
En annen konsekvens er ugunstige premieretidspunkt.
– Alle de som hadde det optimale premieretidspunktet, som hadde posisjonert seg mellom internasjonale storfilmer og andre lokale produksjoner. Når filmen nå må settes opp på nytt, risikerer man at «Spider Man» eller «Batman» går samtidig, pluss en annen norsk film i samme segment. Da blir plutselig inntektspotensialet veldig svekket fordi det finnes bare så og så mange saler og så og så mye tid folk har til å bruke på film og tv, sier hun, og legger til:
– Dette er noen av de lengre konsekvensene som vi kanskje ikke har sett helt konturene av ennå.
