«Full dekning» skildrer mobilleken som går galt: – Ikke noe jeg ville anbefalt noen å prøve

En ny norsk film tar utgangspunkt i en tilsynelatende uskyldig lek, der en vennegjeng på parmiddag legger mobiltelefonene sine på bordet med koden av – så skjulte hemmeligheter hagler.

– Jeg tror dette kunne skjedd, men jeg ville ikke anbefale noen å prøve det. Mobilen er en moderne dagbok. Filmen handler om hvordan vi organiserer livene våre, forvalter de ulike lagene, og hvor ødeleggende det kan være når skillene kollapser., sier «Full dekning»-regissør Arild Andresen.

I filmen, som har kinopremiere 25. februar, spiller et stjernespekket ensemble de tre parene – og han som av en god grunn kommer alene til vennefesten. Som først virker som et selskap man som seer gjerne vil være en del av, og etter hvert noe man blir veldig glad for å slippe. For når telefonleken foreslås, er det vanskelig å si nei.

Etter hvert som anropene kommer inn og settes på høyttaler og meldinger leses høyt, kommer både pinlige løgner og små og store hemmeligheter om vennskap, kjærlighet og samliv frem i lyset. Da er det for sent å angre.

– Vi er redd for å stå utenfor, og når det blir et kollektivt krav kan det være vanskelig – du blir festbrems og mistenkeliggjort. Vi tok fatt i det umiddelbare gruppepresset som oppstår. Alle karakterene i filmen kjemper en kamp for å høre til. Det er noe mange kan kjenne seg igjen i, for veldig mye av det vi holder på med handler om å bekrefte vår tilhørighet, sier Andresen til NTB.

Fra Italia til Norge

Som regissør finner gjerne Arild Andresen – kjent for filmer som «Kompani Orheim» og TV-serier som «Heimebane» og «Kampen for tilværelsen» – sin inngang til materialet i menneskene det handler om.

– Da må jeg selv finne ut av min relasjon til dem, i dette tilfellet hvordan det er å være i en slik vennegjeng – enten det er den som drar lasset eller den som faller utenfor, sier Andresen, som mener de fleste av oss har en tendens til å identifisere oss litt med dem som er på utsiden og ikke mestrer spillet.

Han hadde ikke sett den italienske regissøren Paolo Genoveses 2016-film «Perfect Strangers», hvis originalmanus den norske filmen bygger på. Genoveses prisvinnende manus har dannet utgangspunkt for en rekke nasjonale remakes. Lars Gudmestad skrev det norske, og regissør Andresen sier han tror de sosiale kodene i Italia og Norge «nok er litt ulike».

– Men når vi møtes i sosiale lag med vin er nordmenn ganske løsslupne og verbale, er min erfaring. Vi endret på en god del ting sånn sett. Middagen ble en klassisk rypemiddag, for herrene i vennegjengen går på jakt sammen. Vi skrev også til yrker, fordi vi nordmenn er ganske opptatt av hva folk driver med og gjerne hviler på vår yrkesidentitet i det private.

Syv like store roller

Filmproduksjonen bygget et atriumhus i studio etter å ha reist rundt og sett på ulike atriumbebyggelser på Østlandet. I filmen føles huset der vennelaget fester som rene gullfiskbollen, som særlig i scener sett utenfra får rene kikkeraktige perspektivet.

Der kan vi observere et stjernespekket skuespillerlag bestående av Thorbjørn Harr og Agnes Kittelsen, som spiller det ene, veletablerte paret, Nicolai Cleve Broch og Ellen Birgitte Winther som ditto par nummer to, mens Kyrre Hellum og Sara Khorami gestalter sjarmøren og hans nye, yngre kjæreste – og Jan Gunnar Røise den som kommer alene til festen. Det er syv like store roller, og regissøren brukte lang tid på å finne ut av hvem som skulle ha hvilke roller.

– Man må begynne et sted – finne makkeren, det er en kabal der alle nye kort påvirker dem du allerede har på bordet. Jeg føler meg veldig heldig som fikk med dette ensemblet, sier Arild Andresen, som plukket ut den yngste på laget, Sara Khorami (f. 1987), etter en audition.

– Jeg er den med minst erfaring av disse skuespillerne i forhold til film og TV. Jeg mener … jeg så Nikolai i «Uno» da jeg var tenåring! ler Khorami. Hun er fast ansatt på Det Norske Teatret, der hun tok skuespillerutdannelsen på Det Multinorske, men har tatt seg permisjon for å jobbe med film og fjernsyn.

Skalv på hånden

Sara Khorami beskriver sin rollekarakter som «den nye dama, som blir med på moroa og er litt naiv», der hun overkompenserer fordi hun ikke kan alle kodene i vennegjengen.

– Hun er genuint superforelsket i den nye kjæresten, og er selv en som kanskje ikke har så mange hemmeligheter. Derfor kaster hun tidlig mobilen på bordet. Jeg ville ikke vært med på den leken i mitt private liv! Mobilen er så privat – og man har så mye der, også hemmeligheter og intern humor. Alle sier «hvorfor i alle dager blir de med», men bordet fanger og alkohol er involvert, sier Khorami.

– Det handler om mennesker som står på stedet hvil, med sine rutiner og preget av kjedsomhet. Kanskje er det derfor de kaster seg uti det. Det triste og morsomme er at hvis det hadde skjedd, så hadde de kommet hverandre nærmere. For selv om de er gode venner, kjenner de hverandre ikke så godt, og har ikke et språk for kommunikasjon, tilføyer hun – og bringer dermed tankene hen til originaltittelen om «perfekte fremmede».

Hun innrømmer med en latter at hun var svært nervøs på første opptaksdag av «Full dekning».

– Jeg skalv så fælt i hånden da vi skulle skåle i den første scenen at jeg ikke ville bli med fordi jeg var redd for at jeg skulle søle! Men jeg tenkte at rollekarakteren min sikkert ville vært nervøs, hun også, i sin søken etter å bli akseptert og da gikk det seg til. Jeg fikk sitte i ti timer hver dag rundt dette middagsbordet og observere hvordan seks av de aller beste skuespillerne i landet jobbet og løste oppgavene sine. Det er en raus gjeng, der alle spiller hverandre gode.