– Lanseringen av slike filmer krever mye mer

Kultursektoren var helt eller delvis nedstengt i nesten to år, og da man endelig kunne åpne, var nye vaner og dårlig billettsalg en del av hverdagen.

Det ble snakket mye om konsekvensene vi ennå ikke så konturene av. Det er nå et drøyt år siden.

– Det svinger voldsomt fra måned til måned, så det er ikke stabilisert ennå, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, om besøket på norske kinoer.

Pandemien var krevende for kinobransjen. Nordisk Film Kino AS leverte kinobransjens største underskudd i 2020 med 62.645.000 kroner, selv om de også var aktøren som hadde mottatt mest støtte, ifølge tall fra Kulturrådet.

Folk løp heller ikke til kinosalene da landet åpnet i 2022, og flere måneder etter gjenåpningen ble det meldt om dramatisk nedgang for kinoene.

Mer polarisert

Men etter dette har kinoene hatt flere måneder innimellom der de har levert gode tall.

– De store filmene gjør det veldig bra, og det lover godt med tanke på at folk gjerne vil se film sammen på kino. Vi ser også at det er godt besøk på en god del norske filmer, og samlet gjør norsk film det bedre enn de utenlandske, sier Mo.

– Likevel er det noen bekymringer knyttet til at det er vanskeligere for en del små og mellomstore filmer. Lansering av slike filmer krever mye mer av både produsenter, distributører og kinoer, for å nå frem til publikum. Så det må nok tas med i beregningen fremover.

Bransjeorganisasjonen Film & Kino peker på nye brukervaner:

– Tendensen er at utvalget i større grad er viktig for om man går på kino enn tidligere, sier administrerende direktør Espen Lundberg Pedersen.

Mo sier at de yngre målgruppene har redusert sitt kinoforbruk over lang tid og at denne utviklingen ble ytterligere forsterket under pandemien.

– Nå ser det ut til at unge i stor grad har vent seg til å kun å gå på kino for å se de største filmene fra USA – og noen utvalgte norske.

– De godt voksne, som de siste tjue årene har utgjort det sikreste kinopublikummet, har under pandemiårene måttet lære seg å ta i bruk strømmetjenestene, legger hun til.

De smale filmenes redning?

Den smale, uavhengige filmen er utsatt i et marked som er presset og der det produseres mer enn noen gang.

De store kommersielle aktørene tar stadig mer av plassen på kinoprogrammet.

Det ser man av kinotall fra fjoråret. Den norske filmen «Thomas mot Thomas» fikk svært god kritikk da den hadde premiere, men ble kun sett av 12.573 besøkende. Ane Dahl Torps «Storm» gjorde det enda dårligere og trakk under 10.000 publikummere til kinosalen.

Men denne uka meldte filmfestivalen Kosmorama at årets utgave av festivalen, som var den nittende i rekken, går inn i historien som en av de aller best besøkte noensinne.

Festivaldirektør Silje Engeness uttalte dessuten at film med lokal forankring vakte stor begeistring under festivalen.

Og nettopp filmfestivaler, men også prisutdelinger, trekkes av flere frem som viktig i det stadig mer polariserte markedet.

– Filmfestivaler og fokus på alternativ god film blir viktigere enn noen gang. Skal man gjøre publikum oppmerksomme på at det faktisk finnes god film der ute, og noe annet enn Marvel og Disney, ja, så kan festival- og prisvinnende filmer være en svært etterlengtet motpol til de store godstogene, skriver filmkritiker Tore Andre Øyås i en kommentar i Samtiden.

I teksten spør han om vi trenger de glossy, ofte overfladiske og småklamme filmprisene og tilhørende utdelingene, men konkluderer:

– Det blir en bjørnetjeneste for et filminteressert publikum om man toner ned både festivaler og priser som har som funksjon å fremheve kvalitet fremfor kvantitet, og filmfeltet vil bli smalere og fattigere enn noen gang om dette forsvinner.

Todelt for norsk filmbransje

På den ene siden opplever norsk filmbransje høy lokal markedsandel på kino, rekordhøyt produksjonsvolum og internasjonal anerkjennelse for høy kvalitet i alle ledd, sier Kjersti Mo.

Samtidig er kinobesøket svakere enn før, så risikoen er høyere og investeringene går mer til det som lages for strømming enn for kino.

– Stadig høyere budsjetter behøves for å levere en kvalitet som er konkurransedyktig med alt det beste i verden – som jo er det publikum har å velge i. Så her handler det om å posisjonere seg godt og manøvrere klokt, slik at filmene får møte publikummet flere steder og med det får flere kilder til finansiering, sier hun.

– Så langt ser det ut til at norske filmaktører er svært gode her, tidligere i vinter var tre av ti filmer på Netflix' globale topp ti norske produksjoner. To av dem hadde da allerede vært lansert på kino. Den nordiske aktøren Viaplay er i år inne i fem norske kinofilmer, som skal lanseres på kino før de senere kommer for strømming. Disse filmene er ikke klassiske storfilmer, og det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg over tid med tanke på mulighetene for også de mindre filmene.

­