Utviklingen i Kino-Norge: – Vi lever av et attraktivt filmtilbud

– Det svinger voldsomt fra måned til måned, så det er ikke stabilisert ennå, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, om besøket på norske kinoer.

– De store filmene gjør det veldig bra, og det lover godt med tanke på at folk gjerne vil se film sammen på kino. Vi ser også at det er godt besøk på en god del norske filmer, og samlet gjør norsk film det bedre enn de utenlandske, sier Mo til Samtiden.

Tallene for første kvartal for 2023 viser at oppgangen etter koronapandemien fortsetter. I samme periode i 2022 ble det solgt 1.979.525 billetter. I fjor ble det totalt solgt 8,8 millioner kinobilletter i Norge mot 5,7 millioner billetter i 2021. I 2020 kunne norske kinoer vise til totalt 4,8 millioner solgte billetter, mens det året før var oppe i 11,3 millioner.

– Vi gleder oss over den positive utviklingen i Kino-Norge. Folk er tilbake på kino – og vi får stadig flere og mer attraktive filmer. Det stoppet også litt i produksjonen av filmer under covidperioden, men nå ser vi at filmtilbudet blir stadig bedre. Vi lever av et attraktivt og mangfoldig filmtilbud, sier leder i bransjeorganisasjonen Film & Kino, Espen Lundberg Pedersen til NTB.

Lavere enn før pandemien

Han tviler likevel på at tallet for 2023 vil passere 11 millioner kinobesøk, som norske kinoer hadde før covid i 2019.

– Men jeg tror vi skal passere 10 millioner billetter. I 2024 regner jeg med vi passerer 11 millioner med god margin og fortsetter den sterke veksttakten.

Tidlig i første kvartal var dragerne filmer som «Kampen om Narvik», «Avatar: The Way of Water» og «Folk og røvere i Kardemomme by», mens det nå på tampen har vært «Shazam! Fury of the Gods», «KuToppen – På Sporet», «John Wick: Chapter 4» og «Dancing Queen». De fortsetter å gå på kino påsken gjennom, og får selskap av nye titler som «Super Maria Bros The Movie», «Dungeons & Dragons», «Agent Max», «King – min venn løven», «Boy from Heaven».

– Det er ikke slik at det har vært et par filmer som har dratt nordmenn til norske kinosaler, men det har vært mange filmer som har fått gode publikumstall. Vi har en sterk meny denne påsken. Her er det filmer for store og små, sier Film & Kino-direktøren.

Mer polarisert

Mo i NFI sier til Samtiden at de har noen bekymringer knyttet til at det er vanskeligere for en del små og mellomstore filmer.

– Lansering av slike filmer krever mye mer av både produsenter, distributører og kinoer, for å nå frem til publikum. Så det må nok tas med i beregningen fremover.

Bransjeorganisasjonen Film & Kino peker på nye brukervaner:

– Tendensen er at utvalget i større grad er viktig for om man går på kino enn tidligere, sier Pedersen.

Mo sier at de yngre målgruppene har redusert sitt kinoforbruk over lang tid og at denne utviklingen ble ytterligere forsterket under pandemien.

– Nå ser det ut til at unge i stor grad har vent seg til å kun å gå på kino for å se de største filmene fra USA – og noen utvalgte norske.

– De godt voksne, som de siste tjue årene har utgjort det sikreste kinopublikummet, har under pandemiårene måttet lære seg å ta i bruk strømmetjenestene, legger hun til.