Ny filmstrategi: – Ønsket oss en mer offensiv satsing

Den nye strategien «Mer film sammen» ble lansert torsdag under filmformidlingskonventet ved Bergen internasjonale filmfestival.

I strategien utredes det hvordan det offentlige i samarbeid med private aktører kan legge til rette for et bredt, godt og mangfoldig kino- og filmtilbud i hele landet. Målet er å bidra til en levende filmkultur over hele landet.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery trekker fram kinoene som «en viktig arena for fellesskap» uansett sosial og økonomisk bakgrunn, og måten kinoer, Bygdekinoen, filmklubber, filmfestivaler og cinematek når brede lag av folket.

– Dette vil vi ta vare på og kjempe for, sier Jaffery og sikter til hvordan kinoenes posisjon utfordres av den digitale utviklingen, med sterk konkurranse fra film- og serietitting fra sofaen.

Blant tiltakene som skal utredes, er blant annet et behovsprøvd tilskudd med statlig delfinansiering til innkjøp av kinoteknisk utstyr og oppgradering av kinoinventar, og en mulig endring av forbudet mot kinovisning på helligdager mellom klokken 6 og 13.

Man ønsker også å inkludere kino i den toårige prøveordningen som skal sikre at flere barn og unge får oppleve profesjonell kunst og kultur, samt justere eksisterende tilskudd fra Filminstituttet til kinotiltak så de er bedre tilpasset bransjens behov.

Det mest brukte kulturtilbudet

– Kinoene er det kulturtilbudet i Norge som flest bruker, sier hun.

Helt siden undersøkelsene av kulturbruken i Norge startet i 1991, har det vært kino som har vært det mest brukte kulturtilbudet. 

De nyeste tallene fra Norsk Kulturbarometer viser at 65 prosent av Norges befolkning var på kino de siste 12 månedene. 

Ønsket en mer offensiv satsing

– Vi er godt fornøyd med at regjeringen har lyttet til svært mange av innspillene Film & Kino har gitt både når det gjelder dagens situasjon for norske kinoer, og ikke minst på tiltakene i strategien, sier Espen Lundberg Pedersen, direktør for kinoenes bransjeorganisasjon, Film & Kino, til Samtiden.

Han mener Jaffery skal ha skryt for at hun har lyttet og kjempet for sektoren og fått viktige gjennomslag i regjeringen, som å se på unntak fra helligdagsfredsloven.

– Vi skulle nok allikevel ønsket oss en noe mer offensiv satsing fra regjeringen når det kommer til tiltakene der vi synes det legges opp til vel mye utredning på tiltakssiden istedenfor konkrete tiltak regjerningen vil gjennomføre på flere av temaene.

De savner også et punkt om finansiering slik at flere tiltak kan iverksettes allerede i 2025, sier han.

Uheldig avgiftsbelastning

– Det vi imidlertid ikke er fornøyde med er at regjeringen har utelatt å omtale kinoavgiften på 2,5 % av billettinntektene som staten krever inn fra kinoene, og som tidligere var en frivillig bransjeavgift kinoene betalte inn til Film & Kino og benyttet til felles bransjeoverbyggende tiltak som kom både små og store kinoer til gode.

– Denne urettferdige fiskale avgiften hadde regjerningen hatt mulighet til å fjerne gjennom både budsjettet for 2025 og strategien, og de kunne med dette satt kinoene i stand til å samarbeide tettere igjen, slik vi kunne frem til 2014 da staten vedtok å innføre det som en statlig fiskal avgift.

Dette, sammen med at regjeringen har foreslått å ikke innføre medfinansieringsplikt eller avgift på strømmetjenester på nåværende tidspunkt, bidrar til negativ konkurransekraft for norske kinoer, mener han.

– Det er en uheldig avgiftsbelastning på norske kulturinstitusjoner som kinoene er.