Fra arkivet Hvorfor kom det ingen isme etter postmodernismen i Norge? De litteraturhistoriske epokenes tid er ikke over ennå. Vi må bare begynne å se utover igjen. Gry Strømme Publisert 25.09.2022 - 16:08 Sist oppdatert 25.09.2022 - 18:08 Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på e-post Annonse For å lese denne saken må du være abonnent Allerede abonnent? Logg inn her Samtiden - nye saker på nett hver dag og 6 papirmagasiner i året. Alle abonnement gir tilgang til alle artikler og e-utgaven. For å få papirutgaven, velg nett og papir. Vi har disse tilbudene: Samtiden Nett og papir 3 mnd 99,- 329,- KJØP Samtiden Nett og papir 12 mnd 1299,- KJØP Samtiden Nett 1 mnd 1,- 90,- KJØP Samtiden Nett 12 mnd 999,- KJØP Allerede abonnent? Logg inn her ✕ fra arkivet Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på e-post
«Ondskapens akse» 20 år etter: – Jeg opplever det som sterkt provoserende at en slik retorikk tas opp igjen
– Jeg opplever at skjønnlitteraturen er det eneste stedet der det går an å utforske det man ikke helt forstår, både om seg selv, og verden
– Spellemann har historisk en status som viktigere enn alle de andre. Den statusen er under sterkt press
– Diktet konsentrerer og utvider verden på en måte som simpelthen parkerer normalprosaens fortellende nivelleringsmaskin
Pris til Erika Fatlands reiseskildring: – Dette er uten tvil det største jeg har opplevd hittil i mitt forfatterliv
Billie Van: – Jeg prøver å formidle at jeg vet jeg kan være kjip og urimelig og takk til han som behandler meg så bra likevel
Maria Kjos Fonn: – 1. januar i fjor satt jeg ved kjøkkenbordet, og min mann sa at jeg burde prøve å flytte romanen nærmere virkeligheten. Da løsnet det
Vegard Sæteren: – Jeg har nesten alltid jobba med folk som på forskjellige måter er i utsatte posisjoner