Penger eller kjærlighet? Martin Svedmans kritiske blikk på dagens litteraturkritikere
Hvordan får man norske litteraturkritikere til å tenne på alle pluggene? Er det ved å hevde at litteraturkritikken er kjøpt og betalt, og spørre hva vi egentlig skal med litteraturkritikk «hvis den er en gratis reklamekanal for forlagene»?