Det spesifikke opphavet til hvorfor vi tenner lys hver søndag før jul, er det uenigheter om

Det er første søndag i advent, og mange har hengt opp advenstsstjerne og satt frem advendsstaken. Men bakgrunnen for at vi markerer denne tiden på denne måten, er det ikke alle som kjenner til.

Ordet advent henspiller på Adventus Domini – Herrens komme. Denne tiden er blitt markert siden år 480, da kirkeledere besluttet at man skulle faste mandag, onsdag og fredag siste måneden før jul, for åndelig å forberede feiringen av Jesu komme. I det norske bondesamfunnet var kostholdet magert, og fisk var fastemat. Nå ble alle fasteskikker i kirken avskaffet hos oss under reformasjonen, men rester av disse skikkene står igjen, selv om det slett ikke betyr at vi spiser mindre. Vi spiser fastemat i tillegg! Eksempel: Lutefisk.

Etter krigen ble det vanlig med adventspynt. Botsfargen fiolett er den liturgiske fargen for advent – botsfarge fordi den er en blanding av den blå himmelen som det skal botes til, og det røde blodet, offerets ytterste konsekvens: Martyrene som døde for Kristi skyld.

Adventskransen og adventsstaken kom fra Tyskland via Danmark, og bredte seg – også den først etter annen verdenskrig. Kranser av einer, kristtorn og annet grønt representerer overlevd fruktbarhetssymbolikk fra middelalderen. Jula er jo i utgangspunktet en feiring av håpet i mørket, og håpet består i lys og ny vekst. Adventsstjernen har kommet via Sverige, og stammer fra den tyske frikirkemenigheten Hernhuterne. I vårt østlige naboland kalles den gjerne «proletarstjerne» - på grunn av alle stjernene som lyser fra drabantbyene, der mange arbeidsfolk bor. Den syvarmede lysestaken er en skikk med rot i den jødiske lysfesten, Hannukah, som i år tilfeldigvis også begynner akkurat i dag, 28. november. I det hele tatt har mange av våre førjuls- og juleskikker, som Julestjerneblomsten, Lucia og julenissen – mangeartede og interessante historiske opphav. Det kommer jeg tilbake til i dagene fra 1. desember.

Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne ett lys på hver av de fire siste søndagene før jul, stammer også fra Tyskland, men det spesifikke opphavet er usikkert. Noen forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun skal ha funnet opp lystenningen på adventsstaken. Andre sier at det startet på et barnehjem i Hamburg, der presten og indremisjonsgrunnleggeren Johann Hinrich Wichern laget en adventskrans i 1839. Denne kransen hadde hele 28 lys, 24 små røde og 4 store hvite. Hver dag tente et barn et nytt lys i forbindelse med gudstjenestene til presten. Lyskransen skulle være pyntet med grener fra bartre. Bruken av adventskransen spredde seg, først i Tyskland, og i løpet av 1900-tallet til andre land. Den masseproduserte adventskalenderen kom i salg i Norge i begynnelsen av 1930-årene, og er en kontinuerlig kommersiell suksess med stadig nye varianter av nytelsesprodukter som øl, sminke, sjokolade og til og med erotiske saker og ting som blinker og glitrer bak hver luke. En julekalender i form av podkast, derimot, er en helt ny oppfinnelse.

Riktig god adventstid!