Arkivbilde av Knut Hamsun.

KOMMENTAR

Forfatterens KI-stemme er egnet til å snu Hamsun i graven.

Problemene med den nye lydbokutgaven av Sult er først og fremst kunstneriske og kildekritiske, ikke at den utgis på et høyreradikalt forlag.

Publisert Sist oppdatert
Birgitte Furberg Moe har Ph.d. i nordisk litteratur fra UiO (2023) med en avhandling om Knut Hamsun og Paa gjengrodde Stier (1949).
Birgitte Furberg Moe har Ph.d. i nordisk litteratur fra UiO (2023) med en avhandling om Knut Hamsun og Paa gjengrodde Stier (1949).

Knut Hamsuns Sult har i anledning Hamsuns 165-årsdag blitt utgitt som lydbok på forlaget Legatum Publishing og flere har reagert negativt. Det er gjenskapningen av Hamsuns stemme – ved hjelp av kunstig intelligens – i tillegg på et høyreradikalt forlag – som har skapt oppmerksomhet i pressen.

KI-ekspert Inga Strümke mener slike gjenskapninger av kjente menneskers stemmer vil bli mer vanlig fremover. Spesialist i opphavsrett, Jon Wessel-Aas har tidligere kommentert saken i Klassekampen: – Det skal mye til for å stoppe etterligning av stemmene til kjente personer dersom det ikke er snakk om bevisst villedning.

Enkelte har også påpekt at noe skurrer ved selve stemmen. Det er behov for å tilføre diskusjonen flere nyanser knyttet til de kunstneriske valgene som er tatt.

Kunstnerisk svakt

En bevisst villedning fra Legatum Publishings side kunne ha krenket Hamsuns ideelle rettigheter og krav på å bli vernet mot krenkende behandling. Hamsuns KI-genererte stemme vil neppe kvalifisere til det, men kunstnerisk og etisk sett er stemmen likevel problematisk.

Utgivelsen av Sult, som VG har publisert et utdrag av, inneholder en falsk Hamsun-persona. Det er ikke ham selv som leser, men en gjenskapt stemme. Hamsuns stemmelikhet kan gjenkjennes fra lydopptak, men noe skurrer. Hamsunsenteret har kort påpekt at det i beste fall er komisk at han snakker Oxford-engelsk.

Flere opplysninger om Hamsuns språkkunnskaper er nødvendige i diskusjonen. Gebrokkent amerikansk-engelsk var det beste han fikk til, både muntlig og skriftlig. Hamsun bodde to perioder i Amerika: fra 1882 til 1884 og fra 1886 til 1888. Han behersket aldri språket særlig godt. Faktisk strevde han betydelig med å lære seg det. Han likte ikke språket fordi han ikke mestret «dets finere nyanser» (Kilde: Harald Næss 1969, Knut Hamsun og Amerika). Lytteprøven fra Legatum Publishing har ikke bare feil språkdrakt, men enkeltord er også en anelse for klønete, selv for Hamsun å være, slik som den kaudervelske uttalen av «Morgenbladet».

Forlaget bør i alle fall opplyse om sine kilder, som også kan belyse spørsmålet om det er en «bevisst villedning».

Det er også mildt absurd at en tydelig eldre «Hamsun» leser, mens Sult-fortelleren er en ung mann, som vel å merke mister håret av nøden han opplever. Hamsun skrev selv i et brev fra 1888 at deler av karakterens opplevelser var basert på hans egne «vanvittige Sindsstemninger». Det er derfor et godt valg å la en yngre mann lese med innlevelse, som i en vellykket utgave av Sult med Anders Danielsen Lie (2021).

Fortelleren i Sult er ikke bare ung og sulten, men ofte febrilt og desperat, noe andre lydbokinnlesninger får frem. Hvis man skal dømme etter lydbokutdraget fra Legatum, hvor «innleseren» allerede i bokens innledning fremstår eksaltert og unaturlig, så vil dette bære galt av sted. Det er også verdt å nevne at den innlevelsen forlaget reklamerer med, selvsagt ikke er Hamsuns, men KI-generert.

Manglende åpenhet om kildene

Den eldre Hamsun ville ikke bruke energi på å gjenlese sine tidligere bøker. Han ville heller ikke snakke om dem. Derfor er det ironisk at Legatum tilsynelatende har basert seg på kilder som hans korte uttalelser til pressen etter tilbakekomsten fra besøket hos Hitler i 1943, eller intervjuet med Hamsun på Nørholm i 1941, der han ikke vil snakke om sine bøker, men om politikk og ideologisk kunst.

Den stakkato fremføringen i Legatum Publishings utgivelse, vitner slik som i dette intervjuet, om en stemme preget av hørselstapet som gjorde det anstrengende for Hamsun å høre sin egen stemme. Riktignok er tempoet høyere, men det er den samme aldersvekkede Hamsun som trer frem.

Det kan diskuteres om det er forsvarlig å bruke Hamsun sin gamle stemme til å «lese» en såpass lang tekst – noe han neppe ville ha maktet – attpåtil i en manipulert versjon. Det er slik enkelte har påpekt, heller ingen god lytteropplevelse.

Legatum Publishing forteller ikke hvilke lydopptak og kilder som ligger til grunn for å gjenskape stemmen, Hamsuns intonasjon, uttale og diksjon, eller hvilket KI-verktøy de har brukt. Forlaget bør i alle fall opplyse om sine kilder, som også kan belyse spørsmålet om det er en «bevisst villedning». Det samme kan man forvente om tekstgrunnlaget for oversettelsen. Noe annet vil være mindre godt forlagsarbeid og uærlig overfor et internasjonalt marked – som uansett fortjener en bedre formidling av denne modernistiske klassikeren.

Den KI-genererte Hamsun fremstår ikke som autentisk

Frembringelsen og bruken av forfatterens KI-stemme er egnet til å snu Hamsun i graven.

Med tanke på Hamsuns politisk-ideologiske ytringer er gjenutgivelser på et høyreradikale forlag som forventet, selv om de fleste ville ønsket seg noe annet – og når det kommer til stykket, trolig også Hamsun selv.

Powered by Labrador CMS