I stedet for å svare på påtrengende spørsmål, serveres en serie med selvfølgeligheter

Bjart J. Holtsmark

Bjart J. Holtsmark (f. 1956) er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har vært forsker i Statistisk Sentralbyrå og CICERO Senter for klimaforskning. Forskningsfelt har vært miljøpolitikk. I 2016 disputerte han for dr. philos.-graden på en avhandling om skogforvaltning og klimapolitikk. Holtsmark er nå pensjonist.

I en artikkel her i Samtiden i desember beskrev jeg med et eksempel hvordan antivitenskapelig tankegods og løgner spres i antroposofiske fora. Dessverre er dette noe som har pågått i denne bevegelsen i mange år.

Svaret fra Hilde Lengali, daglig leder i Steinerskoleforbundet, (18. desember 2024) viser ingen vilje til å ta tak i problemet. Det omtales ikke engang som et problem.

Som et eksempel på hva som foregår i den antroposofiske bevegelsen i Norge, beskrev min artikkel hvordan en steinerskolelærer fylte en møtekveld i april i fjor med den ene løgnen grovere enn den andre. En av løgnene var at covid-19-vaksinene ikke har reddet et eneste liv, men derimot tatt livet av 20 millioner mennesker. Jeg pekte på det bekymringsfulle i at en bevegelse med så sterk tilknytning til steinerskolene, med sine 5000 elever og 800 lærere, bidrar til spredning av slike usannheter og beskyldninger mot myndigheter og medmennesker.

Får vi vite hva man tenker i Steinerskoleforbundet om det som kommer frem? Er Lengali enig i at det er snakk om grove løgner? Tar hun avstand fra at Oslogruppen av Antroposofisk selskap bidrar til spredning av slike usanne beskyldninger mot myndigheter og medmennesker? Er det greit at en lærer i biologi på en Steinerskole på fritiden sprer antivitenskapelig tankegods og avslører at han er ute av stand til å lære elevene sine om kildekritikk og å skille mellom løgn og sannhet?

Ingen slike spørsmål gir Steinerskoleforbundet svar på. Lengali skriver riktignok, og det er bra, at foredraget var «basert på konspirasjonsteorier». Det kan tyde på at hun er kritisk. Men for øvrig sier svaret fra Steinerskoleforbundet ingenting om hva man der tenker om det jeg har dokumentert.

Lengali forsøker å bagatellisere betydningen av foredraget ved å skrive at det er snakk om én steinerskolelærer og ett foredrag. Jeg tolker det som et forsøk på å feie under teppet at den typen tankegods man her står overfor, uten tvil har grobunn i steinerskolemiljøer i Norge. I løpet av de tre årene som er gått siden jeg første gang skrev om temaet sammen med min bror Sven G. Holtsmark, har vi observert at foredragsholderen ikke står alene i bevegelsen (se for eksempel Klassekampen 21/2 2022). Det er også en del av bildet at halvparten av medlemmene av styret i Oslogruppen av Antroposofisk selskap, som fant det fornuftig å invitere til dette foredraget, har brukt sine yrkesliv til å være steinerskolelærere. I salen satt også andre som i mange tiår har vært sentrale i steinerskolemiljøet i Norge. Ingen av dem reiste seg og gikk i protest. Foredragsholderen er altså på ingen måte den enslige svalen i bevegelsen som Lengali gir inntrykk av.

I stedet for å svare på påtrengende spørsmål om hva steinerskolebevegelsen vil gjøre med det beskrevne problemet, serverer Lengali en serie med selvfølgeligheter. Hvorfor må hun fortelle oss noe så opplagt som at steinerskolelærere «skal undervise etter [steinerskolenes] godkjente læreplan i steinerpedagogikk»? Spørsmålet som Lengali ikke svarer på, er hvor mange flere lærere steinerskolene har som åpenbart ikke er i stand til å undervise etter læreplanen. Der står det for eksempel at elevene skal lære å «[...] vurdere kilders relevans og troverdighet, og reflektere over [...] hva som [er] fakta og sannhet.»

Og hvorfor skriver Lengali at læreres «[...] ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er [...] gjeldende i steinerskoler som i samfunnet ellers». Ja, selvsagt gjelder grunnlovens §100 og §101 også for steinerskolelærere. Ingen har hevdet noe annet. Og Lengali kunne benyttet sin ytringsfrihet til å svare på noen betimelige spørsmål som reises i min artikkel i Samtiden.

Svaret fra Hilde Lengali i Steinerskoleforbundet er kort sagt ikke til å bli klokere av. Men én ting kommer tross alt tydelig frem: I Steinerskoleforbundet vil man ikke erkjenne at de har en utfordring knyttet til lærere i egne rekker som forfekter løgnaktige konspirasjonsteorier og antivitenskapelige holdninger. Dette tror jeg er en uklok strategi.

Det er dessuten uklokt å undervurdere lesernes evne til å gjenkjenne en katt som ikke våger å nærme seg den varme grøten. Jeg vet, de vet, og mange andre vet, at problemet jeg beskriver, er reelt.