Kommunekutt i kultur vil svekke tilbud til publikum

Kuttforslag for ulike kulturinstitusjoner er noe flere medier skriver mye om i disse dager. Mange kommuner behandler nå sine budsjetter og diskuterer og forhandler. Fra flere deler av landet meldes det om kuttforslag og støttearrangementer for kultursektoren. 

Mange i kultursektoren arbeider nå med høringsinnspill til Stortingets behandling av «Endringer i Kulturlova (føremål, armlengd og kommunal planlegging)». I lys av dette blir alle meldingene om kutt særlig triste å lese. Mange kommuner ser ut til å ha glemt at det allerede nå ligger et premiss i kulturloven om at stat, fylkeskommuner og kommunene har et felles ansvar for å sikre god tilgang til kultur landet over. Det gir dem dem ansvar også for kulturoppgaver som ikke er lovfestet gjennom særlover, slik bibliotekene er. Krevende økonomi i mange kommuner gjør kulturen særlig utsatt fordi den ofte er for dårlig forankret og synliggjort i planer. Det blir formodentlig bedre når de foreslåtte endringene i § 4 i kulturloven som sier at «Fylkeskommunen og kommunen skal ha ei skriftleg oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet og fastsetja overordna mål og strategiar for dette feltet i arbeidet med planar etter plan- og bygningslova kapittel 8 og 11». Måla og strategiane bør vera eigna til å møte dei utfordringane som går fram i den skriftlege iversikta.».

Det er også trist å se at både Høyre og Frp i sine forslag til alternative statsbudsjett for 2025 foreslår omfattende kutt i flere deler av kultursektoren i forhold til regjeringens fremlagte budsjettforslag. Det er et signal å merke seg når man snart går inn i et år med stortingsvalg. Budsjettavtale med SV er inngått for 2025-budsjettet. Den ga ikke mange, men noen viktige påplussinger som direkte og indirekte får betydning for museumslandskapet. 

I høst har det fra Museumsforbundets ståsted imidlertid vært større grunn til å bekymre seg over kommunebudsjettene for 2025 enn statsbudsjettet. Fra mange deler av landet kommer signalene om kutt seilende inn, men de går nok litt lettere under radaren selv om noen saker er løftet frem. At Oslo kommune i budsjettforslaget for 2025 foreslår å legge ned Popsenteret er noe vi ikke har sett før i museumssektoren i Norge. Denne uken vil trolig byrådet vedta kulturbyrådens forslag om nedleggelse. Når Popsenteret faktisk «tikker av» på ambisjonen om å gi gode tilbud til barn og unge samt mange av de øvrige punktene kulturbyråden anser som viktige å skjerme, i tillegg til å bidra med forebyggende tiltak knyttet til helse og utenforskap, kan nedprioriteringen av Popsenterets videre drift virke pussig og vanskelig å forstå. Når det i tillegg er uklart hvor stor gevinsten er fordi husleiekontrakten løper noen år til, blir det enda rarere. Ivaretagelse av samlingene fremover er også et uavklart spørsmål. 

Et liknende forslag har Moss kommune kommet med. De vil kutte 6,5 millioner kroner i tilskudd til Østfoldmuseene. Det gjør at man står i fare for å miste formidlingen av byens industrihistorie, mens man i realiteten nesten ikke sparer noe på mange år fordi man blant annet er bundet til langsiktige husleiekontrakter knyttet til museets drift. Husleiekostnadene er på 3,5 millioner kroner. I tillegg eier kommunen samlingene museet i dag ivaretar og må ved et kutt overta ansvaret for å sikre disse fra Østfoldmuseene. Samlingene vil i så fall trolig bli helt utilgjengelige for befolkningen. 

Det er krevende økonomiske tider for mange på mange nivåer, og kultur taper dessverre alt for lett mot skole, helse og omsorg til tross for at kultursektoren er blant de som får mest ut av hver krone, som Inger Merete Hobbelstad skrev i en kronikk på NRK Ytring for litt siden. En nylig doktorgrad har også vist at deltagelse i kultur gir god livskvalitet og lengre liv. Kommunepolitikere må huske at museer og annen kultur ikke er en utgiftspost, men bidrar til gode samfunn med gode liv og har ringvirkninger inn i andre sektorer. Uten kulturtilbud får vi et fattigere samfunn.