Magne Lerø: Kulturrådets strupetak på Samtiden

Norsk Kulturråd har vært i Stortinget og bedt om 210 millioner mer i kulturstøtte. Det vil de neppe få. De vil ikke en gang få økt bevilgningene til landets tidsskrifter, slik de har bedt om i mange år. Det er grunn til å anta at dette har sammenheng med at ordningen baserer seg på synsing uten kriterier.

Samtiden har i årevis mottatt støtte over ordningen for tidsskifter som Kulturrådet forvalter. I 2023 fikk vi 860.000 kroner. Midt i november i fjor fikk vi melding om at vi ikke får en eneste krone i år. Kulturrådet ga ikke noe forvarsel – og heller ingen begrunnelse.

300 forfattere i Samtiden

Det skjer etter at Samtiden i 2023 økte antallet papirutgaver fra 4 til 6, utvidet sidetallet for hver utgave til 156 sider og publiserte 90 lengre artikler i papirutgavene.

I 2023 ble Samtiden også en nettside for kulturlivet med daglige oppdateringer. Det ble publisert 1699 artikler på nett og over 300 forfattere kom til orde.

Vi lever i 2024 – i et samfunn der demokrati og åpenhet er fundamentale verdier. Det er ikke akseptabelt at Kulturrådet vil sette sluttstrek for 134 års tidsskrifthistorie – uten begrunnelse.

Transparency International skriver følgende om åpenhet:

Alle som berøres av et forvaltningsvedtak eller en forretningstransaksjon, bør ha rett til å vite hvilke fakta og tall som ligger til grunn for beslutningen, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Det er hva prinsippet om «åpenhet» eller «offentlighet» dreier seg om. Tjenestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig).

Uten at dette er på plass, ligger veien ligger åpen for kameraderi og at andre kriterier enn faglighet legges til grunn. Noen tidsskrifter får over to millioner i støtte, andre et par hundre tusen. Noen får avslag. Ingen får vite hvorfor.

Medietilsynet 

Tidligere forvaltet Kulturrådet støtte til ukeaviser. Disse er flyttet over til Medietilsynet hvor det er ordnede forhold. Her er det kriterier som skaper forutsigbarhet både for de som er innenfor og de som vil inn i ordningen.

Medietilsynet har forstått hvilken tid vi lever i. De opptrer ansvarlig. Nedtrapping av støtte skjer over en periode på tre år. Det gir de som får redusert støtte, tid til å omstille seg.

Utvalgene i Kulturrådet baserer seg på kunstnerisk skjønn uten begrunnelse. Når det gjelder innkjøp og støtte til direkte kunstnerisk virksomhet, må det nesten være slik. Det er noen annet når det gjelder tidsskrifter som dekker en rekke fagfelt.

Støtten til landets tidsskifter utgjør rundt fem prosent av støtten til landets aviser. Det nok penger i systemet. I år har for eksempel Morgenbladet, som de siste tre årene har gått med 24 millioner i overskudd og har 43 millioner i egenkapital, fått økt støtten fra 11 til 22 millioner.

Tidsskriftene bør få økt støtte dersom det utformes kriterier for fordeling. Hvis Kulturrådet synes dette blir for krevende, bør ordningen overføres til Medietilsynet.

Støtten til tidsskrifter bør avgjøres ut fra fire kriterier. Et grunnbeløp til alle tidsskrifter som for eksempel publiserer 40 egenproduserte artikler per år. Det kan stille krav om at en artikkel skal ha en viss lengde og/eller ha flere kilder. Et annet kriterium bør være størrelse og utbredelse. Her kan antallet betalende abonnenter, brukerinntekter eller dokumenterte lesertall telle med.

Det kan også legges vekt på hvor mye av innholdet som kan betegnes som kritikk. Det er legitimt å ville gi mest støtte til tidsskrifter som baserer seg på kritikk av bøker, film, teater og kunst. Det kan også forsvares at utvalget disponerer en fjerdedel av støtten til de tidsskriftene de synes best om.

En slik ordning vil gi forutsigbarhet, og forskjellbehandling innen gitte rammer blir legitimt.

Medietilsynet gir støtte til lokalaviser og landsdekkende aviser. Tidsskriftene har tatt til orde for at de bør komme inn under støtteordningene som Medietilsynet forvalter. I dag er det ikke er ordning som tidsskriftene kan komme inn under.

Nasjonale nisjemedier

For å komme inn i ordningen «Nasjonale nisjemedier» må en ha 700 abonnenter som fordeler seg over fem fylker og det må publiseres 480 artikler 48 uker i året, minimum 5 artikler hver uke. Det spiller ingen rolle om artikler publiseres på nett eller papir. Tidsskriftene publiserer ikke så mange artikler at de kan søke om støtte fra denne ordningen.

Minerva og Subjekt som tidligere fikk støtte via Kulturrådet, får i dag støtte som nasjonale nisjemedier. Den årlige støtten er på vel 2 millioner kroner. Det er betydelig mer enn de fikk via Kulturrådet.

Ordningen er slik at en må innfri kriteriene et helt år. Året etter kan en søke om støtte. Vi mener Samtiden oppfylte kriteriene i 2023 og har søkt om støtte for 2024. Vi får svar i løpet av sommeren.

Samtiden har så pass tung satsing på litteratur og kultur at vi vil søke om støtte fra Kulturrådet for 2025. Samtidig engasjerer vi oss for at Kulturrådet skal lage kriterier for støtte som er forutsigbare og tydelige.

Deler av denne artikkelen var publisert i Klassekampen i går.