

KOMMENTAR
Dette er et svar på Espen Ottosens kronikk «Å likestille dyr og mennesker svekker menneskeverdet», som var på trykk i Samtiden 1-2025, publisert på nett 3. mars.
Espen Ottosen vil i en kronikk i Samtiden, tilsynelatende advare om at omtanke for dyrs rettigheter kan drive menneskeverdet ut i skyggene. Tross kronikkens lange og mangslungne argumentasjon, kunne jeg imidlertid ikke finne ett eneste argument for at dyrs rettigheter har en slik effekt. En gjentagende insistering på at menneskeverdet vil svekkes ved at dyr tilkjennes rettigheter, betyr ikke at dette er sant.
Ottosen argumenterer mot en rekke forskjellige påstander – men ingen av dem handler om dyrs rettigheter. Hans argumenter mot Singer handler om motstand mot utilitarismen, men dyrs rettigheter er ikke avhengige av en utilitaristisk argumentasjon. Hans motstand mot å sette ulik verdi på ulike mennesker, er selvsagt legitim og forståelig. Men en tankemåte som diskriminerer mellom mennesker, har ingenting med dyrs rettigheter å gjøre. Påstanden om at evne til å føle smerte ikke skal være etisk relevant i spørsmålet om hvem man skal beskytte mot smerte, faller forhåpentligvis på egen urimelighet. Dersom det virkelig skulle være «relevant kritikk fra flere ulike etiske tradisjoner» mot å ta hensyn til smertefølelse, har ikke Ottosen gjort rede for dette. Påstanden, ut av det blå, om at det er «hedonistisk» å ta hensyn til at dyr kan føle smerte, er like logisk som jorden er flat. Det kan nesten fremstå som om Ottosen mener at man innenfor etikken ikke skal ta hensyn til levende skapningers evne til opplevelser. Da blir det imidlertid lite igjen å ta etisk stilling til.
Ottosen er opptatt av å ikke «viske ut skille» mellom dyr og mennesker. At alle arter har ulikheter er det ingen tvil om. Det er imidlertid heller ingen tvil om at mange arter har viktige likheter som er etisk relevante – eksempelvis den nevnte smertefølelsen. Det er å se bort ifra vitenskapelig dokumentasjon, å insistere på at mennesker skiller seg fra andre dyr på felter hvor vi faktisk har vesentlige egenskaper til felles. Det er heller ingen nødvendighet at andre arter skal være prikk lik mennesker for at det skal være grunnlag for å behandle dem svært annerledes, og langt mer hensynsfullt, enn det vi gjør i dag.
Begrepet «likestilles» brukes ganske lemfeldig av Ottosen. For NOAH er det ikke et mål at dyr av andre arter skal «likebehandles» på – for dem – irrelevante områder. Men vi arbeider for at dyrs interesser skal imøteses der det faktisk har betydning. Det er på ingen måte noen automatikk i at en filosofisk «likestilling» på relevante områder, innebærer noen form for «degradering» av menneskerettigheter. Tvert imot er en utvidelse av rettighetsbegrepet en anerkjennelse av hvor viktig det er at levende skapninger innehar individuelle rettigheter.
Men et ståsted om at dyrs interesser har krav på å bli hensyntatt, trenger heller ikke å innebære en teoretisk «likestilling». Det innebærer at vi som mennesker anerkjenner at dyrs interesser veier tyngre enn for eksempel vår «interesse» i å profittere på utnytting av dem. Svært få av de grunnene som ligger bak dagens utnytting av dyr, kan sies å være essensielle for oss mennesker. Tvert imot ville det ofte vært bedre også for oss selv å unngå utnytting av dyr. Et nærliggende eksempel er kjøttindustrien som både fører til klimagassutslipp, tap av natur og helseutfordringer for mennesker.
Å ikke spise dyr – å velge vegansk – er noe av det Ottosen nevner i sitt innlegg, uten egentlig å argumentere mot det. Men menneskeverdet er tross alt ikke knyttet til det å spise kjøtt eller utnytte dyr.
Ottosen lener seg på at vi er «skapt i Guds bilde» i sitt forsøk på å fremstille dyrs rettigheter som noe negativt. Heldigvis er slett ikke alle kristne enige i at dette gir noen «rett til å skade», men tvert imot gir et større ansvar til ikke å skade andre.
Siden Ottosen referer til en debatt fra 2019, hvor KrFs politikere gikk i bresjen for å nedsnakke dyrs rettigheter, er det passende å også minne om NOAHs svar til KrF:
Begrepet «menneskeverd» blir ikke større eller bedre av å tråkke på egenverdien til individer av andre arter. Menneskeverd og dyrs egenverdi er ikke motstridende enheter. Mennesker mister ikke retten til å ikke utsettes for tortur, hvis vi også skulle innføre en slik rett for dyr. Den eneste «rettigheten» mennesker ville miste ved innføring av rettigheter for dyr, er «retten» til å gjøre andre vondt. Det er ikke en «rettighet» vi bør slåss for.