Når antroposofer og steinerskolelærere sprer anti-vitenskapelig vaksinemotstand

Som tidligere steinerskoleelev, og far til tre tidligere steinerskoleelever, er jeg i takknemlighetsgjeld til mange kreative og dyktige steinerskolelærere. Og jeg kjenner og setter stor pris på mange mennesker som har viet sitt liv til den antroposofiske bevegelsen og steinerskolene. Derfor er det med blandede følelser jeg har skrevet denne artikkelen.

Men etter at covid-19-vaksiner ble tilgjengelige, opplevde jeg noe merkelig. Flere kjenninger fra bevegelsen viste seg å ha tro på meningsløse konspirasjonsteorier[1] om pandemien og hadde merkelige begrunnelser for å ikke la seg vaksinere. Jeg fikk for eksempel høre om foreldre som mente steinerskolene ikke burde tillate vaksinerte i klasserommene fordi man, trodde de, kan bli steril av å oppholde seg i samme rom som personer som har tatt vaksine mot covid-19.

De absurde forestillingene jeg ble presentert for, fikk meg til å undersøke hvor det hele kunne stamme fra. Det var ikke vanskelig å finne ut av. Flere av bevegelsens tidsskrifter og blader var fulle av det samme konspirative tankegodset om pandemien og vaksinene. Innenfor det antroposofiske miljøet i Norge spres et budskap om at vaksiner mot covid-19 ikke redder liv, men derimot tar liv – millioner av liv. De beskylder altså myndigheter og fagpersoner både i Norge og andre land for massedrap. Også annet destruktivt antivitenskapelig tankegods, for eksempel den forlengst tilbakeviste påstanden om at MMR-vaksinen kan gi autisme, har i mange år vært dyrket i disse miljøene.[2]

Antivaksinasjonsbevegelsen vokser ikke bare i Norge (Das, 2024; ECDPC, 2024). Og bevegelsen består selvsagt ikke bare av antroposofer. Men antroposofiske miljøer har innflytelse gjennom Steinerskolene med sine 5000 elever og 800 lærere.[3] Derfor bør den antroposofiske bevegelsens rolle i spredningen av uvitenskapelig fundert vaksinemotstand tas på alvor. Én ting er hvordan dette vanskeliggjør gjennomføring av vaksinasjonsprogrammer, med helsemessige konsekvenser for mange barn. En annen like alvorlig konsekvens er den mistenkeliggjøringen av våre myndigheter som dette representerer. Hva gjør det med tilliten vi har til hverandre? Tillit er limet i vårt demokrati og i vår velferdsstat.

I høstens presidentvalg i USA vant antivitenskapelige krefter frem. Denne typen bevegelser må tas alvorlig i tide. Trollene må ut i lyset, i håp om at de da sprekker. Denne artikkelen er et forsøk på å bidra til dette.

Fyller antroposofenes hus med løgn

Som et eksempel på hva som foregår og gis legitimitet av den antroposofiske bevegelsen i Norge, vil jeg ta for meg et foredrag med tittel «Smittevern som ny statsform» av Trond Skaftnesmo, lærer ved Steinerskolen i Haugesund. Dette foredraget holdt han blant annet i Oslogruppen av Antroposofisk selskap den 16. april 2024.[4] Foredraget var åpent for publikum og samlet flere steinerskolelærere. Det består av en lang serie med løgner, og lite annet. Løgner som, om de får gjennomslag, har alvorlige konsekvenser for Norge som samfunn og for enkeltmennesker som måtte legge disse løgnene til grunn for valg og handlinger.

Likheten med hva som foregår når Donald Trump holder folkemøter er påfallende. Mens Trump serverer den ene løgnen etter den andre, sier han at det er «mainstream media» som er full av løgner.

Helt tilsvarende har hovedbolken i foredraget i Oslogruppen av Antroposofisk selskap overskriften «Løgnen fyller medierommet». Men ikke en eneste løgn fra medierommet legger foredragsholderen på bordet. Derimot fyller foredragsholderen selv denne kvelden antroposofenes hus i Oslo med løgner.

Ikke desto mindre presenteres foredragsholderen av en representant for styret i Oslogruppen av Antroposofisk selskap, en pensjonert steinerskolelærer, som modig – en som våger å si ifra.

Foredragsholderen bruker mye av tiden på å forsøke å underbygge to usanne påstander:

1. At covid-19 ikke var mer alvorlig enn en mild sesonginfluensa.

2. At vaksinene mot covid-19 ikke har spart liv, men tvert imot har tatt livet av 20 millioner mennesker.

For å vise at disse påstandene er usanne, kan det være nyttig å se på hvordan pandemien artet seg i USA. Det er et land der viruset fikk spre seg i stor grad og hvor vi har pålitelig statistikk.

Et nøkkelbegrep i denne sammenheng er ‘overdødelighet’. Overdødelighet er forskjellen mellom observert antall dødsfall i en gitt periode og antall dødsfall som var forventet basert på tidligere dødelighetstrender og demografisk utvikling. Beregnet overdødelighet gjennom pandemien er derfor en troverdig indikator for hvor mange liv pandemien tok.

Den blå heltrukne kurven i Figur 1 viser overdødeligheten i USA siden januar 2020. I de verste ukene i 2020 lå antall dødsfall 20-40 prosent over ‘normalnivået’. I samsvar med dette finner flere studier i at USA hadde en overdødelighet på drøyt 600.000 i 2020, mens den var på rundt 1,1 millioner for årene 2020-2021 samlet sett (Mathieu et al., 2024; Paglino et al., 2024).

Hvor mye av overdødeligheten som skyldes covid-19 kan man ikke vite nøyaktig. Men en rimelig konklusjon er at i 2020-2021 krevde covid-19 over én million liv i USA. Til sammenligning har de mildeste sesonginfluensaene siden 2010 i USA tatt mellom 5000 til 10.000 liv.[5] Trolig tok altså covid-19 i de to første årene av pandemien i USA livet av mer enn 100 ganger så mange som en mild sesonginfluensa.

Foredragsholderen bygger sin påstand på at dødeligheten for de som ble smittet angivelig var 0,23 prosent og at dette er som ved en mild sesonginfluensa. Man kan imidlertid ikke vurdere hvor farlig et virus er på grunnlag av anslag på hvor stor andel av smittede som dør. Fordi man ikke vet hvor mange som er smittet, er beregning av dødelighet usikker. Andre faktorer spiller også inn, for eksempel hvor mange den enkelte smittede person smitter videre (R-tallet). For å få det totale bildet, må man derfor se på overdødelighet. Og da blir det klart at foredragsholderens påstand er usann.

Forårsaket vaksinene millioner av døde?

En studie i tidsskriftet The Lancet Infectious Diseases anslår at i løpet av det første året med vaksiner reddet vaksinene 19,8 millioner liv (Watson et al., 2022).

Men det er ikke fagfellevurderte artikler i anerkjente tidsskrifter foredragsholderen i Oslogruppen lener seg på. Basert på resultater i upubliserte notater og rapporter, med helt åpenbare feil og mangler, forsøker han i stedet å bygge opp en historie om at det er omvendt; at vaksinene ikke har spart noen liv, men tvert imot har ført til 20 millioner dødsfall.

Foredragsholderen henter først frem et notat av professorene Martin Neil og Norman Fenton (Queen Mary University of London) og medarbeidere (Neil, Fenton, Smalley & Craig, 2022). Snart tre år etter at dette arbeidet ble skrevet, har det ikke blitt publisert i noe tidsskrift. Det er ikke tilfeldig. Notatet bygger nemlig på en for lengst tilbakevist påstand om at Storbritannias Office for National Statistics (heretter ONS) regner vaksinerte som uvaksinerte i tre uker etter at de ble vaksinert. Neil og Fentons poeng var at denne angivelige feilkategoriseringen har kamuflert dødsfall blant nylig vaksinerte.

ONS har imidlertid gjort rede for at i deres statistikk kategoriseres vaksinerte som vaksinerte fra den dagen de er vaksinert.[6] Jeg kommer tilbake til hvordan Neil og Fentons misforståelse har oppstått.

Foredragsholderen viser noen diagrammer fra det nevnte upubliserte notatet (Figur 2). Det øverste diagrammet viser at da man i Storbritannia i januar 2021 begynte å rulle ut vaksinene for aldersgruppen 80+, fikk man det som ser ut som en uforståelig bølge av dødsfall blant de uvaksinerte i denne aldersgruppen. Det midterste og det nederste diagrammet viser tilsvarende bølger av dødsfall blant uvaksinerte når man senere rullet ut vaksinene for aldersgruppene 70-79 og deretter for 60-69.

De tilsynelatende bølgene av dødsfall blant uvaksinerte skyldes det som kalles ‘healthy vaccinee effect’ – som kan oversettes til ‘effekten av de vaksinertes gode helsetilstand’. Dette er en kjent fenomen når det gjelder vaksinestatistikk, og oppstår fordi personer som er syke (enten med covid-19 eller annen sykdom), er tilbøyelige til å utsette vaksinasjon. Det skjer altså en seleksjon. Mens gruppen som tar vaksinen er friskere enn gjennomsnittet, blir det motsatt med gruppen av personer som ikke tar eller utsetter vaksinen. Den gruppen får en forhøyet andel syke, og følgelig også en forhøyet dødelighet i ukene etter at utrullingen av vaksinene startet.

Bølgene av dødsfall blant de som sier nei takk til vaksiner, har altså selvsagt ingenting å gjøre med selve vaksinen som de ikke har tatt. De skyldes at gruppene med de som ikke tar vaksinen, har overhyppighet av personer som er syke.

Men foredragsholderen har en forklaring som passer bedre til hans narrativ. Han påstår at bølgen av døde blant de som er registrert som uvaksinerte, jfr. blå kurver, skyldes at det i virkeligheten er vaksinerte som dør i stort antall i løpet av de første ukene, imens de fortsatt er klassifisert som uvaksinerte. Og at de dør av vaksinen, påstår han.

Han påstår dessuten at også i Norge registreres vaksinerte som uvaksinerte i en periode etter at vaksinen er satt, og at man derfor også her hjemme kamuflerer at vaksinerte dør av vaksinen.

Dette er usant. Både hos ONS og hos Folkehelseinstituttet (FHI) registreres vaksinerte som vaksinerte fra den dagen de er vaksinert. Jeg tok selv kontakt med forskeren Dr. German Tapia ved FHI. Han sto sentralt i en studie av norske data som undersøker om man i statistikken kan se økt dødelighet blant vaksinerte i de første ukene etter at vaksinen var satt (Lopez-Doriga Ruiz et al., 2023).

Dr. Tapia kunne opplyse at FHI får daglig oppdatering om individer som ble vaksinert dagen før, og at de fortløpende oppdaterer deres datafiler på grunnlag av denne informasjonen.

Det er for øvrig også interessant at man i den nevnte studien finner akkurat den samme «healty vaccinee effect», ved at dødeligheten i ukene etter at vaksinasjonsutrullingen startet er klart høyere for de uvaksinerte enn for de vaksinerte.

Jeg kontaktet også ONS for å få en forklaring på hvordan påstandene til Neil og Fenton har oppstått. I sitt svar opplyser deputy director Dr. Vahé Nafilyan at «we never categorised vaccinated individuals as unvaccinated». Men han påpeker at de har gjort egne studier av effekten av vaksiner, der de har tatt hensyn til at vaksinene ikke beskytter mot covid-19 før etter omtrent 21 dager. I disse studiene har de innført egne kategorier for individer som nylig var vaksinert. Dette er etter alt å dømme årsaken til misforståelsen i Neil og Fentons upubliserte notat.[7]

Men foredragsholderen misforstår eller vil ikke forstå. Han tror at både ONS og FHI har statistikere som i samarbeid med ledelsen forfalsker analyser for å dekke over det som skulle være et stort antall dødsfall som følge av vaksiner.

Enda mer misbruk av statistikk

Foredragsholderen bygger den videre argumentasjonen på et annet upublisert arbeid, nå av en avskjediget fysikkprofessor fra Universitetet i Ottawa ved navn Denis Rancourt samt tre medarbeidere (Rancourt, Baudin, Hickey & Mercier, 2023). Dette arbeidet misbruker statistikk på en så banal og grov måte at det er merkelig at noen kan synes det gir troverdighet.

Rancourt et al. (2023) ser på utviklingen i overdødelighet under pandemien i 17 land på den sørlige halvkule. De beregner det de kaller «all-ages vaccine-dose fatality rate» (vDFR), «som er forholdet mellom utledede vaksineinduserte dødsfall og vaksinedoser levert i en populasjon» (Rancourt et al., 2023, s. 3). Det de kaller for «vaksineinduserte dødsfall» er ganske enkelt overdødeligheten under pandemien. Rapporten forutsetter med andre ord at overdødeligheten skyldes vaksinene. De utelukker altså muligheten for at overdødeligheten kan ha sammenheng med at det var et virus i omløp.

I rapporten beregnes vDFR til 0,126 prosent for de 17 landene som er med i ‘analysen’. Det vil si at 100.000 vaksiner er beregnet til å gi 126 dødsfall. Dette sammenholdes med de 13,5 milliarder injeksjoner på global basis frem til 2. september 2023. Slik mener de å komme frem til antall dødsfall på verdensbasis på grunn av covid-19-vaksinene.

«Og nå kommer tallet», sier foredragsholderen i en dramatiserende tone, før han sier at covid-19-vaksinene på global basis har tatt 17 millioner liv, et tall han gjentar flere ganger.

Men ettersom foredraget holdes i april 2024, og Rancourts data kun gikk frem til september 2023, konkluderer foredragsholderen med at «vi har gått fra 20 millioner liv spart, slik myndighetene hevder, til 20 millioner liv tapt. Ingen liv spart.»

Fra arbeidet til Rancourt et al. (2023) kan man i virkeligheten ikke påvise et eneste vaksinedødsfall. Det Rancourt finner, er en samvariasjon mellom tidsseriene for antall satte vaksiner og overdødelighet. Men samvariasjon mellom to tidsserier betyr som kjent slett ikke alltid en årsakssammenheng.

Et eksempel på samvariasjon der det rimeligvis ikke er en årsakssammenheng, er forholdet mellom antall innlagte på sykehus og antall dødsfall. Man må forvente høyere dødelighet blant innlagte på sykehus sammenlignet med de som ikke er på sykehus. På dager med mange innlagte på sykehus, må man derfor forvente at statistikk vil vise en tendens til flere dødsfall. Men selv om det en sjelden gang kan skje fatale feil på sykehus, er det neppe sykehusinnleggelsene som fører til forhøyet dødelighet. Et høyt antall sykehusinnleggelser i en periode kan for eksempel utløses av at man står midt i en hard influensasesong. Folk ender på sykehus fordi de er syke, altså i snitt har en forhøyet dødsrisiko – de dør ikke fordi, men på tross av, at de er på sykehus.

Helt tilsvarende er det ikke overraskende at man finner samvariasjon mellom antall vaksinedoser og overdødelighet. Vaksineprogrammene var tross alt utløst av at man hadde spredning av et virus som gav covid-19, en potensielt dødelig sykdom.

En seriøs statistisk analyse av årsaken til overdødelighet under covid-19-pandemien må se på muligheten for at den kan ha andre forklaringer enn vaksinene, for eksempel muligheten for at den ganske enkelt skyldtes spredning av sykdommen covid-19. Det finnes ulike statistiske metoder for å undersøke det. Men den muligheten utelukker altså rapporten til Rancourt et al. (2023). Forfatterne har på forhånd bestemt seg for at det er vaksinene som har tatt liv. Selvsagt blir ikke slikt publisert i seriøse vitenskapelige tidsskrifter.

Et fundamentalt problem med rapporten er at mange land opplevde omfattende overdødelighet allerede fra mars 2020, altså før vaksineprogrammene ble rullet ut. Figur 1 illustrerer poenget for tilfellet USA. Tilsvarende bilde har man for mange land.[8]

Dette forsøkes bortforklart med at overdødeligheten, før vaksinene var tilgjengelige, må ha vært «forårsaket av plutselige endringer i medisinske og institusjonelle protokoller og myndigheters reaksjoner knyttet til erklæringen om en pandemi» (Rancourt et al., 2023, s. 128).

Hvordan overdødelighet kan forklares med «plutselige endringer i medisinske og institusjonelle protokoller og myndigheters reaksjoner» går rapporten ikke nærmere inn på. Det ville da også være vanskelig å begrunne. Antall døde er antall døde, og dette tallet er vanskelig å manipulere gjennom endringer i «medisinske protokoller» eller på andre måter.

Andre usannheter i foredraget

Foredragsholderen påstår også at covid-19-vaksinene har generert noe han kaller turbokreft. Dette er et begrep som verserer i de mørke avkrokene av internett der foredragsholderen tydeligvis opererer. Der fremstilles turbokreft som spesielt aggressive utgaver av ulike kreftformer som det påstås blir fremkalt av covid-19-vaksiner, særlig mRNA-vaksiner.

Turbokreft er ikke et begrep som benyttes i vitenskapelig medisinsk litteratur. Det er heller ikke noe som tyder på at covid-19-vaksiner gir kreft eller forverrer tilstanden til kreftsyke. Interesserte kan selv lese intervjuer med forskere som Reuters[9] og faktisk.no[10] har snakket med. Tvert imot fremheves det at for kreftsyke, med et nedsatt immunforsvar, er det særlig viktig å få beskyttelse mot covid-19 gjennom vaksiner. Men det er samtidig sannsynlig at nedstengning under pandemien gjorde at undersøkelser eller oppfølging av kreftmistanker ble utsatt. Det kan ha bidratt til en økning i antall alvorlige kreftforløp.

Foredragsholderen påstår også at mRNA-vaksiner er en form for genterapi, muligens fordi han tror dette kan høres skremmende ut. En mRNA-vaksine er derimot en genetisk basert terapi, ettersom vaksinen inneholder den genetiske koden fra viruset man vil beskytte seg mot. Det er likevel ikke vanlig å kalle dette for genterapi. Genterapi brukes for å endre DNA i kroppens celler, typisk i behandling av genfeil som gir alvorlige sykdommer. En mRNA-vaksine, derimot, endrer ikke DNA i kroppens celler.[11]

Foredragsholderen beskriver videre Verdens helseorganisasjon (WHO) som en organisasjon som i sterk grad skal være kontrollert av kommersielle krefter, med Bill Gates i spissen. Dette er en tese han og andre likesinnede har utbrodert i tidligere årganger av det antroposofiske tidsskriftet Libra som et element i mer omfattende konspirasjonsfortellinger. WHO forsøkes diskreditert med en påstand om at minst 80 prosent av WHOs budsjett kommer fra private investorer. «Dette er et faktum», sier foredragsholderen.

Men dette er ikke faktum. Det er nok en løgn.

Det er riktig at Bill & Melinda Gates Foundation er en stor bidragsyter til WHO. Men slike private stiftelser og kommersielle aktører står for mindre enn 20 prosent av WHOs budsjett. Men enn 80 prosent av WHOs finansiering kommer fra en kombinasjon av obligatoriske og frivillige bidrag fra medlemslandene og fra ulike FN-organer, utviklingsbanker og ikke-statlige ideelle organisasjoner.[12]

Antroposofisk selskap og Steinerskolene må markere avstand til anti-vitenskapelig tankegods

Vi trenger kritiske blikk på pandemihåndteringen i Norge og andre land. Det er viktig å ta lærdom av det som ble gjort av feil. Barn og unge ble for eksempel trolig unødvendig hardt rammet gjennom nedstengning av skoler og universiteter.

Det er også forståelig at mange mennesker var og er redde for vaksinene mot covid-19, og valgte å ikke ta dem. Vaksiner har i sjeldne tilfeller alvorlige og fatale bivirkninger.

Men det er et langt steg fra et kritisk blikk, til påstander om at vaksinene mot covid-19 ikke har spart noen liv, men derimot har tatt livet av 20 millioner mennesker.

Vi lever i en tid der spredning av falske konspirasjonsanklager og andre usannheter skjer i et voldsomt omfang. Når antroposofiske fora bidrar til denne spredningen, påtar de seg et stort ansvar.

Respekt for kunnskap og respekt for sannhet burde være ledesnorer for enhver lærer. I denne artikkelen har jeg gjennomgått et foredrag av en steinerskolelærer i Oslogruppen av Antroposofisk selskap. Den forakten for nyere kunnskap og sannhetssøking som her legges for dagen, og som ikke møter motstand blant publikum, er nedslående.

I ledende medisinske miljøer anses for eksempel utviklingen av mRNA-vaksinene som et av vår tids store medisinske gjennombrudd. De to forskerne som sto helt sentralt i utviklingen av disse metodene, og som i mange år møtte mye motstand i sitt arbeid, ble i 2023 tildelt Nobel-prisen i medisin for dette arbeidet (Røttingen, 2023).[13]

Hvordan er det likevel mulig at foredragsholderen, uten å møte motstand fra publikum, kan påstå at disse vaksinene er særdeles farlige og har tatt livet av millioner av mennesker? Hva slags dypt pessimistisk menneskesyn og etisk standard er det som råder i antroposofiske miljøer når man opererer med påstander om at statistikere i våre sentrale statistikkbyråer jukser med tall for å dekke over disse påståtte dødsfallene?

Vinteren 2022 skrev min bror Sven G. Holtsmark og jeg noen avisartikler om beslektede spørsmål (Holtsmark & Holtsmark, 2022a, 2022b, 2022c). Vi oppfordret antroposofiske fora og organisasjoner i Norge til offentlig og utvetydig å ta avstand fra virksomheten til bevegelsens ytterliggående vaksinemotstandere. Og vi stilte spørsmål om de, med sine åpenbart manglende evner til så skille mellom løgn og sannhet, er skikket som lærere.

Responsen fra Antroposofisk selskap og Steinerskoleforbundet var preget av at de ikke ser alvoret (Alsos, 2022; Wirsching, 2022). Et tegn til å tak i problemet er likevel at et par av de mest ytterliggående ekstremistene forsvant som skribenter og redaksjonsmedlemmer i bevegelsens sentrale tidsskrift Libra. Det bør også fremheves at førstelektor ved Steinerhøyskolen Frode Barkved, gjennom flere lesverdige artikler de siste par årene har gjort seriøst arbeid for å bringe problemene frem i lyset (Barkved, 2023, 2024a, 2024b). Tor Danckes bidrag bør også nevnes (Dancke, 2023). For øvrig har ekstremistene beholdt sine plattformer i antroposofiske fora i Norge. Det antroposofiske bladet Cogito er for eksempel et fristed der antivitenskapelig, ofte sterkt høyreorientert tankegods og konspirasjonsanklager gis stor plass.

Steinerskolene i Norge har gitt viktige impulser til vårt skolesystem. Det er gode grunner for at de i hovedsak er finansiert av felleskapet. Ikke desto mindre er det grunn til bekymring når en bevegelse med så sterk tilknytning til disse skolene, med sine 5000 elever og 800 lærere, bidrar til spredning av destruktive konspirasjonsteorier og antivitenskapelig tankegods.