

Norges museumsforbund representerer det norske museumslandskapet, og flere av våre medlemmer har engasjementer knyttet til den pågående konflikten siden starten 7. oktober i fjor. Krig og krise er en kjent trussel mot kulturminner. I UNESCOs konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt, Haag-konvensjonen av 1954, understrekes det at vern av kulturarv i krig er et ansvar for verdenssamfunnet, og ikke bare de statene som er direkte involvert i en krig.
I flere væpnede konflikter mellom folkegrupper og over
landegrenser de senere årene, har vi dessverre stadig oftere sett at
intensjonene i konvensjonen brytes. Verden har sett gjentatte eksempler på at
museer og kulturminner, som arkeologiske funnsteder og historiske monumenter,
museer, arkiver og biblioteker, har blitt sentrale mål og ofre for krigføringen.
Ødeleggelsen av Palmyra i Syria er bare ett eksempel, plyndringen av
Nasjonalmuseet i Egypt et annet. I Russlands invasjon av Ukraina har også
kulturarven blitt mål for ødeleggelse og plyndring de siste to årene.
I Gaza ødelegges kulturarven og viktige samfunnsinstitusjoner.
Noen eksempler er: Al Israa-universitetet, Omari-moskeen, som er en av de
viktigste og eldste i Palestinas historie, Pasha-palasset, Palestinsk
statistisk sentralbyrå, St. Porphyrius-kirken, som regnes for den eldste i hele
verden, en 2000 år gammel romersk kirkegård, som ble gravd frem så sent som i
fjor samt Rafah-museet som hadde som hovedformål å formidle hele det sørlige
Gazas lange og mangefasetterte historie. Disse ødeleggelsene rammer ikke bare
befolkningen i Gaza, men befolkningen i regionen og verdenssamfunnet.
Tap av kulturminner påfører langt mer skade enn den rene
materielle ødeleggelsen. Slike tap påvirker også innbyggernes identitet,
historie og kulturarv fordi kulturminnene sier noe om hvem man er som individ
og folk. Et angrep på kulturminner er derfor et angrep på identitet og
verdighet til et folk. Tap av kulturarv vil prege fremtiden.
Å sikre bevaring av kulturarv kan virke som en bagatell i en
konflikt med store menneskelige lidelser og tap. Kulturarven er viktig, også for
arbeidet med gjenoppbygging av samfunnet i Gaza etter at konflikten er over.
Det kan virke samlende i arbeidet med forsoning og gjenoppbygging samt styrke
opplevelsen av identitet og verdighet.
Det er vår felles kulturarv som nå er i fare, og må sikres. Vi ber
om at regjeringen, gjennom sine internasjonale nettverk, bidrar til at Norge
(og Europa) holder fanen for fred, fremgang, menneskerettigheter og respekt
høyt.