Ny kulturlov: Dette mener NOKU om endringene

Forslagene skal ifølge kulturministeren sikre ytringsfriheten på kulturfeltet og bidra til at kultur blir ivaretatt i kommunal planlegging. Endringene skal gjøre kulturloven til et sterkere og mer praktisk verktøy for kulturpolitikken på alle nivå.

NOKU har lest lovforslaget med stor interesse og skal dykke ned i detaljene i tiden som kommer. Samtidig skal vi kjempe for at kulturloven blir bedre kjent blant lokale folkevalgte og at frasen «kultur er ikke en lovpålagt tjeneste» avgår en stille død. Kunst og kultur er nemlig hjemlet i lov – i kulturloven – som presiserer de offentlige myndigheter på alle tre forvaltningsnivåer sitt ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Her er våre første betraktninger og vurderinger angående lovforslaget fra regjeringen:

En kraftig styrking av kulturloven

NOKU mener det fremlagte lovforslaget er en kraftig styrking av loven. Vi er glade for endringene som foreslås og støtter helhjertet opp om utvidelsen og styrkingen av loven. NOKU er også glad for at kultursektoren har vært relativt samstemte i sine høringsinnspill og at regjeringen har fulgt flertallet sine innspill både når det gjelder armlengdes avstand-prinsippet og infrastrukturkravet. 

Imidlertid, og dessverre, har ikke departementet tatt til følge de mange innspillene om behovet for en lovfesting av kulturplaner i kommunene. Regjeringen skriver: «Som det framgår av gjennomgangen av høyringa i pkt. 8.4, er det relativt mange høyringsinstansar som etterlyser strengare eller meir detaljerte krav til planlegginga, særleg i form av eit krav om eigen kommunedelplan for kultur. Departementet føreslår ikkje å stille krav om ein eigen kommunedelplan for kultur, og heller ikkje anna detaljert regulering av planprosessen eller innhaldet i planverket. Departementet viser for det første til at det kan vere store lokale skilnader i føresetnader og behov, og for det andre til omsynet til det kommunale sjølvstyret». 

NOKU er skuffet over at det ikke stilles strengere krav til planverk, men er av den oppfatning at det likevel er en positiv styrking av loven at kommunene og fylkene nå får krav om å fastsette mål og strategier for kulturfeltet selv om det er ikke er lovfestet at kommunene må utarbeide en egen kommunedelplan for kultur, som var det vi håpet på. Regjeringen skriver: 

«Kultur- og likestillingsdepartementet føreslår derfor å ta inn eit krav i kulturlova om at fylkeskommunar og kommunar skal fastsetje overordna mål og strategiar for kulturfeltet i arbeidet med planar etter plan- og bygningslova kapittel 8 og 11. Etter forslaget vil det dermed vere kommunane sjølv som vurderer om dei skal oppfylle plikta gjennom samfunnsdelen i kommuneplanen eller om dei til dømes skal utarbeide ein eigen tematisk kommunedelplan for kultur. Det vil òg vere opp til kommunane å vurdere kva slags mål og strategiar dei treng med bakgrunn i oversikta over status og utviklingsbehov». 

«Ikke lovpålagt tjeneste»

I høringsprosessen var det mange kommuner, og med NOKU i front, som pekte på at kultur i mange kommuner blir en salderingspost fordi det ikke er «en lovpålagt tjeneste». Siden kulturloven kom på høring sommeren 2023 har kommuneøkonomien blitt kraftig forverret, og mange kommuner kutter nå kulturbudsjettene inntil beinet. 

Oxford Research skriver følgende i en rapport fra 2021: «I møte med flere kulturpolitikere understrekes viktigheten av at kulturfeltet er behandlet i planverket. Flere av politikerne tar opp bekymringer rundt at dersom feltet ikke en gang er nevnt i kommunens planer, blir kultur lett et lite aktuelt politikkområde som ansees for å være lite nyttig og viktig i samfunnsutviklingen. I ytterste konsekvens kan det føre til at kulturfeltet innskrenkes og nedskaleres i kommunebudsjettet. Da mister kommunene mye av mulighetene til å kunne gi innbyggerne tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og til å stimulere mekanismer som gjør at lokalsamfunn blir attraktive og levende. Samtidig innskrenkes muligheten til å bruke kunst og kultur som virkemiddel for samfunnsutvikling på tvers av politikkområder.»

Ålesund kommune beskrev situasjonen på følgende måte i høringsprosessen: Kulturloven har til nå vært generell og lite forpliktende, og har ikke fungert som et styringsverktøy for kommunene. Det at loven ikke skulle legge detaljerte føringer for tildeling, prioriteringer eller organiseringen av det offentlige kulturområdet har gjort loven lite funksjonell. Resultatet har vært at kulturfeltet i mange kommuner, herunder Ålesund kommune, har blitt salderingspost og ofte omtalt som «ikke lovpålagt», stikk i strid med lovens hensikt.

I det fremlagte lovforslaget skriver regjeringen følgende: «Departementet legg etter dette til grunn at kombinasjonen av varierande merksemd i kommunale planprosessar og få rettslege plikter inneber ein klar risiko for at kultursektoren kan bli ein «salderingspost», særleg i tider med anstrengd kommuneøkonomi. … Departementet vurderer derfor at det er behov for å styrkje kulturlova som styringsverktøy for fylkeskommunar og kommunar». 

Kultur er hjemlet i lov og sikrer demokratisk infrastruktur

NOKU vil i tiden som kommer kjempe for at kulturloven blir mere kjent blant lokale folkevalgte og at frasen «kultur er ikke en lovpålagt tjeneste» avgår en stille død. Kunst og kultur er hjemlet i lov – kulturloven – som presiserer de offentlige myndigheter (på alle tre forvaltningsnivåer) sitt ansvar:

• Lovens formål: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

• Ansvar på alle tre forvaltningsnivåer: Det følgjer av førearbeida, jf. Ot.prp. nr. 50 (2006–2007) s. 22, at ein med «offentlege styresmakter» meiner både stat, fylkeskommune og kommune. Desse skal «fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd».

Videre ønsker vi å vise til at lovens forankring i Grunnloven er med på å styrke kulturens sentrale plass for både politikk, samfunnsutvikling og demokratisk infrastruktur. Regjeringen skriver: «Ei revidert føremålsføresegn vil vere ei tydeleg markering av at kulturpolitikken er forankra i Grunnlova og infrastrukturkravet. Dermed kan føresegna fungere som ei påminning om at kulturpolitikk ikkje berre dreier seg om estetiske opplevingar, underhaldning og fritidsaktivitetar, men òg om demokratisk infrastruktur.» 

Ingen krav til kommunene på innhold: 

Departementet skjerper altså kravene til kommuner og fylkeskommuner. Fra nå av skal: 

• Fylkeskommunar og kommunar skal difor etter forslaget utarbeide ei skriftleg oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. 
• Oversikta skal liggje som grunnlag for planarbeidet etter plan- og bygningslova. 
• Vidare vil føresegna påleggje fylkeskommunar og kommunar å fastsetje overordna mål og strategiar for kulturfeltet i planverket.
• Desse måla og strategiane bør vere eigna til å møte dei utfordringane som er identifiserte i oversikta.

Departementet foreslår ingen andre konkrete krav til oversikten enn at den skal være skriftlig. NOKU tror likevel at denne skjerpingen av loven vil føre med seg en positiv effekt lokalt, da kultur i langt større grad må drøftes, løftes, formaliseres og analyseres lokalt. Særlig tror vi at koblingen til plan og bygningsloven vil være viktig for å styrke kulturens plass i planverket lokalt:

«Måla og strategiane skal inngå i planar etter plan- og bygningslova kapittel 8 (Regional plan og planbestemmelse) og kapittel 11 (Kommuneplan). «[M]ål og strategiar» kan omfatte korleis fylkeskommunen eller kommunen vil arbeide for å følgje opp pliktene i lova, inkl. å fremje og leggje til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd (jf. kulturlova § 4), at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet, og tilgang til relevant informasjon (jf. kulturlova § 5).

Regjeringen skriver vudere; «Forslaget inneber at kravet blir uttalt og presisert, mellom anna ved at oversikta skal vere skriftleg. Eit krav om skriftleg oversikt vil vere ei formalisering og skjerping av pliktene til fylkeskommunane og kommunane. Ut over dette inneheld forslaget ingen formkrav og opnar i stor grad for lokale tilpassingar. Det er derfor grunn til å tru at det i all hovudsak vil dreie seg om samanstilling av informasjon som kommunane allereie har tilgang til.»

Behov for kunnskapsressurser, erfaringsdeling og veiledning

I undersøkelser utført av NOKU og bla. Oxford Research kommer det frem at mange kommuner per i dag ikke har planer for kultur, (tallene varierer, Oxford operer med 1 av 4 kommunene). NOKU er en kompetanseorganisasjon for lokal kultursektor og har 230 kommuner og fylkeskommuner som medlemmer. Vi vil i tiden fremover bruke tid på å hente inn og dele gode eksempler på godt lokalt planverk på ulike nivåer og for kommuner i ulik størrelse. Regjeringen skriver også følgende: «Som nemnt vil Kultur- og likestillingsdepartementet vurdere å utarbeide rettleiingsmateriell til oversikts- og planarbeidet dersom erfaringane med gjennomføringa av føresegna tilseier det.». NOKU samarbeider gjerne med regjeringen og andre for å sikre god erfaringsdeling og veiledningsmateriell for kommunene. 

NOKU har i mange år spilt inn at Folkehelseloven kunne fungere som en mal for en forsterkning av kulturloven. Dette innspillet ble dessverre ikke tatt til følge. Regjeringen skriver: «Forslaget skil seg med dette vesentleg frå systemet i folkehelselova, der kommunane og fylkeskommunane sitt oversiktsarbeid er omfattande, detaljert regulert og i stor grad understøtta av Folkehelseinstituttet, sjå pkt. 8.2.4. Departementet viser likevel til at statlege etatar som Kulturdirektoratet, Kulturtanken og KORO produserer ein del statistikk og annan relevant informasjon og legg til grunn at dette vil kunne fungere som kunnskapsressursar for kommunane i planarbeidet.».