Omar Khayyám

Eld slo gjennom meg, eg brann og brann

og vart til oske; han skin klår og grann.

Han stig til vers og nærer seg av luft;

Mitt navn er att, men elles er eg Han.

Denne slags hengivne erklæringer tilhører en religiøs tradisjon, og kunne kommet fra en zenbuddhistisk munk eller en kristen mystiker, men er skrevet av en som kan knyttes til sufismen, mystikken som sprang ut fra islamsk tradisjon. Den persiske poet, astronom, matematiker og filosof Omar Khayyám døde 4.desember i år 1131, 83 år gammel.

Persia var ett av de første verdensriker, som på sitt største strakte seg fra Hellas til India. På 600-tallet ble landet erobret av araberne, som innførte islam. Rundt år 1000 kom en kulturell blomstringsperiode; islamsk lære og mystisisme levde side om side, vitenskap, religion og kunst sameksisterte og litteraturen blomstret. I denne gullalderen utspilte Khayyáms liv og virke seg. I sin samtid var han kjent som forsker, det er ettertiden som har oppdaget dikteren Khayyám:

Kvar gråljos morgonstund gjev hanen lov

Å gala kvida si med røysta grov,

Så er det for at du skal skjøna straks,

Ei natt rann bort av livet då du sov

Han dveler ved noen grunnspørsmål: Vi lever, men hvorfor? Hva er eksistens? Har tilværelsen en gang begynt, skal den ta slutt?

Venene, dei eg elska, for i veg

Ein etter ein av stad og kvar for seg

Vi drakk i lag av same vin men dei

var drukne nokre rundar før enn eg

Khayyám er så kjent for diktning om vin at navnet hans er knyttet til en mengde skjenkesteder, og versesitater blir stadig brukt i bøker om vin eller vinens kulturhistorie. Ja, han hyller vinen, men også som symbol: Sufiene søker ikke kunnskap, som de lærde filosofene og de bokstavtro, men å rense hjertene og frigjøre selvet fra hverdagens innflytelse. Slik kan sannheten åpenbares, og dette er en mulig måte å kjenne Gud på. Vinen representerer åndelig gjennomstrømming. Vi fylles opp av tilværelsens guddommelighet.

Gresk Dionysosdyrkelse, jødisk påskefeiring og kristen nattverd er eksempler på andre religiøse tradisjoner der vinen er et symbol for kontakt med det guddommelige.

Nå er det først og fremst øl og akevitt som dominerer norske drikketradisjoner i jula, selv om Vinmonopolet i årevis har forsøkt å belære oss om at hvitvin går bra til pinnekjøtt, osv. Om de har lyktes eller ikke, drikker uansett hver nordmann over 18 år minst ni liter vin i løpet av julehøytiden, i tillegg til øl og potetbrennevin. Alkoholen som konsumeres i så store mengder fra julebordene til nyttårshelgen har neppe så mye åndelig over seg, men begeistringen er i det minste til stede. Det er flere måter å frigjøre seg fra hverdagen på.

Gjendiktning til nynorsk: Johannes Gjerdåker.