Riksantikvaren: – Du skal ikke tro, Lerø, du bør vite

Magne Lerø skriver om Kultur-Norges felles bekymring: Nationaltheatrets fremtid. I likhet med Lerø mener vi at det haster for Nationaltheatret. Men Lerø tillegger Riksantikvaren også meninger som ikke har rot i virkeligheten. Det er fristende å karakterisere denne måten å debattere på med det nye trendordet «weird», som for tiden brukes om meningsmotstandere som tar lett på å sjekke fakta før utspill.

Lerø har åpenbart ikke fått med seg at Riksantikvaren i moderne tid har vektlagt at aktiv bruk er det beste vern. Han synes å tro at vi på prinsipielt grunnlag vil vende tommelen ned for alle endringer av fredede bygg, fordi vi foretrekker en museumsstatus, og han konkluderer med at vi må overprøves. Og alt dette helt uten å sjekke hva vi mener om saken.

For å ta det i klartekst: Vi ønsker fortsatt teaterdrift i Nationaltheatret, og vi ønsker at bygningen skal tas godt vare på. Ingen er tjent med at den smuldrer opp og faller ned i hodene på de forbipasserende. Det er helt klart at istandsetting vil bety at det er nødvendig å tilpasse bygningen til det moderne teaterets behov. Dette sa Riksantikvaren klart og tydelig fra om allerede i 2011, da skadeomfanget på det fredete teateret kom for en dag.

Som Lerø heldigvis har fått med seg: Det er mange gode eksempler på både tilbygg, tilpasninger og endringer på historiske bygninger, sågar også fredede bygg. Vi kjenner dem godt, fordi vi og andre regionale eller lokale vernemyndigheter har vært involvert i mange av disse prosessene. Se etter neste gang du besøker Naturhistorisk museum på Tøyen, eller kanskje du legger merke til tilgjengelighetsprosjektet på Akershus festning, det nye inngangspartiet til Tollbodene og tilbygget til HL-senteret på Bygdøy.

Det høres så enkelt ut å forlenge Nationaltheatret «inn over Johanne Dybwads plass». Men bygging over bakken i dette området krever inngrep i grunnen, og det er komplisert. Vi nevner i fleng: En ting er refundamentering av teaterbygningen, men under Johanne Dybwads plass ligger t-banen som en absolutt «no-go-zone». På den andre siden kommer det kanskje en ny togtunnel med tiden, og på fremsiden ligger en av Oslo viktigste vannledninger. I forrige runde var det planlagt en underjordisk amfiscene for Nationaltheatret med en paviljong over bakken. Dette forslaget ble ikke stanset av oss. Jeg har derfor vanskelig for å se hvorfor regjeringen skulle se seg nødt til å «overkjøre Riksantikvaren» i denne saken.

Men rett skal være rett: Vi stiller selvsagt krav på vegne av kulturarven. Derfor handler det ikke om å si nei på prinsipielt grunnlag, det handler om å jobbe for å finne den gode løsningen sammen med bygningenes eiere. 

Lerøs kommentar viser at vi fortsatt må knuse gammeldagse myter om en bakstreversk og lite løsningsorientert kulturmiljøforvaltning. Det er helt klart at Nationaltheatret, teateret for hele nasjonen og et av Norges praktbygg, fortjener å skinne også i fremtiden. Om Statsbygg og andre presenterer en løsning med et tilbygg som viser respekt for Nationaltheatrets verdi som kulturminne, skal vi selvfølgelig vurdere det og vi skyter ikke ned forslag uten å sjekke fakta og vurderingsgrunnlag først.