Roman og tilsyn som trussel mot rettssikkerheten

­Da Hilde Rød-Larsen var 25 år og slet med spiseforstyrrelser, innledet hun et forhold til en 17 år eldre kjent psykiater som var ekspert på spiseforstyrrelser. Han var ikke hennes lege.

Forholdet ble slutt. Hun ble gift og skilt og innledet igjen et forhold til psykiateren.

Romanen Diamantkvelder som hun ga ut i 2022 handler om en kvinne som blir utnyttet seksuelt. Da den kom ut på norsk, ble det ikke stilt spørsmål om det var hennes egen historie hun fortalte i romanens form. Det ble første kjent da romanen ble gitt ut på dansk.

Da Rød-Larsen bekreftet at det hun skrev om var selvopplevd, begynte snøballen å rulle. Roman ble til virkelighet. Vi fikk en ny metoo-sak. Denne gangen handlet det om en psykiater som utnyttet sin stilling til å innlede en seksuell relasjon til en kvinne.

Det hjalp ikke at advokat Lars Helle som representerer psykiateren, slo fast at Hilde Rød-Larsen aldri hadde vært hans pasient.

Sexen hadde skjedd på psykiaterens kontor, og Hilde Rød-Larsen hevdet at det var sentralt i deres relasjon at hun hadde spiseforstyrrelser og trengte hjelp.

Både Helsetilsynet og Statsforvalteren sa de ville undersøke saken. De måtte forvisse seg om at psykiateren ikke hadde misbrukt sin posisjon.

De uttalte også når slike saker først ble kjent, kunne andre kvinner melde seg.

Det har da også skjedd. Det er VG som har skrevet mest om saken. I flere artikler, utstyrt med «tips oss», har fire journalister vært på saken.

I tillegg til Hilde Rød-Larsen har tre andre kvinner sendt inn varsler mot psykiateren.

Hilde Rød-Larsen hevder han utnyttet legerollen for å skaffe seg sex. Victoria Nordberg (38) som har vært hans pasient i 20 år, mener han har utviklet et uprofesjonelt forhold til henne. Miriam (35) varslet om grenseoverskridende atferd og seksuelt krenkende handlinger i terapirommet høsten 2001. En tidligere pasient varslet om psykiaterens behandlingsmetoder i 2020.

Den siste er en kvinne som forteller at hun hadde sex med psykiateren på terapirommet for over 20 år siden. Hun hadde spiseforstyrrelser, men understreker at sexen var frivillig. Han var ikke hennes lege, men han skrev ut noen resepter til henne.

Hun varsler fordi hun kjenner seg igjen i Hilde Rød-Larsens historie og føler det er riktig å støtte sine medsøstre.

Vil støtte medsøstre

Hun ser ikke på seg selv som et offer. Forholdet til psykiateren har heller ikke plaget henne opp igjennom årene.

– Men i ettertid kan jeg se at jeg var på mitt laveste punkt i livet da jeg traff ham, og sett i lys av metoo, så var det helt klart en ubalanse i maktforholdet mellom oss. Jeg tenker nå at han kanskje burde vært mer bevisst sin posisjon overfor en som på det tidspunktet var veldig sårbar og – selv om vi begge var voksne – en del yngre enn ham, sier hun til VG.

Er det noe tilsyn ikke mangler, er det tro på egne muligheter til å finne ut av hva som foregår. De mener de over 20 år etter er i stand til å finne ut av hva slags relasjon psykiateren hadde til disse kvinnene og om deres seksuelle relasjon var frivillig.

Et av varslene er tidligere behandlet. Det er nå åpnet og skal vurderes på nytt.

Det er ikke grunn til å kritisere Hilde Rød-Larsen for at hun skriver om noe hun har opplevd. Men når hun står fram i mediene med sin virkelige historie, kan hun ikke forvente at den blir stående uten spørsmål og kritiske merknader.

Det er hennes egen versjon, hennes opplevelser hun formidler. Hun ville ha sex med psykiateren. Hun innledet et forhold til ham for andre gang.

I ettertid har hun kommet til at hun var et offer. Begge opplevelser kan ha noe for seg, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.

Det fritar ikke psykiateren for ansvar om han er aldri så sikker på at de kvinnene han har hatt sex med, virkelig ønsket det. Han kan bedyre at han aldri har presset eller overtalt kvinner til sex.

Det avgjørende er om han har opptrådt i rollen som kvinnenes psykiater, som psykiater uavhengig av pasientrelasjonen eller ganske enkelt som mann, en mann som tydeligvis ikke har vanskeligheter med å skaffe seg damer.

Helsetilsynet og Statsforvalteren har behandlet saken i fire måneder. De burde for lengst ha trukket en konklusjon. Grunnen er psykiaterne i praksis er forhåndsdømt.

Mediene har intervjuet kvinnene som var varslet, noen anonymt, noen med fullt navn.

Psykiateren kan ikke forsvare seg

Psykiateren kan ikke forsvare seg. Langt på vei vil det være å røpe fortrolige pasientopplysninger.

Å rykke ut i mediene mot kvinners opplevelser for 20 år siden er det siste han bør gjøre. Forsøk på å forsvare seg vil bare øke fordømmelsen. Forklaringer preller av.

De fleste redigerte medier har ikke identifisert psykiateren. På sosiale medier er navnet hans kjent – og her florerer forhåndsdommene.

Psykiateren har tapt sin ære og sin posisjon. Om den virksomheten han driver vil bryte sammen, er ikke godt å si. Belastningen øker for hver uke som går. Alt kan rakne.

Rettssikkerhet betyr at en skal regnes som uskyldig inntil rettskraftig dom foreligger. Psykiateren er ikke tiltalt engang. Tilsynsmyndighetene er kun i gang med undersøkelser.

Tilsyn og Statsforvalter vil si at de ikke gjør noe annet enn det som er jobben deres. Det har de et stykke på vei rett i. Men vi har hatt flere saker der tilsyn bruker for lang tid på å finne ut av saker som ikke er spesielt kompliserte.

Tilsyn bør ikke kunne holde på mer enn et par måneder før de må legge fram det de har funnet ut og avgjøre om det er grunnlag for å gå videre. Retten til kontradiksjon bør bygges inn lovverket for tilsynene for å bedre rettssikkerheten for dem som blir satt under tilsyn.

Det skal mye til om det ender med at psykiateren blir dømt eller fratatt legelisensen.

Denne saken handler utvilsomt om moral og etikk, men det er det ikke opp til tilsyn å vurdere. De skal heller ikke behandle #metoo-saker. De skal ta stilling til om psykiateren har brutt en lov. Det burde de ha funnet ut av for lenge siden.