KOMMENTAR
Samtiden utvider tross avslag fra Medietilsynet
Når vi har økt antallet individuelle abonnenter med 70 prosent siden vi overtok Samtiden fra Aschehoug, kan vi ikke gi oss selv om vi ikke har fått pressestøtte så langt og kun småpenger fra Kulturrådet. Vi utvider med flere papirutgaver og artikler til tross for at tallene er blodrøde.
Medietilsynet holder fast på at Samtiden ikke tilfredsstiller kravene for å få mediestøtte og begrunner dette med at aktualitetsdekningen ikke er bred nok. Saken vil bli overlatt til Medieklagenemda for endelig avgjørelse. Vi får neppe et svar før nærmere sommeren.
Når Medieklagenemda har overprøvd vedtaket i Medietilsynet om ikke å gi Shifter produksjonsstøtte, regner jeg med det samme vil skje for Samtidens del.
Saksdokumentene utgjør nå over 80 sider – og det før Medieklagenemda har startet sitt arbeid. Vi har fått en studie i hvorfor byråkratiet vokser her i landet. Det vil gå 14 måneder fra vi søkte til det blir tatt en endelig avgjørelse på om Samtiden faller innenfor eller utenfor ordningen for produksjonstilskudd til nasjonale nisjemedier.
Det som gjør at Medietilsynet dytter oss utfor kanten, er at vi har publisert for mange NTB-saker og sitatsaker som handler om kultur. Det hadde vært den enkleste sak i verden å bytte en del av disse med samfunnssaker og slik kunne vist fram en større bredde. Det gikk vi i gang med 20. desember da vi forsto at Medietilsynet faktisk mener at det er den riktige miksen av NTB-saker og notiser som skal til for å få støtte.
Etter vår mening hviler en slik katalogisering på en underkjennelse av romanforfatteres rolle og betydning for å sette viktige tema i samfunnet på dagsordenen.
Vi har for mange saker om bøker som forrykker balansen tilsynet er opptatt av. Det vil vi løse ved å opprette nettstedet «Bokidag» ved siden av Samtiden.
Kravet for å få støtte er 480 egenproduserte artikler i løpet av ett år. Vi har nærmere 700. Det er imidlertid ikke disse Medietilsynet har analysert, men alle 1800 sakene på nettsiden vår. Det betyr at NTB-saker og sitatsaker som for det meste har handlet om kultur, gir en snevrere profil enn de egenproduserte sakene redaksjonen har konsentrert seg om.
Vi er klar over at en nettavis som skal få støtte, må ha en samfunnsmessig bredde. Når vi skriver om en roman som tar opp et brennende samfunnsspørsmål, har vi regnet denne som en samfunnssak. Det viser seg at Medietilsynet katalogiserer for eksempel alle saker om bøker som kultursaker, sekundært som populær- og underholdningslitteratur. Etter vår mening hviler en slik katalogisering på en underkjennelse av romanforfatteres rolle og betydning for å sette viktige tema i samfunnet på dagsordenen.
Det vi egentlig har mer enn nok av i det norske medielandskapet er kjappe nyhetssaker. Det gir full uttelling i det telleregimet Medietilsynet opererer med. Våre rundt 100 essay eller dyptpløyende analyser som gjerne er fem ganger så lange som en kjapp nyhetssak, sidestilles med en NTB-sak. Ei lita «NTB-flis» som det tar fem minutter å publisere, teller på lik linje som en dybdeartikkel vi kan bruke to uker på. En artikkel er en artikkel.
Så nå har vi laget et regneark der vi registrerer alle artikler og merker av om vi er sikre på eller i tvil om de tilfredsstiller Medietilsynets krav. Jeg må akseptere at Medietilsynet i praksis opptrer som en halvveis ansvarlig redaktør som passer på at innholdet vårt samsvarer med kravene fra tilsynet. Da vil vi få støtte.
Våre rundt 100 essay eller dyptpløyende analyser som gjerne er fem ganger så lange som en kjapp nyhetssak, sidestilles med en NTB-sak. Ei lita «NTB-flis» som det tar fem minutter å publisere, teller på lik linje som en dybdeartikkel vi kan bruke to uker på.
Jeg kritiserer egentlig ikke Medietilsynet. De tolker loven og reglene de har fått fra politikerne etter beste evne etter å ha satt både forskere og jurister i gang for å finne ut hva reglene skal bety i praksis.
I høst sto vi i fare for å måtte stoppe utgivelsen av Samtiden. Men etter salget av Dagligvarehandelen, har vi kapital til å dekke et underskudd for Samtiden på over to millioner om vi ikke får pressestøtte. Det kan vi ikke fortsette med i 2026.
Vi fikk avslag på støtte fra Kulturrådet i fjor. I år har vi fått plass nederst ved bordet. Vi har fått 150 000 kroner i støtte for å anmelde, ikke kjente forfattere, men alle årets romandebutanter. Det er mindre enn det vi må utbetale i honorar, så det bidrar til å øke underskuddet.
Hvorfor andre tidsskrifter får en million eller to mer en Samtiden, aner vi ikke. Den åpenbare forskjellsbehandlingen bidrar til å svekke legitimiteten til ordningen. Derfor tror jeg støtten til Samtiden vil øke opp til et rimelig nivå etter hvert.
Kulturrådet gir et tilskudd på 100 000 kroner for at vi skal sende Samtiden til over 100 bibliotek. Her topper Samtiden listen. Det er vi veldig fornøyd med.