Kulturhuset i Bergen: Trekker til seg alt fra hardrockere til poesi-interesserte ved hjelp av visuell profil

Hvordan kan du skape en identitet som favner over alt fra kunstutstilling og poesikveld, til opera og hardrockkonsert? Jo, du lar lyden bestemme det visuelle uttrykket.

Målet med Kulturhuset i Bergen er å skape et sted for all mulig kultur. I et hus med fire etasjer, tre scener, tre barer, restaurant, galleri, møtelokaler, kontorer og takhage, er det imidlertid lett å gå seg vill, både fysisk og mentalt.

Merkevareworkshop

Kulturhuset behøvde derfor en tydelig visuell identitet som kunne samle og formidle alle institusjonens aktiviteter og tilbud. Byrået Reklamekollektivet samlet derfor sammen et tverrfaglig lag av interessenter, bestående av eierne, daglig leder, nøkkelpersoner samt arkitektkontoret En til En – og gjennomførte en intens merkevareworkshop.

Denne innsikten ble brukt til å utvikle en merkevareplattform for Kulturhuset i Bergen, med en inkluderende visuell identitet som kunne romme all aktivitet i huset. Reklamekollektivet valgte å satse på såkalt generativ design, der arrangementenes lyder og stemninger oversettes til visuelle uttrykk.

– Prosessen vår var strategisk, der vi bygget en merkevareplattform sammen med kunden og arkitekt. Det var viktig for resultatet at vi kunne jobbe med arkitekten fra tidlig fase. Konseptet vi landet på ble oversatt til et visuelt konsept: «uventet befriende». Innholdet skulle påvirke det visuelle uttrykket. I dag har vi teknologien som muliggjør dette – ved å bygge et slags designsystem som justerer seg etter type aktivitet på huset, forklarer kreativ leder Thomas Birkeland i Reklamekollektivet.

Arbeidet pågikk under pandemien, litt fysisk, men mest digitalt.

– Arkitekten har vært viktig for å få dette til. Det har vært mye gjenbruk av materialer som allerede var der, som har blitt brukt til å skape fargepaletter på, sier han.

– Design var viktig for oss

Kultursjef i Kulturhuset i Bergen, Joar Nicolaisen, forteller at kulturhuset som oppdragsgiver hadde en idé om et kulturhus som kunne bryte gjennom lydmuren, og bli en institusjon innen feltet.

– Designet er mangefasettert og signaliserer at alt kan skje. Det var viktig for oss å bruke mye ressurser på design og branding. Det tror jeg det er for kultur generelt. Kulturhuset får ikke offentlig støtte, så det var viktig for oss å bli oppfattet som en seriøs aktør fra dag én, sier han.

Vant pris­

Etter åpningen i september 2021 har Kulturhuset i Bergen vokst til å bli en relevant scene i byen. Måten kulturhuset har brukt design og arkitektur til å skape verdi for miljø, samfunn og økonomi blir nå anerkjent, også faglig. DOGA-merket for design og arkitektur deles først ut 16. mars i Oslo, men allerede nå har DOGA røpet de 12 første vinnerprosjektene. Blant disse finner vi Bergen Kulturhus og Reklamekollektivet.

– Kulturhuset har raskt etablert seg som en relevant scene i Bergen, og her har den visuelle identiteten spilt en viktig rolle. Ved hjelp av generativ design oppdaterer det visuelle uttrykket seg hele tiden, slik at det alltid passer til innholdet. Dette er et uvanlig og svært spennende prosjekt, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA).

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur til å skape verdi for miljø, samfunn og økonomi.

I konstant endring

Kulturhuset i Bergen fått en levende visuell identitet som stadig er i endring, og som forandrer og fornyer seg etter hvert som nye arrangementer og aktiviteter oppstår. Identiteten kommer til sin rett både i digitale flater og som grafiske virkemidler som viser besøkende vei gjennom bygningen.

Fra dag én har Kulturhuset i Bergen vært en suksess, og arbeidet med merkevare fortjener sin del av æren for dette. Huset har blitt et midtpunkt for all mulig kultur, og bergenserne har fått et samlingssted de kan være stolte av, ifølge DOGA-juryen.

Gjør kultur tilgjengelig

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur mener Kulturhuset i Bergen har fått et designsystem som virker inkluderende og gjør kulturen tilgjengelig.

«Vi blir inspirert av denne bruken av generativ design, som innebærer at uttrykket varierer med innhold og opplevelser. Kulturhuset i Bergen har ikke én visuell identitet, men et vekslende designsystem. Formspråket understreker hva som skjer av aktiviteter til enhver tid, og vi synes det kler kulturhuset på en glimrende måte,» står det i jurykjennelsen.