Kulturbransjen

Bodø sentrum og Landegode sett fra luften.

Rigger til internasjonal eksponering

Det er ansatt direktør, kunstnerisk direktør og programsjef. Bodø blir snart europeisk kulturhovedstad, og det jobbes målrettet mot prosjektet «Bodø 2024», forteller fylkesdirektør for kultur, Stine Qvigstad Jenvin.

Publisert Sist oppdatert

– Vi sprer dette i hele Nordland fylke, og det er mye positivitet i dette arbeidet som blir markert på ulike arenaer, sier hun.

Også byens suverene fotball-lag, Bodø/Glimt, er en del av dette. I arbeidet med kulturhovedstaden tenkes det langsiktig. Det skal skapes ringvirkninger av arbeidet.

– Kvalitet på internasjonalt nivå

Jenvin beretter om nordnorsk kulturaktivitet som setter spor. I år vant «Ritsj» Heddaprisen for beste barneforestilling. Idé, konsept og regi var her ved Katrine Strøm – Katma, i samarbeid med Figurteatret i Nordland og Festspillene i Nord-Norge.

– Vi eier Figurteatret i Nordland, som var med på denne produksjonen. I tillegg til denne prisen har forestillingen «Moby Dick» blitt trukket frem som én av syv som skal vises på en stor festival i Frankrike. Det er gøy å se at det produseres kvalitetsforestillinger, også på internasjonalt nivå, sier Jenvin.

Hun mener at kulturlivet i Nordland lykkes med dette, først og fremst på grunn av co-produksjon. Ulike aktører drar veksler på hverandre.

– Det skjer mye i Nordland. Det planlegges en temapark i Lofoten. «Skrei» er et opplevelsessenter for Lofotfiske. Idéen har det vært jobbet med lenge, forteller hun.

Ny museumsfilial?

Jenvin er også spent på arbeidet med å opprette en filial av Nordnorsk Kunstmuseum i Nordland. Dette er det politisk enighet om, og fylkeskommunen har lagt mye arbeid ned i dette.

En ny nordnorsk filmkommisjon er også på plass. Kommisjonen er et samarbeid mellom fylkeskommunene Troms og Finnmark og Nordland. Dette vil skape mye mer aktivitet, mener Jenvin. Så jobbes det med å få VM i alpint til Narvik i 2027. Der gjenstår det noe finansiering.

Bodø 2024 skaper et momentum for kultur i Nordland. Fylkeskommunen håper også at statusen og året gjør at Ungdommens kulturmønstring (UKM) blir lagt til fylket.

– Vi planlegger å legge en rekke aktiviteter her rundt Bodø 2024. Det skaper et levende samfunn, sier fylkesdirektøren.

Kulturminneprosjekt

«Fotefar mot nord» er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner som ble gjennomført på 1990-tallet. Fotefar er en veiviser til 10.000 år med historie i Nord-Norge og Namdalen i Nord-Trøndelag. Hver av landsdelens kommuner har tilrettelagt kulturminner eller kulturmiljøer, enten med kulturstier, skilt eller utstillinger. I tillegg har det blitt laget en informasjonsbrosjyre med historisk stoff om hvert av prosjektene.

I Nordland fylke er det 45 tilrettelagte Fotefar-prosjekter, og spennvidden er stor når det kommer til tematikken. Her får man muligheten til å oppleve alle typer kulturminner samt en historie som omfatter både hverdagsliv og større begivenheter. Fotefar mot nord gir deg anledning til å oppleve et bredt spekter av kulturhistoriske temaer og objekter. Gjennom prosjektet kan du bli bedre kjent med: Fangstlokaliteter, steinalderens bosetningssteder, gravplasser, gamle ferdselsveier, byggeskikk, fiskevær, kirkesteder, fruktbarhetskult og helleristninger. Det er samisk historie: Markesamisk gårdsbebyggelse, husmannsplass og samisk skogsarbeiderhistorie. Kystkultur er et tema i flere kommuner: Egg- og dunvær, fuglefangergrend og fiskevær. Andre verdenskrigs historie blir også presentert: Hærkystfort og vei- og jernbaneutbygging med krigsfanger som arbeidskraft.

Foto Fylkesdirektør for kultur i Nordland fylkeskommune, Stine Qvigstad Jenvin. Foto: Nordland Fylkeskommune

– Hver kommune har en fotefar-plass. Det er ulike ting i hver kommune. Nå ser vi at det trengs en gjennomgang. Vi har fått midler til dette arbeidet. Mange av disse stedene er turistdestinasjoner. Vi jobber videre med mange nye ting her, forteller Jenvin.

Korona

Men 2020 har vært et tøft år. I Nordland er det store avstander, og mange små aktører. Disse aktørene er vant til å jobbe ute av fylket, ofte internasjonalt.

– Det har vært svært vanskelig for kulturlivet, og vi ser at fylket både trenger mer infrastruktur og mer tilrettelegging for frie felter. Det er mange herfra som jobber andre steder, men som ønsker å komme hjem for å jobbe. Det er det dessverre ikke enkelt å få til, sier hun.

Fylkeskommunen har hatt et godt samarbeid med Nordland Teater. Teateret samarbeider på tvers med flere andre teatre og aktører.

For å håndtere koronaproblematikken la Nordland seg på samme linje som andre fylkeskommuner. De ønsket ikke tilbakebetaling.

– Men vi skulle ønske at en del tiltakspakker hadde blitt kanalisert gjennom fylkeskommunen, som de ble på næringsfeltet. Vi har en god dialog med både store og små. Museene i Nordland har hatt veldig gode besøkstall, og fylket var en turistvinner i sommer, så alt er ikke håpløst, sier Jenvin.

Usikre på fremtiden

Selv om det arbeides jevnt og trutt, blir det vanskelig når man ikke tjener inn det man har budsjettert for. Jenvin påpeker at mange har vært kreative, men hun er usikker på om dagens situasjon vil fungere i lengden.

– Vi overvåker situasjonen nøye, og er bekymret for de tekniske leverandørene, sier hun.

Jenvin trekker frem bibliotekene, som har snudd seg rundt. De var tidlig dyktige på smittevern, og har dessuten kommet opp med innovative grep.

– Flere biblioteker har blitt skannet i 3D, noe som betyr at man kan ta en virtuell tur i biblioteket. Dette var et innovativt grep, eksemplifiserer hun.

Regionreformen

Midt under pandemien avblåste kulturminister Abid Raja regionreformen. Nordland fylkeskommune stod klar til å innta rollen:

– Vi var klare for å ta imot institusjonene. Vi kjenner jo aktørene godt, og har en god dialog med dem. Men dette ble det jo ikke noe av. Nå er vi spente på fordelingsnøkkelen. Vi ønsket å være en aktør, og det ville vært en god løsning, utdyper Jenvin.

Nordland fylkeskommune har jobbet godt med tilrettelegging av Den kulturelle skolesekken (DKS) under pandemien.

– Der jobber vi med å fylle på med produksjon. Tre av produksjonene skal vises på «Marked for musikk», som er en nasjonal visningsarena for profesjonelle musikkproduksjoner rettet mot barn og unge, og en kompetansearena med fagseminar. Vi satset mye på samiske produksjoner. Vi er stolte av det vi gjør, sier hun.

Til tross for situasjonen preges kulturlivet i Nordland av stor giv. Man ønsker mer finansiering, men er likevel flinke, avslutter Jenvin.

Powered by Labrador CMS