Et antatt døende format har fått nytt liv på Instagram og i bøker

Tegneserien har vært antatt døende. Salget av de tradisjonelle heftene går drastisk nedover. Men stripene ser likevel ut til å være mer populære enn noen gang.

Tegneseriebøker topper nemlig salgslistene, og på internett er stripene mer populære enn noen gang, ifølge tegneserieekspert. Det skriver NRK.

Det er allerede kjent at sosiale medier har mye av æren for at dikt og poesi har fått ny vind i seilene.

For et par måneder siden ble det kjent at salget av dikt har økt med over 50 prosent siden 2013 og at salgstallene for norsk lyrikk stadig øker – godt hjulpet av «Instagram-poetene».

Det er med andre ord ikke overraskende at også tegneserier gjør seg gjeldende på sosiale medier.

Internett, og kanskje spesielt Instagram, senker terskelen for å bli sett og delt. Man kan opparbeide seg et trofast publikum som står klart for å kjøpe når man en gang publiseres, skriver NRK.

Hanne Sigbjørnsen, bedre kjent som Tegnehanne, er en av de som har fulgt denne formelen med en enorm suksess.

Hun begynte med gratispubliseringer på internett, og illustrerte historier på bloggen sin. Disse historiene fikk så god respons at Aftenposten tok kontakt og ville gi henne en spalte.

Mørke tall

Det har riktig nok sett nokså mørkt ut for tegneseriebransjen de siste årene.

Statistisk sentralbyrå viser at da man begynte å telle tegneserielesing i mediebruksundersøkelsen i 1991, var det 11 prosent av befolkningen som leste tegneserier daglig.

I 2020 hadde tallet falt til 3 prosent.

Det er derimot ikke grunn til bekymring, ifølge ekspert.

Flere nye trender

Morten Harper jobber med tegneserier i Norsk kulturråd og har vært tett på bransjen i mange år. Han kan fortelle at det har vært en stor endring av markedet over tid. Forenklet kan man si at hoveddelen av salget har gått fra hefter til bøker.

– Selv om tegneserieheftene går ned, så betyr ikke det at lesningen går ned, snarere tvert om, sier han til NRK.

Salgstallene går ned et sted og stiger et annet, men samlet sett blir det lest flere tegneserier nå enn på lenge, sier Harper.

Dette forklarer han ved at det er flere trender som pågår samtidig.

I tillegg til at tegneserier på skjerm er blitt en ny måte å få vist frem seriene sine på, forteller han at det i bokbransjen er både evne og vilje til å få tegneserier publisert – og publikum har større betalingsvilje.

Antall utgivelser har gått ned, men man får bedre betalt per stykk.

Nylig toppet boka «Bare vent: Babybobla illustrert» av Hanne «Tegnehanne» Sigbjørnsen salgslisten til Bokhandlerforeningen. Litt lenger ned på lista ligger også «Pondus – 20 i stil» av Frode Øverli.

En annen tegneserieskaper som har markert seg er Anders N. Kvammen, som også i flere år delte tegneserier på nettet. I 2016 ble han tildelt Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok med debutboken, tegneserieromanen «Ungdomsskolen».

Og da bandet Vazelina avsluttet sin 40-årige karriere, benyttet de anledningen til å gi ut tegneserieboken «Vazelina bilopphøggers».

– Utrolig gledelig å se nivået

Denne uka ble vinneren av Egmonts store tegneserie-konkurranse annonsert. Forlaget mener det er mye talent blant unge tegneserieskapere for tiden.

De har meldt om stor interesse – og om høy kvalitet.

– Det er så utrolig gledelig å se nivået på norsk tegneseriekunst for tiden, uttalte redaktør i Egmont, Tonje Tornes.

Vinneren, Sara Hjardin på 23, som ble ferdig med en bachelor i grafisk design og illustrasjon våren 2021 fra kunsthøyskolen i Oslo, sier hun alltid har hatt lyst til å skape historier, men at hun først tenkte på bildebøker og konseptkunst.

– Men da jeg studerte, forsto jeg at episke tegneserier var noe jeg kunne drive med. Ikke minst siden denne sjangeren nå er stor i Norge.