Kulturnæringene gjør det bra – vekst på flere områder

Den andre rapporten i følgeevalueringen av satsingen på kulturell og kreativ næring – med vurderinger av hvilke effekter satsingen har hatt så langt –er nå klar. Det skriver Kulturrådet.

– Det er veldig spennende og nyttig å følge utviklingen i næringen over tid, og hvilken rolle virkemidlene spiller i denne utviklingen, sier Atle Hauge, prosjektleder og professor ved Høgskolen i Innlandet.

I 2017 iverksatte regjeringen en ny satsing på kulturell og kreativ næring. Målet var å skape vekst, verdiskapning og arbeidsplasser innen disse næringene. Satsingen ga en økning i bevilgningene til kulturell og kreativ næring på 70 millioner kroner.

Kulturrådet igangsatte derfor i 2018 en følgeevaluering av ordningen. Denne har som hensikt å kvalitetssikre satsingen, legge til rette for god måloppnåelse og bidra til økt kunnskap om kultur som næring.

Hauge har sammen med kolleger fra Samfunnsøkonomisk analyse og WSP nylig ferdigskrevet delrapport nummer 2, kalt «Midtveisevaluering», og har vurdert hvilke effekter satsingen på kulturell og kreativ næring har hatt så langt.

Rapporten beskriver økonomiske data for næringen, noen strukturelle trekk ved næringen og virksomhetenes tidligere bruk av næringsrettede virkemidler. Den beskriver også de ordninger og tiltak som er iverksatt i satsingen på kulturell og kreativ næring.

En viktig konklusjon i den første rapporten, «Nullpunktanalyse», var at den overordnede innsatslogikken for satsingen på kulturell og kreativ næring virket god og sammenhengende. Tiltakene som er etablert i satsingen, synes godt tilpasset målene. Samtidig konkluderte rapporten med at uklarheter i de overordnede målene gjorde det vanskelig å vurdere i hvilken grad målene faktisk blir nådd.

Mer kvantitative data

«Midtveisevalueringen» fokuserer derfor på denne problematikken, og bruker kvantitative så vel som kvalitative data i undersøkelsen. Rapporten konkluderer med at de ulike ordningene foreløpig fungerer godt og etter intensjonene, men at det ligger et forbedringspotensial i samordningen av virkemidlene.

Prosjektlederen peker på at tilbakemeldinger fra bransjen tyder på at virkemiddelapparatet er relativt godt tilpasset behovene, men at det er noe å gå på når det gjelder samordning mellom virkemiddelaktørene.

– Det kan synes som det er en holdningsendring på gang. Det ser ut til at det gradvis blir større aksept å tenke kultur som næringsvirksomhet. Dette gjelder spesielt hos de yngre bedriftene, sier Hauge.

Han fortsetter:

– Kulturnæringene gjør det bra – vi ser en vekst både i antall ansatte og omsetning. De holder omtrent samme utviklingstakt som resten av økonomien.

Tidligere har det kommet en delrapport, en nullpunktanalyse, som nå er blitt fulgt opp av en midtveisevaluering og senere vil det komme en sluttevaluering.