Kulturbransjen

Creo-leder Hans Ole Rian.

– Dette får store konsekvenser for hvordan deler av kulturbransjen tilknytter seg arbeidskraft

Etter Høyesteretts avgjørelse i Ishavskatedral-saken sto Creo og 12 musikere frem som vinnere. Nå er konsertserien de var en del av avviklet. Creo mener likevel at kulturbransjen på sikt er tjent med konsekvensene av lovendringen.

Publisert Sist oppdatert

– Det er Creos syn at den vedtatte lovendringen, samt nyere rettspraksis vil medføre store konsekvenser for hvordan deler av kulturbransjen tilknytter seg arbeidskraft i fremtiden.

Det sier Creo-leder Hans Ole Rian til Samtiden.

I 2021 stevnet sanger og solist Harald Bakkeby Moe menigheten ved Ishavskatedralen i Tromsø for det han hevdet var ulovlige kontraktsforhold.

Han hadde i en årrekke vært tilknyttet en konsertserie der, sammen med 11 andre musikere. Før jul ga Hålogaland lagmannsrett Moe medhold i at han hadde krav på fast ansettelse. Saken ble anket til Høyesterett, som avviste anken. Creo og de 12 musikerne sto frem som vinnere.

Nå er konsertserien avviklet. Daglig leder i menigheten, Oddgeir Stenersen, sier at de ikke kan ta risikoen med å ansette tolv musikere. Til det er usikkerheten i markedet for stor. Det betyr at Moe og de elleve andre musikerne vil bli sagt opp.

– Noen få kulturaktører vil ikke kunne drive videre

Samtiden-redaktør Magne Lerø skriver i en kommentar at mange kulturarrangører vil tenke som menighetsrådet i Tromsø, og at de vil komme til å droppe aktiviteter som forutsetter støtte eller inntekter fra publikum fremfor å ta risikoen på å ansette de som medvirker.

Når musikerne krever fast ansettelse, velger menighetsrådet å slutte med midnattskonserter i Ishavskatedralen. Foto Terje Pedersen / NTB

– Kravet om fast ansettelse kommer til å føre til færre kulturaktiviteter framover. Det er ingen ønskelig utvikling, men et resultat av de lovene som gjelder for arbeidslivet i dag, konkluderer han.

Rian sier at den nye presumsjonsregelen kan innebære at flere oppdragstakere skal klassifiseres som arbeidstakere, noe som igjen medfører en større risiko for oppdragsgivere å bli ansett som arbeidsgivere.

– En konkret konsekvens av dette vil være at mange oppdragsgivere risikerer å motta betydelige økonomiske krav basert på tidligere feilaktig klassifisering av arbeidstakere, om de ikke rydder opp i fremtidig tilknytning, sier Rian.

– Kirkesanger-saken bekrefter nettopp dette, hvor de økonomiske kravene, sammen med saksomkostningene utgjorde flere millioner kroner. En videre konsekvens av dette vil nok være at noen få kulturaktører ikke vil kunne drive videre. Etter vårt syn er kulturbransjen på sikt likevel tjent med at aktører som ikke klarer å drive i tråd med norsk lov forsvinner, og heller gjør plass for aktører som kan drive lovlig og gi arbeidstakerne de rettigheter de har krav på, sier han.

Skal fortsatt kunne benytte seg av oppdragstakere

Det er en svært vanlig praksis i denne sektoren å engasjere oppdragstagere for å utføre løpende arbeidsoppgaver, til tross for at dette ikke nødvendigvis er i tråd med gjeldende rett, sier Rian.

– Eksempler på dette er musikere med jevnlige og faste oppdrag for en oppdragsgiver, teknikere og arrangementsansvarlige ved private konsertscener, skuespillere, dansere og operasangere ved privat teatre og distriktsoperaer, utøvere og andre på turné med den kulturelle skolesekken og dirigenter og instruktører for kor og korps.

–Det er viktig å presisere at det fortsatt er, og skal være adgang til å benytte seg av oppdragstakere i kultursektoren, forutsatt at de faktisk skal anses som oppdragstakere etter en helhetsvurdering basert på kriteriene oppstilt i arbeidsmiljølovens forarbeider, rettspraksis og, fra og med januar, direkte i arbeidsmiljøloven.

Powered by Labrador CMS