– Jeg tror mange har opplevd at kreativiteten kveles under ekstremt stress

For fire år siden krasjet forfatter, journalist og idéhistoriker Hilde Østby sykkelen sin inn i Nybrua ved Legevakten i Oslo. Hun fikk en hjernerystelse, men ble også ekstremt kreativ og idérik i tiden rett etterpå. Én av disse idéene ble til boken «Kreativitet», hvor Østby går nærmere inn på når og hvor vi får de beste idéene, herunder disse aha-øyeblikkene som hun beskriver som kreativitetens grunnbestanddel.

Skaden Østby pådro seg i ulykken er nå helet, og idéprosessen og kreativiteten har gått tilbake til normalen etter det som kan kalles en personlig krise, hvor hun sa opp jobben, solgte leiligheten sin, hadde hjernerystelse og en nær venn døde, alt samtidig. Hun har tatt med seg det hun har lært om kreativitet inn i den mer allestedsnærværende og langvarige krisetilstanden vi alle nå står overfor: pandemien.

Oppfinnsom start

I starten av pandemien ble vi tvunget til å tenke nytt og kreativt. Mange måtte raskt tilpasse seg en ny hverdag på hjemmekontor, lærere og elever måtte finne nye løsninger for læring, folk som ble permitterte fra jobbene sine måtte enten hoppe inn i nye arbeidsroller eller finne nye måter å bruke tiden på. På sosiale medier så vi folk danse eller lage morsomme videoer, andre bakte brød, testet nye matretter eller drinkoppskrifter. En ny form for hyllest, applaus fra balkonger på gitte klokkeslett, var en honnør til helsearbeiderne. Arbeidsledige artister arrangerte balkongkonserter og nyordet «strømmekonsert» ble allemannseie.

Ett år senere virker det som om kreativiteten har mistet noe av piffen. Like fullt meldte Klassekampen i februar at flere forlag har opplevd en økning på 20 prosent i antall innsendte bokmanus. En rekke artister som har avlyst konserter har i intervjuer sagt at de bruker pandemitiden til å jobbe med nye produksjoner. Men – er det pandemien og krisen som har gjort oss mer kreative, eller har folk flest bare fått mer tid? Jeg spør Hilde Østby.

– Det jeg fant ut i arbeidet med boka mi, «Kreativitet», er at noe av det mest produktive for kreativiteten er en type kjedsomhet og alenetid hvor vi ikke fyller tiden med andre ting, hvor vi legger bort smarttelefonen og lar være å bli underholdt: Da begynner hjernen å spinne. Så da spørs det hvordan vi har brukt pandemien, sier hun.

Dagdrømmemodus

Østby minner om at det oppstår ideer hos mennesker hele tiden. Når vi er stressa, redde, er opptatt med noe annet eller vi blir stilt ovenfor et problem, som for eksempel en pandemi, så vil det som regel dukke opp ideer. Men de mest konstruktive og banebrytende ideene oppstår i det som kalles dagdrømmermodus, forteller hun. Dette var noe av det hun fant ut da hun jobbet med boka.

I dagdrømmermodus hopper vi fra assosiasjon til assosiasjon, forteller forfatteren, og plutselig detter det ned en idé i hodet ditt idet du følger tankestrømmen. En studie fra Universitetet i Santa Barbara har vist at én femtedel av aha-øyeblikk hos forskere og forfattere oppstår i dagdrømmermodus, og at av disse egenrapporterte aha-øyeblikkene var de som hadde oppstått i dagdrømmermodus mer banebrytende enn de som hadde oppstått i en mer oppgavestyrt setting.

Slik Hilde Østby har opplevd pandemien, så tror hun ikke nødvendigvis at den har skapt gode kår for dagdrømming.

– For meg ser det ut som at folk har brukt mye tid på Netflix og at mange har vært veldig stressa og bekymra. Bekymring tar mye hjernekapasitet, som vi kunne ha brukt på gøyale ting, eller på å lære noe nytt, eller få rare ideer. Bekymring og stress er en trussel mot hukommelse og kreativitet, for vi blir mer målrettede og tar oss ikke tid til å teste ut nye ting eller konsolidere minner – som er avgjørende for hukommelsen, og også det foregår i denne såkalte dagdrømmermodusen. Under ekstremt stress kobler hjernen forbi de høyere funksjonene og rett til primitive responser. Dermed kveles kreativiteten. Dét tror jeg mange har opplevd.

De beste ideene?

Det er ikke et ukjent fenomen at krisetider kan føre til mer innovasjon. Østby mener at pandemien har ødelagt så mye økonomisk at den vil tvinge frem en del kreativitet. Men om det er de aller beste ideene som kommer nå, er hun derimot ikke like sikker på.

– Nød lærer kanskje naken kvinne å spinne. Men spinner hun en fin genser, eller bare noe så hun får dekket seg til? spør Østby retorisk.

En del kreativitet vil være «bare for å dekke seg til», bare for å komme seg igjennom, tror hun. Hennes tese er at de beste kreative arbeidene skjer under veldig beskyttende forhold; som da Alan Turing under krigen bygget den første datamaskinen som fungerte som en kodeknekkemaskin; som bidro til seieren i andre verdenskrig. Han var inne på et slott i en stor hage – han befant seg langt unna fronten.

– Stress og bekymring gjør at du ikke forfølger rare assosiasjoner og tankesprang til du får en skikkelig god idé. Du vil først og fremst bare overleve ved å bruke de løsningene du kan fra før.

Mange veier til Rom

Men hva er egentlig kreativitet? Det er mange innfallsvinkler. Jeg spør Anne Hagerup Larsen. Hun er psykologspesialist og doktorgradskandidat i innovasjon og miljøpsykologi, og har også utdanning i kunst- og danseterapi. Larsen sier at om du spør en psykolog og en businessmann om hva kreativitet er, så vil du få forskjellige svar. Kreativitet kan være utfordrende å definere, sier hun, men enkelt sagt dreier kreativitet seg om evnen til å skape nye løsninger på et eller annet problem eller en oppgave.

– Evnen er en av flere forutsetninger for å utvikle en ny løsning, men sier ingenting om løsningen og i hvilken grad løsningen er tatt i bruk og varer over noe tid, legger hun til.

Det finnes tester som måler kreativitet. En av dem er laget av J.P. Guilford tilbake i 1967 og heter «The Alternative Use Test». Som navnet tilsier består testen av å finne så mange alternative måter å bruke en gjenstand på som mulig. Men hva er innovasjon og hva er sammenhengen? Anne Hagerup Larsen mener at kreativitet er en forutsetning for å være innovativ, men at en innovasjon ikke alene bare kan være en kreativ idé.

– Innovasjon er mer en populær definisjon, som er slik: Noe som er nytt, nyttig og nyttig gjort. Innovasjon dreier seg om å utvikle nye løsninger som er så vidt nye at vi kan snakke om et brudd i forhold til tidligere løsninger, som tas i bruk og har nytte for noen.

Innovasjon er derfor ikke bare ideen, mener psykologspesialisten, det handler også om hvordan man bruker ideen og hvordan man får satt ideen ut i livet. Hun legger til at en innovasjon heller ikke er ensbetydende med suksess. Det er mange innovasjoner det aldri ble noe av.

Uten hukommelse, ingen kreativitet

Organisasjonspsykolog Trond Kjærstad, som har skrevet boken «Gunstig intelligens» om kreativitet, har poengtert at kreativitet ofte beskrives som noe eksklusivt og nytt, men at det er ingenting som er helt nytt. Vi tar utgangspunkt i noe som finnes fra før. Han har her i KulturPlot stilt spørsmål ved bildet av det ensomme geniet som får nyskapende ideer nærmest ut av intet.

Hilde Østby skriver i sin bok om kreativitet at: «Uten kunnskap om hva som har vært, er det vanskelig å skape noe nytt. Uten hukommelse, ingen kreativitet». Kunnskap om det som har vært synes med andre ord å være viktig for å kunne skape noe nytt. På den måten slipper hver generasjon å finne opp hjulet på nytt.

– Å lese og lære nye ting, vil gjøre at du får en større palett å ta av til å skape nye ideer og at du vet hva du skal bygge videre på. Jeg anbefaler alltid folk å sette seg nøye inn i sitt eget felt, og i tillegg utforske mye forskjellig. Ideer kan komme fra så mange forskjellige steder. Skal en idé være ordentlig kreativ, kan du ikke vite helt hvor du skal, men du bør absolutt vite hvor du kommer fra, sier Østby.

Kriser og kreativitet

Men tilbake til kriser og kreativitet. Østby undrer seg over om vi faktisk får de beste ideene i kriser. Samtidig slår det henne at vi sannsynligvis ikke ville hatt renessansen, hadde det ikke vært for svartedauden. Etter at millioner var døde og det var mannefall i det katolske presteskapet, kunne man jo begynne å organisere verden på nytt. Psykologspesialist Anne Hagerup Larsen ser det annerledes. Hun mener at nytenkning, innovasjon og kreativitet kan utfolde seg i krisetider. Hun ramser opp argumenter som psykolog og skribent Alice Boyes har beskrevet i Psychology Today. Alle er skissert som mulige forklaringer på hvorfor kriser kan gjøre oss mer kreative:

I krisetider blir vi mer opptatt av fellesskapet, og finner måter vi selv kan bidra i krisen på. Frykt kan føre til økt fokus og virke vitaliserende. Kreativitet kan i tillegg være et forsvar mot å føle seg hjelpeløs. Ofte får vi mer fysisk energi i en krisereaksjon. Energien kan brukes kreativt til å finne nye løsninger, eller til å bruke hjernen annerledes. Kriser fører gjerne også til at en del regler brytes. Dermed forsvinner noen psykologiske barrierer som ellers stopper kreativitet.

Andre argumenter er at vanene våre blir forstyrret i kriser, dét kan tvinge oss til å tenke nytt. Samt at problemene ofte er nye, og krever nye løsninger. Kriser kan dessuten føre til sterkere koblinger mellom det som haster og det som er viktig, og tydeliggjøre hva som er hva. Når det ikke er krise, har gjerne ikke innovasjon, kreativitet og katastrofeplanlegging en like tydelig deadline.

Når vi ikke treffer andre

Korona-pandemien har begrenset antallet mennesker vi møter. I steden har vi ofte sittet foran hver vår skjerm når vi er flere som skal snakke sammen. Hvilken betydning har dette, managelen samhandling med andre mennesker, for kreativiteten vår? Både Hilde Østby og Anne Hagerup Larsen tenker at kreativitet og gode ideer kan oppstå i samtale med andre.

Det får deg i alle fall til å endre perspektiv og se ting på nye måter, tror forfatter Hilde Østby, og det vil være godt for kreativiteten. Hun forteller om professor Rolf Reber ved Universitetet i Oslo som har studert 800 aha-øyeblikk. Han fant ut at mange oppstår på reise.

– Så jeg anbefaler både å ringe venner og å gå turer og late som om du er på en spennende reise. Du kan fint leke turist i egen by, sier forfatteren. Hun legger imidlertid til at forskning på brainstorming har vist at man får mindre banebrytende ideer i slike settinger, fordi man justerer seg etter andres forventninger.

– Konklusjonen er vel at man må ha begge deler: både få ideer sammen med andre, og alene, både banebrytende påfunn og mer konvensjonelle ideer.

Psykolog Anne Hagerup Larsen tror også at nye ideer kan genereres når man snakker med og/eller er sammen med andre, og hun tror ikke den nye digitale hverdagen med Zoom og Teams har satt en stopper for det. Hun sier at hun vet at mange har hatt utrolig inspirerende, vitaliserende og kreative digitale møter. Digitalt kan man også møte mennesker og delta på organiserte møter man ellers ikke ville fått tilgang til fysisk. Dette gir flere og andre muligheter. Psykologen tror det er for tidlig å si hva slags effekt pandemien har hatt på kreativitet, men ser fram til fremtidig forskning på tematikken. Og selv om pandemien for mange kan oppleves dramatisk, så tror Hagerup Larsen at vi relativt raskt finner tilbake til «gamle mønstre» – og at vår grunnleggende atferd og psykologi ikke har endret seg i stor grad.

Legge til rette

På grunn av pandemien har det lenge vært vanskelig å utøve kreative yrker hvor man er avhengig av å stå på en scene foran publikum. Hilde Østby holder vanligvis mange foredrag, og har også begynt å kjenne på at det er vanskelig å være forfatter. Hun erfarer at hun nå for det meste henter ideer fra «idébanken» sin når hun skriver noe nytt, fremfor å komme opp med helt nye ideer. Det kan hende at vi over tid vil se mer idétørke for kreative mennesker, om de magre tidene fortsetter. Det er en myte at kunstnere yter best når de sulter, mener hun.

Selv fortsetter hun å gjøre ting som åpner for dagdrømmemodus og gode ideer. Hun leser bøker som kan hjelpe henne å få nye ideer, setter av tid til en halvtime yoga hver dag og bruker tid på å vandre litt ute i naturen. Det å gjøre noe med halvt retning og fokus gjør at man kan la tankene fly og få nye ideer, forteller hun. Det samme gjelder løping, strikking eller roing, som er avslappende, nesten meditative aktiviteter.

Psykolog Anne Hagerup Larsen tror også at naturen og miljøet vi er i kan være med på å sette oss i en tilstand hvor vi får det bedre og dermed kanskje lettere kan komme opp med kreative idéer. Hun skrev i sin tid masteroppgave om hvilke positive virkninger Friluftssykehuset ved Rikshospitalet hadde på pasientene. Etter korana kom, tror hun at flere har tatt i bruk naturen.

Handler om hvem vi er

Kan kreativitet handle om tid? Har vi under pandemien fått mer tid til å legge til rette for og få utløp for kreativitet? Det er mer komplisert enn som så, mener Anne Hagerup Larsen. Hun tror det kan handle om tid, men også om prioriteringer og hvordan vi er som mennesker.

– Under en krise kan vi bli mer fokuserte og få mer energi. Noen vil bruke den energien til å finne på gode nye løsninger, mens andre kanskje ikke vil få brukt den energien. Om man ikke får kanalisert den ekstra energien, kan den flyte fritt på en ubehagelig måte og skape angst. Og følelsen av hjelpeløshet kan føre til depresjon. Om man klarer å bruke den ekstra energien til å finne nye løsninger, så vil den kriserelaterte ekstra energien eller frykten oppleves mindre ubehagelig, sier psykologspesialisten.

– Hvem klarer å være fokusert under stress? Hvem har størst sjanse til å bruke en krise kreativt?

– Det har med tidligere erfaringer og genetikk å gjøre. Den typiske arv og miljø-debatten. Men jeg tror også personlighetstrekk som å være fleksibel og åpen for nye erfaringer og mot, spiller en rolle. Dette er egenskaper som er forbundet med å være kreativ. Noen vil for øvrig være mer engstelige og depressive av natur.

Om vi blir mer kreative under en krise eller ikke, handler altså mer om hvordan vi er som mennesker, enn om krisen i seg selv tilrettelegger for økt kreativitet og innovasjon, mener psykologspesialisten.

– Jeg tror ikke det er noen absolutte svar på dette fordi det rett og slett handler om hvordan folk er. Setter du folk i samme situasjon vil folk alltid reagere ulikt.