Situasjonen på norske museer påvirker kunstnerne

Tidligere denne uka skrev Samtiden om at museer over hele landet sliter med økonomien.

– Noen har nedbemannet eller latt vakante stillinger stå ubesatt, fortalte leder i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær.

Hun beskriver en krevende økonomisk situasjon på grunn av økte strøm- og materialkostnader.

– Prisomregningen for 2023 dekket på langt nær reell pris- og lønnsvekst. Ekstrabevilgningen i Revidert nasjonalbudsjett hjalp nok noe, men jeg er usikker på hvor god for hvor mange, sier hun.

Går utover kunstnerne

Både Henie Onstad Kunstsenter, Astrup Fearnley Museet og Kode er blant dem som oppgir utfordringer knyttet til dette.

De som videre merker konsekvensene av dette, er kunstnerne, forteller Norske Kunsthåndverkere (NK).

– En klar negativ konsekvens av innsparinger hos norske museer og institusjoner er at kunstnernes honorarer blir første salderingspost, sier styreleder Siri Skjerve i NK til Samtiden.

Kunstnerundersøkelsen 2021 viste at norske visuelle kunstnere, og særlig kunsthåndverkere, er den lavest lønte kunstnergruppa med gjennomsnittlig årsinntekt på 368.000 kroner.

– Bare cirka fem prosent av midlene som kanaliseres gjennom norske institusjoner, ender hos kunstneren. Årsaken er at budsjettene deres ikke har øremerkede midler til honorarer og vederlag for utstillingsarbeid, forteller hun.

NK har i årevis jobbet for innføring av egne midler til utstillingshonorar, men også til styrking av midler til regionale institusjoner. De er opptatt av at kunstnere og institusjoner har en felles sak i å få på plass varige og forpliktende ordninger.

Fire kunstnerforbund med felles forslag

Sammen med Norske Billedkunstnere (NBK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS) har de utarbeidet et budsjettinnspill til statsbudsjettet som legges frem i dag.

I et brev sendt Kulturdepartementet skriver de blant annet at underfinansiering av det visuelle kunstfeltet «er det største hinderet for at avtaler overholdes. I en tid med økte strømkostnader og sterk prisvekst forsterkes dette, og det er honorar og vederlag til kunstnerne som blir salderingsposten. Det er nødvendig at driftstilskudd til visningssteder og institusjoner for programmering settes i sammenheng med kunstnernes økonomi», skriver de.

De har følgende felles forslag til tiltak for budsjettåret 2024:

• Utstillingsøkonomi: Øremerkede midler til utstillingshonorar styrkes med 29 mill. som et ledd i en treårig opptrapping til en fullfinansiert og varig ordning. Alle visningssteder med varige driftsmidler fra staten skal inkluderes. Revidering og modernisering av gjeldende utstillingsvederlagsavtale.

• Norsk kulturfond styrkes med 40 mill. til visuell kunst. Vi forventer at Kulturfondet nå styrkes med særlig vekt på den visuelle kunsten og de skapende kunstnerne.

• Vi støtter Statens kunstnerstipends krav om 230 nye arbeidsstipendhjemler og 20 nye hjemler for tiårige stipend for 2024. Hjemler til kunstnergrupper med lav median inntekt må prioriteres. Det trengs en forskriftsfesting av lønnsvekst for stipendene.

• Regional satsing 1: Øremerkede midler til innkjøp av norsk og samisk samtidskunst ved kunstmuseene i hele landet: 2 mill. til 17 museer, til sammen 34 mill.

• Regional satsing 2: Øke «regionale prosjektmidler visuell kunst» som administreres av Kunstsentrene i Norge (KiN) med 15 mill. Dette er en søkbar ordning som stimulerer utstillingsaktivitet i hele landet.