Foto
Nathan Dumlao / Unsplash

Kaffe er ikke bare kaffe

Publisert: 26. januar 2021 kl 09.51
Oppdatert: 29. januar 2021 kl 14.15

Flere av de sentrale handlegatene i hele Oslo sentrum har begynte å ligne spøkelsesegater, hvor annenhver butikk har gått overende eller er stengt. Utviklingen begynte før koronaen, men den har forsterket det kraftig.

Er det dette vi vil? Byene vår er jo også kultur. Bykultur er bevaringsverdig. Formiddagskafeer, gjerne uten alkohol, er små luftehull for mange mennesker, og slett ikke kun mennesker som har sosiale problemer og som mange i storsamfunnet trolig ser litt ned på.

Det er lett å latterliggjøre kafeer som uvesentlige steder hvor syltynne jåledamer drikker caffè latte, eller som oppbevaringssteder for mennesker med sosiale utfordringer og / eller misbruksproblematikk. Eller at man i hvert fall ser på dem som noe veldig sekundært. Å snakke sammen om smått og stort blir ikke tillagt noen særlig verdi.

Ansikt til ansikt

Men i slike samtaler i byens rom, i nærbutikken og kafeen, med kjente og relativt ukjente, blir smått noen ganger til noe stort. Vi blir klokere ved å lære av hverandre – og helst ansikt til ansikt, ikke i små trange ekkokamre på nettet. Det er i samtaler med andre mennesker med ulike oppfatninger og andre kunnskaper enn vi selv har vi utvikler våre egne oppfatninger – om verdier, om menneskenaturen, verden og samfunnet. Alt som ligger forut for at vi blir interessert i politikk.

Dette er barnelærdom. Nå ser det ut til at enkelte politikere har glemt det.

Den tyske sosiologen Jürgen Habermas opphøyde faktisk kaffehusene like før den industrielle revolusjon på 1700- og 1800-tallet i europeiske storbyer til demokratiets forløpere, intet mindre.

I kaffehusene traff intelligentsiaen – og alle andre som kunne betale for en kopp kaffe – hverandre og kunne diskutere fritt. Kaffehusene var åpne for alle, det er et viktig poeng. Menn av alle klasser og fra alle sosiale forhold (for de fleste var  menn den gang) fant sammen i fora hvor de kunne snakke fritt med andre menn fra andre klaner eller klubber. Alle samtalene var ikke så intellektuelt betydningsfulle, men noen var det, og noe av tankegodset endte opp i bøker som fikk stor innflytelse på demokratiets utvikling.

Vokste frem i kaffehusene

Demokratiet vokste ikke frem på gatene, men i kaffehusene, ifølge Habermas. Den tyske sosiologen beskriver i «Borgerlig offentlighet» som først utkom i 1962 en «herredømmefri» diskusjon mellom likeverdige parter utenfor både maktens sfære og familiesfæren som grunnlaget for politisk legitimitet. Han fulgte opp med «Theorie des kommunikativen Handelns» i 1981. I et sjeldent intervju med Financial Times i 2010 mente Habermas at fora på internett neppe kan overta rollen som offentlige sfære på samme måte. Ingenting kan erstatte forsamlingsfriheten.

Forsamlingsfrihet er en av FNs menneskerettigheter. Vi glemmer det fordi den er så selvsagt, eller har vært det. Vi har tatt det for gitt at kan vi møtes, at vi kan vi gå ut på gaten og inn i felles fysiske rom hvor alle kan møtes – ut av den private og inn i den offentlige sfæren – hvor vi kan kommunisere med andre. Uten forsamlingsfrihet er ikke ytringsfriheten, som vi setter så høyt og diskuterer så høylytt, mye verdt.

Steder å møtes er en del av kulturen vår i videre forstand. De bør ikke latterliggjøres som caffè latte-steder

De siste dagene har Erna Solberg begynt å ymte om at det tyngste ligger foran oss og ikke bak oss, og at vi kan vente oss ytterligere innstramninger. Det er nærliggende å tro at hun mener portforbud – som Camilla Stoltenberg såvel som ni professorer («Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen») har advart mot i Aftenposten.

Vi lever i spennende – og skremmende – tider. 

Habermas skrev jo om kaffehusene som var en av forutsetningene for det som ble demokratiet. Mennesker møttes og diskuterte, og noen av disse skrev da etterhvert de bøkene som er grunnlagt for at vi har det samfunnet vi har i dag. 

Steder å møtes er en del av kulturen vår i videre forstand. De bør ikke latterliggjøres som caffè latte-steder. De er viktige både for den mentale sunnheten for ganske mange mennesker, og de er steder hvor meninger faktisk brytes og informasjons utveksles. I de mange månedene de har vært åpne nå, før den nylige stengningen, har jeg hatt de mest interessante samtalene om blant annet korona, med kjente og ukjente mennesker.