All makt til Kulturrådet: – Kunstpolitikken må utvikles i fagfeltet

Hege Knarvik Sande er direktør i Danse- og teatersentrum.­

Vi reagerer på at Kultur- og likestillingsdepartementet, uten dialog, velger å skrinlegge bransjens innspill og plasserer ordningen for de etablerte scenekunstkompaniene i Norsk kulturfond. I 2020 sendte Danse- og teatersentrum, sammen med Norske Dansekunstnere, Creo, Danseinformasjonen og Skuespillerforbundet, inn et innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet angående ønsket plassering av ordningen utenfor fondet. Hvis det var noe som et samlet fagfelt var enig om, så var det hvor støtteordningen skulle plasseres – på selve statsbudsjettet.^[1]

Makten samles hos Kulturrådet

Scenekunstfeltet er mangfoldig og rommer mange aktører. Vi mener at å samle alle finansieringsordninger under én aktør – Kulturfondet – verken er den mest demokratiske løsningen, eller den innretningen som vil sikre at mangfoldet i feltet bevares.

Midlene i Kulturfondet administreres av representanter i rådet, og når hele feltet finansieres der, fører det til at kunstpolitikken utøves gjennom rådet, uten at bransjens egne organisasjoner har mulighet til å påvirke utviklingen. Dette er et udemokratisk system som begrenser bransjens mulighet til å utforme scenekunstpolitikk som tar hensyn til våre faktiske utfordringer.

Slik situasjonen er nå, har Kulturrådet fått i oppgave å lage ordningen uten retningslinjer fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og dette skjedde etter at bransjens organisasjoner og aktører gjennom to år hadde lagt ned arbeid i forbindelse med saken. Dette grepet fører snarere til en ytterligere maktkonsentrasjon i Kulturrådet, der noen få utvalgte kunstnere som sitter i det gjeldende fagutvalget til enhver tid får definisjonsmakt for politikkutformingen, og ikke bare for å utføre fagfellevurderinger.

Makten i tildelingene samles slik sett på svært få aktører, og politikken på feltet vil bli skadelidende. Prosessen blir heller ikke mer demokratisk ved å bytte ut rådet hvert annet år, da det er relativt tilfeldig hvem som blir valgt inn. Og hvem representerer de valgte? Systemet som er skissert over forutsetter at vi har kollegaer som ivaretar et bredt spekter av synspunkter om kunstpolitikk.

Danse- og teatersentrum mener kulturpolitikken må utformes av regjering og storting. Kulturrådet tildeler midler gjennom armlengdeprinsippet og fagfellevurdering av søknader. Hvordan en ordning for etablerte kompanier skal innrettes, hvem den er til for, og hvem som kan søke osv., er det politikerne som skal bestemme med innspill fra bransjen. Gjennom slike politiske grep tar Stortinget ansvar for et kunstfelt – i dette tilfellet scenekunstfeltet.

Finansieringsmulighetene må romme alle

Scenekunstfeltet vokser, og derfor trenger vi finansieringsmuligheter som utvikler seg i takt med feltet. Å plassere denne nye støtteordningen for de etablerte kompaniene i Norsk kulturfond vil begrense mulighetene for vekst i det frie scenekunstfeltet. Årsaken er at denne nye ordningen vil konkurrere med andre livsviktige finansieringsordninger i fondet.

Samlet trenger sektoren økte tildelinger. Dette kan kun trygges gjennom to separate budsjettposter som man kan etterspørre årlige økninger for: Kulturfondet på post 55 og den nye støtteordningen for de etablerte kompaniene på post 75.

Hva nå?

Vi håper at det blir opprettet en egen ordning for det frie scenekunstfeltet på statsbudsjettet med bredere målsetninger enn det Kulturrådet kan tilby. Alternativt at vi gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet får på plass en ny forskrift for den nye ordningen som sikrer ordningens innretning, og som gjør Kulturrådet ansvarlig for å utforme ordningen deretter. Dette vil sikre inkludering av hele mangfoldet i scenekunstfeltet. Videre forventer vi at ordningen utvikles gjennom en demokratisk prosess som inkluderer fagmiljøene. Vi ønsker ikke at arbeidet med utviklingen og innretningen av denne ordningen overlates til noen få utvalgte representanter i fagutvalg og råd.