Årets Amanda-utdeling i Haugesund gir vår nye kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery en skikkelig mulighet til å markere seg, skriver Agnete G. Haaland. Her fra fjorårets arrangement da Joachim Trier, Andrea Berentsen Ottmar og Thomas Robsahm holdt takketale etter å ha vunnet en pris.

Årets Amanda-utdeling i Haugesund gir vår nye kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery en skikkelig mulighet til å markere seg, skriver Agnete G. Haaland. Her fra fjorårets arrangement da Joachim Trier, Andrea Berentsen Ottmar og Thomas Robsahm holdt takketale etter å ha vunnet en pris.

Foto

Jan Kåre Ness / NTB

Agnete Haaland: Et tips til vår nye kultur- og likestillingsminister

Publisert: 15. august 2023 kl 08.41
Oppdatert: 16. august 2023 kl 10.56
Agnete G. Haaland er skuespiller og regissør. Hun har tidligere vært teatersjef ved Den Nationale Scene, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund og styremedlem i Norsk Filminstitutt. Foto: Heiko Junge

Agnete G. Haaland er skuespiller og regissør. Hun er nestleder i norske PEN, har tidligere vært teatersjef ved Den Nationale Scene, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund og styremedlem i Norsk Filminstitutt.

Foto

Heiko Junge

­I 2022 skapte filmskaperen Vibeke Løkkeberg rabalder på Amandafestivalen. Hun la bort sitt godkjente og ferdigskrevne manus og etterlyste med rette flere kvinnelige stemmer i norsk film. Årets Amandafestival gir vår nye kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery en skikkelig mulighet til å markere seg.

Den norske filmbransjen er tungt finansiert med statlige midler. Politiske myndigheter har derfor gode muligheter til å ta strukturelle grep for å styrke likestillingen uten at noen må skifte kjønn.

Helt siden tidlig på 2000-tallet har vi diskutert det faktum at cirka 20 prosent av produsentene, regissørene og dramatikerne på norske spillefilmer er kvinner. Det finnes unntak, men den kjønnsmessige fordelingen har holdt seg overraskende lenge. Den norske filmbransjen speiler ikke bredden og mangfoldet i samfunnet alders- og kjønnsmessig.

Et enstemmig utvalg

I 2010 var jeg med i et utvalg nedsatt av det såkalte Bransjerådet for film. Vi overrakte en rapport til daværende kulturminister Anniken Huitfeldt med tittelen «Ta alle talentene i bruk!». Rapporten inneholdt en rekke utjevningsforslag fra bransjen for å oppnå en balansert kjønnsrepresentasjon i norsk filmbransje. Forslagene var enstemmige og signert av Sirin Eide fra Norske Filmregissører, Dag Alveberg fra Norske film- og tv-produsenters forening, Siri Senje/Gunnar Germundson fra Norske Dramatikeres forbund, Sverre Pedersen fra Filmforbundet og undertegnede fra Norsk Skuespillerforbund.

Utvalget var overbevist om at publikum gikk glipp av mange talenter – og dermed mange historier -når det var så få kvinner i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent.

Vi var i tillegg enige om et viktig prinsipp for rapporten: Vi diskuterte ikke hvorfor fordelingen var så skjev – men bare hva som måtte gjøres for å få en bedre balanse. Vi var overbevist om at det var avgjørende at vi hadde et bredest og best mulig utvalg å rekruttere talenter fra. I tillegg samlet vi oss om ambisjonen om at filmtilbudet til publikum i større grad gjenspeiler hele det norske samfunnet. (I dag hadde vi sikkert lagt inn et mangfoldsperspektiv i rapporten som gikk langt utover kjønn.)

Konkrete forslag til filmbransjen

I «Ta alle talentene i bruk!» talte vi ikke bare nøkkelfunksjoner som regi, manus og produsent. Ettersom det var gruppens overbevisning at kjønnsbalanse både på lerretet og bak kamera ville føre til bedre filmer og et rikere filmmiljø, var det en forutsetning at historiene som ble fortalt også handlet om kvinner. Bransjerådet la derfor lagt stor vekt på at også andelen kvinnelige hovedroller skulle økes. Rent prinsipielt så vi ingen forskjell på politisk styring på dette området og kravet om et visst antall barne- og ungdomsfilmer årlig. For å hindre stagnasjon i bransjen, kom vi i 2010 med 20 forslag som kunne rette opp i ubalansen og seks overordnede forslag.

Daværende kulturminister, Anniken Huitfeldt, støttet opp om ideene, og de er for gode til å bli liggende i en skuff. Gi dem en virketid på tre– fire år og foreta deretter en evaluering. Her er de seks viktigste grepene som ble foreslått. Vær så god, Lubna Jaffrey!

  1. Kjønnsbalanse i manuskriptstøtteordningen. Uansett hva endringen i søkermasse og innvilgende søknader skyldes, er det unødvendig å tillate at en skjev kjønnsfordeling utvikles på dette området. Vi mente man må kunne pålegge konsulentene å opprettholde en kjønnsfordeling på minimum 40 pst. av begge kjønn på innvilgede søknader.
     
  2. Forskjøvet fordeling av prosjektutviklingsstøtte. Bransjerådet ønsket å åpne for muligheten til å forskyve tildeling av midler inntil gode prosjekter fra begge kjønn forelå i tilstrekkelig omfang. Det ble påstått at det fantes for få kvinneinitierte prosjekter i søknadsbunken. Ved å åpne for å holde tilbake inntil 20 pst. av støttemidlene til det forelå kvalifiserte prosjekter, vil produsentene få et godt incentiv til å rekruttere begge kjønn i nøkkelposisjoner.
     
  3. Forskjøvet fordeling av produksjonssøtte. Vi anbefalte en trappetrinnsordning der man lot dette forslaget virke i 6-12 måneder før man iverksatte følgende tiltak: Forslaget, som er identisk med pkt. 2 (forskjøvet fordeling av prosjektutviklingsstøtte), åpnet også her for å forskyve tildeling av midler til gode prosjekter fra begge kjønn forelå i tilstrekkelig omfang. Dersom 20 pst. har blitt tilbakeholdt ett år, legges det på toppen av rammen for påfølgende år.
     
  4. Pakkefinansiering med kjønnsbalanse. Bransjerådet foreslo at tilskuddsordningen til pakkefinansiering hadde krav om minst to av hvert kjønn i nøkkelposisjoner.
     
  5. Utvidet etterhåndsstøtte til filmer med kvinnelig protagonist. For å stimulere til filmer med flere kvinner både foran og bak kamera mente vi det ville være hensiktsmessig å gi anledning til å øke etterhåndsstøtten til filmer der minimum to av fire nøkkelposisjoner var kvinner. Bærende hovedrolle (protagonist) burde i denne sammenheng alltid være én av nøkkelrollene. ESA hadde allerede åpnet for å differensiere etterhåndsstøtten for barnefilm og «kunstnerisk krevende filmer». De aksepterte derved prinsippet om skjevfordeling for å oppnå overordnede politiske målsetninger. Vi forslo også at etterhåndsstøtten ble økt til 85 prosent i en femårig forsøksperiode for langfilmer med kvinnelige protagonister.
     
  6. Etableringsstøtte til kvinnelige film og TV-produsenter. Det var påfallende få kvinnelige eiere av produksjonsselskap.

Ved å endre pengestrømmen, endres aktørenes adferd og dermed strukturene. Bransjen vil respondere kjapt, og større mangfold i historiene og bedre kjønnsrepresentasjon vil blir resultatet.

Dette handler om å slippe alle talentene til og skape historier som viser hvor stor den menneskelige bredden er for både han, hun og hen. Tar du ballen, nå som du er blitt kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffrey?