Frykter for kulturminnenes skjebne

– En god del oppgaver må bortprioriteres. Konsekvensene kan være at viktige kulturminner kan forringes eller gå tapt, og at eiere av kulturminner vil få mindre faglig oppfølging og rådgivning av oss, sier Kirsten Værdal, fylkesdirektør for plan og næring i Trøndelag fylkeskommune.

Hvem skal gjøre jobben?

1. januar 2020 overtar fylkeskommunene som en del av regionreformen en rekke oppgaver innenfor kulturminnevern fra Riksantikvaren, først og fremst førstelinjetjenesten. Fylkeskommunene skal også behandle tilskuddssøknadene som kommer inn i 2020, selv om budsjettansvaret gjelder fra 2021.

Det store spørsmålet ute i fylkeskommunene er nå hvem som skal gjøre jobben med kulturminnevernet fra nyttår.

Her er bakgrunnen for at spørsmålet stilles:

• Riksantikvaren anslo et behov for 21,85 årsverk til oppgaveoverføringen. Klima- og miljødepartementets anslag lag tilsa 22–25 årsverk.

• Fasiten kom i statsbudsjettet for 2020: «I perioden skal det totalt overføres midler tilsvarende ti årsverk, hvorav to i 2020, fire i 2021 og fire i 2022.» Fylkeskommunenes utfordring er at nesten alle oppgavene kommer 1. januar, mens pengene er fordelt over tre år.

• Trøndelag har en særlig stor andel av statens kulturhistoriske eiendommer. Kulturminnevernet har ingen fordelingsnøkler. Derfor fordeles pengene til de ti årsverkene til landets 11 fylker etter folketall. 174.000 kroner er fasiten for Trøndelag i 2020, tilsvarende cirka 0,2 årsverk.

• I høringen i forkant påpekte Klima- og miljødepartementet at «en forutsetning for overføring av nye oppgaver er oppbygging av tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i de nye regionene».

• Statsbudsjettet for 2020: «Både Riksantikvaren og regionane må ha rette verkemiddel, fagkompetanse og kapasitet for å handtere oppgåvene godt.»

Temaet var også oppe under det kulturpolitiske toppmøtet mellom fylkespolitikerne og kulturministeren i november. Da sa Trine Skei Grande (V): – Jeg hører hva dere sier, men dette er ikke mitt ansvar.

Stor bekymring

Trøndelag fylkeskommune hilser nye oppgaver velkommen, og ser fram til å ta et større regionalt ansvar. Samtidig er bekymringen stor for pengemangelen.

– Målet om en mer helhetlig og samordnet kulturminneforvaltning blir vanskelig å oppnå dersom bemanningen ikke svarer til mengden oppgaver, sier Kirsten Værdal.

I Trøndelag pågår det større istandsettings- og utviklingsprosjekt på flere kulturhistoriske bygninger.

– Det betinger at kulturminneforvaltningen er i tett kontinuerlig dialog med utbygger. Dette krever store ressurser, forklarer Værdal.

Må prioritere bort oppgaver

Nå forsøker fylkeskommunen å finansiere flere stillinger. Nylig er det utlyst en fast stilling som arkitekt. I tillegg er det engasjert en jurist for en periode. Han har spesialkompetanse innen kulturminnerett for å bidra til en effektivisering av prosesser, rutiner og løpende saksbehandling.

– Vi er i gang med et omfattende prioriteringsarbeid. Vårt ansvar som arbeidsgiver er å tilpasse oppgaver i forhold til den bemanning vi har, og for å sørge for en balansert mengde oppgaver på den enkelte ansatte. Dette vil innebære at en god del oppgaver må bortprioriteres, forklarer Værdal.

Værdal mener Riksantikvarens beregninger om bemanning på kulturminnefeltet utelater stordriftsfordeler fylkeskommunene ikke har:

– Etter all sannsynlighet medfører det at fylkeskommunene totalt sett vil har behov for mer ressurser, sier Værdal med adresse til det kalkulerte behovet, ikke hva staten faktisk bidrar med.

Flere runder i Stortinget

I oktober stilte Jorid Juliussen Nordmelan (Ap) fra Trøndelag spørsmål til statsråd Ola Elvestuen i Stortinget:

«Mener statsråden at noen av de nye oppgavene fylkeskommunen overtar fra Riksantikvaren bør nedprioriteres, eller hvor mener statsråden at fylkene skal kutte for å kunne følge opp alle oppgavene?»

Hun viste til at Trøndelag skal dekke forvaltningsressurser for statens rundt 200 kulturhistoriske eiendommer, freda fartøy, verdslige middelalderbygg, ruiner utenfor middelalderbyen Trondheim, midderalderkirkesteder og –kirkegårder. Fylkeskommunen har også ansvar for å avgjøre utgraving av arkeologiske kulturminner, skipsfunn og båter.

I november fulgte Arild Grande (Ap) opp, også han fra Trøndelag:

«Er det statsrådens oppfatning at en forskrift som trer i kraft ikke skal følges fra første dag?»

Statsråd Ola Elvestuen står fast på 1. januar 2020 fordi Riksantikvaren i den nye forskriften ikke lenger har myndigheten på området.

Skal få hjelp

Elvestuens statssekretær Sveinung Rotevatn (V) utdyper:

– Fylkeskommunene skal ha ansvar for de fleste enkeltsakene etter kulturminneloven.

Rotevatn understreker at Riksantikvaren skal fortsatt være den overordnete nasjonale kulturminnemyndigheten og ha ansvar for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken.

– Det betyr blant annet at Riksantikvaren fortsatt skal ha ansvar for fredningsvedtak og behandle innsigelser og klager.

I likhet med statsråden understreker Rotevatn at i forbindelse med overgangen skal Riksantikvaren også ha ansvar for en omfattende veiledning og kompetanseutvikling i fylkeskommunene. Riksantikvaren har utarbeidet rundt 40 veiledere til fylkeskommunene.

Løses ulikt

– Hvor ansettes de to første årsverkene og er de rekruttert? Hvilke av de 11 fylkeskommunene skal tilgodeses med de til sammen 10 stillingene på feltet?

– Det er fylkeskommunene som disponerer egne ressurser. Etter det departementet er kjent med har de løst forberedelsene til regionreformen på ulike måter. Når oppgaver blir overført er det ikke nødvendigvis slik at fordelingen av midler samsvarer fullstendig med den enkelte fylkeskommunes behov, svarer Rotevatn.

Rotevatn viser også til at «fylkeskommunene selv har ønsket å få flere oppgaver på kulturminneområdet».

– Jeg håper fylkeskommunene vil bruke denne muligheten til å prioritere kulturminner og se på kulturminneforvaltning som en mulighet til å få en sterkere rolle i samfunnsutviklingen, slik meningen med regionreformen har vært.

Riksantikvaren nedbemanner

Riksantikvaren hadde 160 årsverk i 2015, og har om lag 140 i dag.

– Vi planlegger å være 125 årsverk innen utgangen av 2022, sier direktør Astrid Auran Nesbø i organisasjonsavdelingen hos oss Riksantikvaren.

Riksantikvaren får færre saksbehandlingsoppgaver.

– Men vi skal samtidig styrke direktoratrollen til beste for hele kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren har det overordnete nasjonale ansvaret for kulturminnefeltet, og et faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet, sier Auran Nesbø.