– Et tydelig retningsskifte i norsk politikk

Onsdag la den nye regjeringen frem plattformen for sin politikk. Creo mener det tyder på et klart retningsskifte, men peker på enkelte mangler, også.

Flere deler av kulturlivet har allerede kommet med kommentarer til Hurdalsplattformen. Leder i Forleggerforeningen, Heidi Austlid, mener blant annet at den nye regjeringens plattform er et løft for litteratur og lesing.

Norges største kunstnerorganisasjon, Creo, mener punktet om å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet er det viktigste.

– Allerede nå ser vi et tydelig retningsskifte i norsk politikk, også på de områdene som er viktige for Creos medlemmer, sier Creo-leder Hans Ole Rian.

– Store og viktige reformer varsles allerede i plattformen, og spesielt punktet om at vi igjen har en regjering som har satt seg som mål at en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur vil gi norsk kunst– og kulturliv et etterlengtet løft.

Ap og Sp vil gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent. Det samme løftet ga den rødgrønne regjeringen i sin tid, noe daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) akkurat rakk å innfri i det siste rødgrønne statsbudsjettet før Solberg-regjeringen tok over i 2013.

– Vi klarte det gjennom de åtte årene. Dette er et mål som ikke er tidfestet, så det må ses i sammenheng med andre viktige mål, men vi mener det er viktig å ha mål som vi strekker oss mot, har Ap-leder Jonas Gahr Støre uttalt til NTB.

– Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og både enkeltkunstnere, frie kunstnergrupper og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle for debatt, demokrati, ytringsfrihet og meningsdannelse. For å sikre at disse målene oppnås forutsettes gode rammevilkår og tilstrekkelige midler på budsjettposter til kulturformål. Dette vil et mål om en prosent sikre i betydelig grad, sier Rian.

Trekker frem flere gode løfter

Rian legger vekt på at arbeidslivspolitikk er viktig for Creos medlemmer, spesielt for alle deres selvstendig næringsdrivende medlemmer.

– Mange kunstnere og kulturarbeidere opplever at de ikke får arbeidsoppdrag uten å måtte ta dem i egen næring. I mange av disse situasjonene er dette snakk om «uekte» og påtvungne næringsoppdrag. Hvis man krever å være lønnsmottaker/ansettes risikerer man at oppdraget gis til en annen. Konsekvensen av å være selvstendig næringsdrivende er at man mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Creo er derfor svært glade for at påtroppende regjering vil stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven.

– Dette vil – mener vi – føre til at blant andre de som drar på turne med den kulturelle skolesekken, de som blir engasjert ved teatrene og i NRK og andre medier nå må engasjeres som arbeidstakere og ikke som oppdragstakere. Også i andre bransjer vil dette føre til en endring, med positive konsekvenser for mange av Creos medlemmer. Og legger til:

– Men noen skal og må fremdeles være næringsdrivende. Det er derfor svært bra at regjeringen her melder at de vil utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dette er et område som er svært viktig for Creo, og noe vi har brukt mye tid og krefter på å få forbedret.

De omtaler det også som gledelig at regjeringen ønsker å doble fagforeningsfradraget og at de er godt fornøyde med at regjeringen vil arbeide for at alle barn og unge skal ha mulighet til å få undervisning på kulturskolen.

– Her mener vi at det også må fastsettes en egen forskrift til opplæringsloven, som blant annet regulerer krav til faglig nivå, kapasitet, og nivået for egenbetalingen i kulturskolene.

Creo synes blant annet også det er godt å se at regjeringen vil gi flere lærere i praktiske og estetiske fag tilbud om etter- og vidareutdanning og styrke plassen og andelen til disse fagene i lærarutdanningene.

– Lite klokt

Creo savner også enkelte ting, deriblant påpeker de at det ikke sies noe om kompetansekrav, utover at dette skal være uendret.

– Det mener vi er lite klokt, vi skulle ønske at det også ble varslet at det må innføres kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.

De savner også noe mer på kultureksportområdet, i tillegg de at de skulle ønske at det ble skrevet noe om kultur som næring.

– Vi er forhåpentligvis i siste fase av koronakrisen med de tilhørende restriksjonene og innstramningene. Krisen har vist oss at de delene av kulturlivet som driver for egen regning og risiko, og som hovedsakelig driver uten støtte fra det offentlige, gjerne også faller utenfor det offentliges fokus. Spesielt enkeltpersoner som driver som selvstendig næringsdrivende, men også arrangører, underleverandører og andre i kulturbransjen, har ikke et tilstrekkelig sikkerhetsnett når kriser inntreffer. Skal vi bygge og utvikle en fremtidsrettet og bærekraftig kulturbransje må det offentlige, og spesielt Kulturdepartementet, opparbeide seg innsikt og kompetanse på dette feltet. Det må forskes mer på strukturer og økonomi samt utvikles egne ordninger for bransjen.