Reformen som rammet kulturlivet

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – eller «ABE-reformen» – var navnet på Solberg-regjeringens fanesak i statsbudsjettet for 2015.

Samtlige statlige virksomheter skulle ifølge planen få et kutt i driftsbudsjettene sine på 0,5 prosent årlig, uten at det skulle gå ut over kjerneoppgavene. Resultatet ble det motsatte for kulturlivets aktører på flere områder, viser en rapport som forskningsstiftelsen Fafo la fram denne uka. Det skriver Klassekampen i dag.

– Har slått uheldig ut for mange kunstinstitusjoner

Der kommer det ifølge avisen blant annet frem at åtte av ti ledere og tillitsvalgte ved landets musikk- og scenekunstinstitusjoner mener at ABE-reformen har hatt en negativ eller svært negativ konsekvens for virksomhetenes effektivitet.

Over halvparten av de spurte mener reformen har hemmet det kunstneriske potensialet og handlingsrommet for å gi publikum et godt tilbud.

– Jeg har respekt for at man ønsker å effektivisere offentlig sektor, men denne reformen har slått uheldig ut for mange kunstinstitusjoner. Vi i Det Norske Blåseensemble opplever nå den økonomiske situasjonen som svært vanskelig på grunn av kuttene, sier Thorstein Granly, direktør for Det Norske Blåseensemble i Halden, til Klassekampen.

Granly forteller at kravene til å effektivisere har ført til at ensemblet er blitt underkompensert for pris- og lønnsvekst siden 2015 med til sammen 1,2 millioner kroner.

Uklart svar fra de rødgrønne

Reformen er gjennom flere år blitt kraftig kritisert av de rødgrønne partiene. De kan likevel ikke svare på om reformen blir stanset allerede fra neste budsjettår.

– Vi har programfesta at vi skal avskaffe ABE-kuttene. Om det blir alt i første budsjett, det vil regjeringsforhandlingene avgjøre, skriver Anette Trettebergstuen, Aps kulturpolitiske talsperson, til Klassekampen i en tekstmelding.